Evnen til å avdekke løgner er en forutsetning for et fritt samfunn, skrev Walter Lippmann på 1920-tallet. I en digital offentlig hvor falske nyheter, desinformasjon og konspirasjonsteorier har blitt kjente elementer har den amerikanske journalisten og forfatteren Lippmanns nesten 100 år gamle tekster om propaganda og politisk kommunikasjon blitt høyaktuelle.

Et kunnskapsbasert samfunn må ha mekanismer for å kunne skille mellom det som er sant og det som er falsk. Og et kunnskapsbasert samfunn må ha mekanismer for å få ny og kvalitetssikret kunnskap ut til offentligheten. Begge disse mekanismene er satt under press når fakta og forskningsformidling blir truet av desinformasjon og netthets.

Fundamentet for det liberale samfunnet

Uenighet og diskusjon er selve fundamentet for det liberale samfunnet - og forskning. Ideer og argumenter skal brytes mot hverandre, og forhåpentligvis vil de beste argumentene vinne. Selvsagt vet vi at det ikke alltid er tilfellet, ofte er det penger, flertall eller emosjoner som avgjør hvilke løsninger eller argumenter som går seirende ut av en sak.

Men det John Stuart Mills kalte ideenes markedsplass er svekket i en digital offentlighet der falske nyheter og desinformasjon spres. Tanken bak ideenes markedsplass var at sannheten vil tre frem når ideer brytes mot hverandre i frie og transparente offentlige diskurser.

Oppmerksomhet har blitt et knapphetsgode, noe som gjør det lettere for falsk informasjon å gå under den kritiske radaren vår. Når hvem som helst kan produsere og distribuere informasjon, gjerne informasjon som på urettmessig vis utgir seg for å være fra etablerte institusjoner (som eksempelvis ABCnew.com.co), blir det vanskeligere å oppdage desinformasjon i flommen av informasjon.

Jeg vil nevne to eksempler på hvordan desinformasjon og netthets kan være livsfarlig og forskningsformidling kan være livsviktig.

Når netthets mot forskere blir livsfarlig

Da det i august ble kjent at en internasjonal forskningsgruppe hadde fått finansiering til å forske på ekkokammer og netthets på Twitter, ble forskerne selv utsatt for massiv netthets.

Gruppen av forskere fra Belgia, Italia, Nederland og USA skal undersøke hvordan grupper dannes i kjølevannet av politiske diskusjoner på Twitter, og hvilke utfordringer som kan oppstå når diskusjonene utvikles. Fra ytre-høyre-siden i USA ble forskerne utsatt for personangrep og hets på Twitter over flere dager.

Det er ikke ukjent at forskere som jobber med sensitive tema kan bli utsatt for netthets, noe blant annet norske klimaforskere har fått kjenne på over mange år. Fordi den digital offentligheten i mange land har blitt hardere, har forskerne i amerikanske Data og Society utviklet en egen guide for hvordan forskere kan beskytte seg mot trusler, netthets og hacking.

Netthets blir definert som bruken av nettverksteknologier for å true, henge ut eller angripe andre individ. Det inkluderer adferd som beveger seg på skalaen fra irritasjoner til dødstrusler. Netthets-kampanjer kan variere i omfang, men felles for dem er at de er ment å ødelegge forskerens omdømme, så tvil om forskningen, og forstyrre deres arbeid.

Blant rådene til forskere og universiteter er å ha en proaktiv plan for hvordan man skal forholde seg til netthets mot individuelle forskere og institusjoner, beskytte informasjon fra hacking, ansette personer som er eksperter på cybersikkerhet, innse at netthets er en virkelig og signifikant problem, og ikke noe som kan løses ved å “holde seg unna internett”.

Når forskningsformidling blir livsviktig

Verdens helseorganisasjon (WHO) meldte om en firedobling av meslingsmitte i Europa i 2017, en dramatisk økning fra foregående år. Mer enn 20.000 menneske ble smittet og 35 omkom av meslinger i Europa i 2017, ifølge WHO.

Felles for mange av utbruddene av meslinger, både i Norge og i andre land, er en skepsis til MMR-vaksinen som hvert år redder utallige liv. Feilaktige påstander om MMR-vaksinen har slått rot og skremt foreldre fra å vaksinere barna sine.

Bakgrunnen er en studie fra 1998 utført av Andrew Wakefield og medforfattere, publisert i det medisinske tidsskriftet Lancet. Studien, som baserte seg på data fra 12 barn, hevdet at det var en forbindelse mellom MMR-vaksinen og autisme. Wakefields studie ble senere trukket tilbake og fullstendig diskreditert i Lancet i 2010 fordi dataene viste seg å være manipulerte og forfalskede.

Flere studier avviste funnet, og Wakefield mistet også sin lege-autorisasjon. Det har likevel ikke stoppet den forfalskede studien fra å spre seg, mange år etter at den ble avslørt med manipulerte data. I likhet med virus som sprer seg viralt i menneskeskroppen, har feilinformasjon om vaksinen spredt seg viralt på nett og i sosiale medier. Dette eksempelet viser hvordan spredning av feilinformasjon basert på manipulerte data kan bli et spørsmål om liv eller død for uvaksinerte barn eller voksne.

Vanskeligere å rette opp i feilinformasjon

Desinformasjon om noen temaer, eksempelvis helse- og miljøpspørsmål eller politiske valg, kan ha store konsekvenser. Det gjør at man kan ta feil beslutninger i saker som kan få store konsekvenser for befolkningen.

Forskning viser at det er vanskelig å korrigere feilinformasjon som har satt seg i deler av befolkningen. Jo før forskere, media, myndigheter eller andre korrigerer feilinformasjonen, jo bedre. Og det er også verdt å merke seg at holder ikke å tilbakevise informasjon som feil eller falsk, man må forklare hvorfor og hvordan informasjonen er feil, falsk eller misvisende. Det mentale kartet hos folk må oppdateres.