"Forskere gjør ett eller annet gjennombrudd" kan du støtt og stadig lese i media. Gjerne illustrert med et bilde som dette. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
"Forskere gjør ett eller annet gjennombrudd" kan du støtt og stadig lese i media. Gjerne illustrert med et bilde som dette. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Oppblåste vitenskapelige resultater i media: journalistene eller universitetene sin skyld?

Råd, konklusjoner og slutninger i forskningsrapporter kan bli overdrevet i media, men et forskningsprosjekt har funnet de samme overdrivelsene i pressemeldingene som nyhetssakene ofte bygger på.

Hver dag får forskning.no og andre nettaviser massevis av pressemeldinger fra universiteter og tidsskrifter som for eksempel beskriver et nytt funn i kreftmedisin basert på rotteforsøk, eller at vindrikking kan minske risikoen for astma.

Disse konklusjonene kan noen ganger være overdrevne og misvisende, siden de vitenskapelige resultatene ikke er tydelige nok til at man kan snakke om en årsakssammenheng eller om rotteforsøkene kan overføres til mennesker.

Overdrevne pressemeldinger og nyhetsartikler

Ifølge en ny studie får media og journalistene ofte skylda for disse overdrivelsene, noe som kan føre til misforståelser, dårlig forståelse av vitenskapelig metode, helseråd som ikke nødvendigvis har noe for seg, og kanskje litt folkelig mistenksomhet til hele vitenskapen.

Årsakssammenheng er for eksempel noe som kan være lett å overdrive. Som eksempel bruker artikkelforfatterne en tenkt studie som viser en korrelasjon mellom vindrikking og en sykdom.

Nyheten og pressemeldingen sier kanskje at vindrikking øker sjansen for å få sykdommen, men det er svært vanskelig å påvise en slik sammenheng, skriver forskerne. Man vet for eksempel ikke om sykdommen gjør at folk drikker mer vin, eller om vindrikking påvirker en annen faktor som igjen øker risikoen for sykdommen.

Studien har tatt for seg hvor disse overdrivelsene kommer fra, og om de kunne finne overdrivelsene igjen i pressemeldinger fra universitetene, som nyhetene gjerne bygges på.

Forskerne fant at det var stor sammenheng mellom overdrivelsene i pressemeldingene og nyhetssakene.

Overdrivelser over hele linja

Forskerne så spesielt på helsenyheter, og studien er publisert i British Medical Journal.                          

Forskerne undersøkte de vanligste formene for overdrivelse i media, som er: Årsakssammenhenger basert på korrelasjoner, direkte helseråd i ditt daglige liv fra studien, og resultater fra dyreforsøk som kanskje kan overføres til mennesker.

De tok for seg over 400 helserelaterte pressemeldinger fra 20 universiteter i Storbritannia fra 2011. Pressemeldingene ble så sammenlignet med studiene de var basert på, og 668 nyhetssaker fra medier som BBC, som omtalte de samme studiene.

Pressemeldingene hadde mange overdrivelser. 40 prosent inneholdt overdrevne råd, 33 prosent inneholdt overdrevne årsakssammenhenger, og 36 prosent dro overdrevne linjer mellom dyreforsøk og mennesker.

Når pressemeldingen var overdrevet, var det stor sjanse for at de samme overdrivelsene var i nyhetsartiklene. 58 prosent av nyhetsartiklene hadde de samme rådene, 81 prosent hadde årsakssammenhengene og 86 prosent dro de samme dyreforsøkskonklusjonene.

Sjansene for overdrivelser i medienyhetene var mye mindre da pressemeldingene ikke inneholdt overdrivelser.

Rødvin er et godt eksempel på noe som stadig dukker opp med nye helsefordeler i forskningen, men er det egentlig sånn?(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Rødvin er et godt eksempel på noe som stadig dukker opp med nye helsefordeler i forskningen, men er det egentlig sånn?(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

De vanskelige årsakssammenhengene

Forskerne understreker at de ikke har undersøkt årsakssammenhengen mellom pressemeldinger og nyhetsartikler, de har bare sett på korrelasjoner mellom nyhetsartikler og pressemeldinger.

For eksempel kan journalisten og pressemeldingsforfatterne velge å gjøre de samme overdrivelsene fra den samme studien, siden det kan skape gode nyhetspoeng.

Studien må ikke tolkes som en omfordeling av skylden for overdrivelsene fra journalistene over til kommunikasjonsfolkene på universitetene, skriver forskerne.

De tror at skylden for alle overdrivelsene ligger på konkurranse mellom universitetene, og deres jakt på oppmerksomhet i media, i sammenheng med journalister som har dårligere tid og større arbeidspress enn før.

Dermed kan det bli lett for journalister å presentere saken og hovedpoengene på samme måte som i pressemeldingen, og videreføre overdrivelsene uten å sjekke fakta i saken.

Samtidig tror de at dette problemet er løsbart. Hvis de fleste overdrivelsene først skjer innenfor universitetene, kan det tas grep for å bedre kvaliteten i pressemeldingene. Forskerne tror det vil bli mye vanskeligere å endre journalistenes arbeidskultur.

– Journalister tror at universiteter er nøytrale kilder

Bjørnar Kjensli er redaksjonssjef i forskning.no, og må ta stilling til om redaksjonen skal lage saker med utgangspunkt i pressemeldinger fra universiteter hver dag.

Redaksjonssjef Bjørnar Kjensli i forskning.no (Foto: forskning.no)
Redaksjonssjef Bjørnar Kjensli i forskning.no (Foto: forskning.no)

– Vi er i utgangspunktet kritiske til pressemeldinger, sier Kjensli.

– En pressemelding er skrevet for å selge inn en historie til redaksjonene, og er ikke skrevet av uavhengige aktører. Det er jobben deres å skape oppmerksomhet, så de utnytter de svakhetene som finnes i redaksjonene.

– Dermed er det enda større grunn til å være kritisk.

Sannsynligvis blir flere nyhetssaker med overdrivelser og feilinformasjon publisert i norske nyhetsmedier, som er basert på overdrevne pressemeldinger.

– Journalister kan nok tro at pressemeldinger som kommer fra universiteter har mer tyngde, og er mer objektive og nøytrale enn andre pressemeldinger.

– Det kan også være lett å hoppe på nyhetspoengene i en pressemelding, i stedet for å nøye lese gjennom hele studien og trekke ut sine egne poenger.

Selv om det kan være for tidkrevende å lese hele studien for journalister, synes Kjensli at det er svært viktig at vitenskapsjournalister må minst lese gjennom metodedelen og konklusjonen i en studie, så man får et inntrykk av hva forskeren faktisk har gjort, eller får en uavhengig kilde til å vurdere resultatene.

Referanse:

Petroc Sumner mfl: The association between exaggeration in health related science news and academic press releases: retrospective observational study. BMJ, desember 2014, dx.doi.org/10.1136, sammendrag

Powered by Labrador CMS