Lek, læring og sjokk på Forskningstorget

I forrige uke braket forskningdagene løs over hele landet. Her er noen glimt fra Forskningstorget i Oslo.

Publisert

Oslo-lørdag i sensommersol. Fanene vaier både for marathonløperne og for barna på Forskningstorget.

Universitetsplassen er full av hvite boder. 40 forskningsmiljøer lokker med lego, frukt, vikingskip og vindmøller. Årets tema er vann og hav - tolket ganske vidt og bredt.

 Hos Forsvarets forskningsinstitutt blir flasker, strikk og litt plast til ubåter. Her får du se hvordan energi kan lagres - også i en strikk.

Sissel Forseth fra Forsvarets forskningsinstitutt. (Foto: Nina Kristiansen)
Sissel Forseth fra Forsvarets forskningsinstitutt. (Foto: Nina Kristiansen)

Forsker Sissel Forseth viser hvordan energilagring blir påvirket av forholdet mellom tid, propellblader, antall strikker og antall omdreininger.

Men hva er koblingen mellom strikk og forsvar?

Forseth forsker på batteriteknologi til daglig. Elektrisk kraft er helt avgjørende for dagens militære utrustning, men soldaten kan ikke bære rundt på kilovis av batterier. Energi må lagres smått og smart.

Jan Olav Langseth gir poeng for de raskeste ubåtene. (Foto: Nina Kristiansen)
Jan Olav Langseth gir poeng for de raskeste ubåtene. (Foto: Nina Kristiansen)

Jan Olav Langseth holder styr på resultatlistene i plastflaske/ubåt-forsøkene. Forsøkene i badebassenget har tiltrukket seg mange besøkende.

- FFI er et stort nasjonalt forskningsinstitutt. Vi må gjøre vårt for at barn og ungdom får sans for forskning, særlig realfag og teknologi, sier han.

Også Statoil vil informere og begeistre. Prosessingeniør Truls Haugen viser hvordan det ser ut der nede hvor oljen tas opp.

Truls Haugen demonstrerer egenskapene til olje-reservoarene langt der nede i havet. (Foto: Nina Kristiansen)
Truls Haugen demonstrerer egenskapene til olje-reservoarene langt der nede i havet. (Foto: Nina Kristiansen)

Oljen finnes under 400 meter vann og 1000 meter fjell. Med plastkanner og modeller viser Haugen hvordan tettheten i fjellet virker på hvor fort oljen strømmer.

Praktiske råd om manglende tenner byr Odontologisk fakultet på. Slår du ut ei tann, kan den reddes.

Christine Baumgartner gir enkle, men viktige råd fra tannlegestolen. (Foto: Nina Kristiansen)
Christine Baumgartner gir enkle, men viktige råd fra tannlegestolen. (Foto: Nina Kristiansen)

 

Christine Baumgartner forteller at mange av de som besøker boden, vet ikke at det er håp for utslåtte tenner. Så hun hamrer inn budskapet i enkle punkter. Når tanna blir slått ut i skibakken eller på lekeplassen, skal du:

1. Finne tanna
2. Sette den på plass igjen
3. Finne tannlegen

Den utslåtte tanna har fortsatt levende celler på rotoverflaten, og disse må ikke tørke ut. Om du ikke klarer å sette den på plass igjen, kan du legge den i munnen eller i melk. Er den skitten, kan du rense den med spytt, forteller Christine.

Forskningstorget byr også på mange praktiske øvelser. Malin Cecilie Borgen Mæland på ti år er svært fornøyd med sin vindmølle av pasta.

Malin Cecilie Borgen Mæland tar en pust i bakken. (Foto: Nina Kristiansen)
Malin Cecilie Borgen Mæland tar en pust i bakken. (Foto: Nina Kristiansen)

 

Og midt på plassen går Matilde Huseby og forsøker å lokke Malin og andre til å ta kveldskurs på Forskerfabrikken.

Matilde går i 10. klasse og har tatt alle kursene selv, nå er hun blitt kursassistent og rekrutterer.

Matilde tilbyr kurs i fysikk og kjemi for 4-7. klassinger på Forskerfabrikken. (Foto: Nina Kristiansen)
Matilde tilbyr kurs i fysikk og kjemi for 4-7. klassinger på Forskerfabrikken. (Foto: Nina Kristiansen)

 Hauger med lego er effektiv lokkemat for å dra barna til boden. Når de først er på plass blir de kjent med Realfagsbiblioteket og deres motto: Les, lek, lag, lær og lån.

Dan Michael Heggø er bibliotekar på Realfagsbiblioteket. (Foto: Nina Kristiansen)
Dan Michael Heggø er bibliotekar på Realfagsbiblioteket. (Foto: Nina Kristiansen)

Bibliotekar Dan Michael Heggø har plassert seg blant framtidige lånere. Han kan fortelle at de har legokasse på biblioteket også. Og den er like populær blant studentene som Donald-samlingen.

På neste bod vil de sjokkere. Våre kulturskatter går i oppløsning og vi må gjøre noe nå!

Osebergskipet går i oppløsning. (Foto: Nina Kristiansen)
Osebergskipet går i oppløsning. (Foto: Nina Kristiansen)

Arkeolog Ellen Marie Næss fra Kulturhistorisk museum forklarer: Da Osebergskipet ble konservert i 1904 brukte de de aller beste metodene de hadde. Men de har vist seg å ikke være varige.

For nå, hundre år etter, er mye av treverket blitt til skorpe utenpå og støv inni.

Ellen Marie Næss vil vise folk hvor mye det haster å gjøre noe med vikingskipene. Her får Ingvild Utvik se den sjokkerende nedbrytingen. (Foto: Nina Kristiansen)
Ellen Marie Næss vil vise folk hvor mye det haster å gjøre noe med vikingskipene. Her får Ingvild Utvik se den sjokkerende nedbrytingen. (Foto: Nina Kristiansen)

Næss er med i et nytt forskningsprosjekt som skal finne ut av hvordan de nå skal behandle treverket. Før det er for sent!

 Å ta gamle gjenstander ut av museets trygge omgivelser er ikke bare, bare. Her sprayer Line Cecilie Hobberstad en 400 år gammel treplanke med vann. Treet får ikke tørke ut mens det ligger på torget.

Line Cecilie Hobberstad er arkeolog ved Norsk maritimt museum, tidligere kjent som Sjøfartsmuseet. (Foto: Nina Kristiansen)
Line Cecilie Hobberstad er arkeolog ved Norsk maritimt museum, tidligere kjent som Sjøfartsmuseet. (Foto: Nina Kristiansen)

Planken er en del av et skipsvrak, og Hobberstad forklarer hvordan Norsk maritimt museum rekonstruerer båtene i 3D-modeller og tegninger.

Det finnes nesten 2500 fremmede arter i Norge - og det truer det biologiske mangfoldet.

På Ciens-standen står selveste sjefen for forskningssenteret, Erik Framstad, og viser fram busker og planter som har blitt brakt inn til Norge særlig de siste 150 årene.

Erik Framstad er både sjef på Ciens og forskningssjef på NINA Norsk institutt for naturforskning. Han viser fram planter som truer naturen i Norge til Emma Fish og hennes mor Anne Flom Jacobsen. (Foto: Nina Kristiansen)
Erik Framstad er både sjef på Ciens og forskningssjef på NINA Norsk institutt for naturforskning. Han viser fram planter som truer naturen i Norge til Emma Fish og hennes mor Anne Flom Jacobsen. (Foto: Nina Kristiansen)

Emma Fish - til venstre i bildet - er svært opptatt av gamle planter. Hun er bare 13 år, men har allerede bestemt seg: hun vil bli advokat. Hun vil kjempe for de små frøprodusentene.

- Det er forstemmende at det går an å ta patent på livsformer, mener Emma. - Å ta vare på de gamle frøsortene betyr å ta vare på framtiden.

Forskningsdagene fortsetter over hele Norge fram til 29. september. Du finner programmet her.