Nature-tidsskrifter vil tilby åpen tilgang mot betaling.
Nature-tidsskrifter vil tilby åpen tilgang mot betaling.

Nature vil la forskere publisere med åpen tilgang, men tar seg godt betalt

Nature-tidsskrifter vil ta 100 000 kroner for hver artikkel som skal publiseres med åpen tilgang.

I 2021 trer Plan S i kraft.

Da skal forskning som blir finansiert av Forskningsrådet publiseres i tidsskrifter med åpen tilgang.

Det er forskningsfinansiører i Europa som har gått sammen om planen. Slik skal offentlig finansiert forskning bli tilgjengelig for alle. I dag ligger mye av denne forskningen bak betalingsmurer.

Ikke alle har vært enige i innføringen av Plan S.

Nobelprisvinner og professor i nevrovitenskap, Edvard Moser har tidligere uttrykt at det vil få katastrofale konsekvenser dersom norske forskere ikke får publisere i høyt renommerte abonnementstidsskrifter som Nature og Science.

Plan S har fått tidsskrifter til å se etter løsninger. Nå sier forlaget Springer Nature at de vil tilby åpen publisering i Nature-tidsskrifter fra nyttår, for en klekkelig sum.

9500 euro

Forlaget har kunngjort at de vil tilby åpen publisering i det prestisjetunge tidsskriftet Nature og 32 andre tidsskrifter i Nature-familien som nå hovedsakelig finansieres av abonnementer.

Forskere kan gjøre artiklene sine gratis å lese for en avgift på 9500 euro, rundt 100 000 kroner.

Ifølge Khrono vil denne modellen gi forskere som er finansiert av Plan S-medlemmer mulighet til å publisere i tidsskriftene. Det er så lenge forlaget forplikter seg til å gradvis øke andelen innhold med åpen tilgang og unngå dobbelbetaling.

Springer Nature skal også teste ut en annen løsning for noen av tidsskriftene. Innsenderne betaler en mindre sum for å få artikkelen grundig vurdert, og så en ny sum dersom artikkelen blir antatt. Slik spres kostnadene på flere artikler.

Ingen andre tidsskrifter tar en så høy pris som 100 000 for åpen publisering, opplyses det i en nyhetsartikkel i Nature. Den hittil høyeste avgiften er på cirka 52 000 kroner.

Reagerer på prisen

Flere forskere er kritiske til prisen Springer Nature har satt.

- Avgiften virker utrolig høy, sier Michael Marks som studerer smittsomme sykdommer ved London School of Hygiene & Tropical Medicin til Science.

- Forskere tidlig i karrieren i både høye og lave inntektsmiljøer vil for det meste ikke ha råd til dette.

Peter Suber, direktør for Harvard Office for Scholarly Communication i Cambridge, sier til Nature at «det ville være absurd for enhver finanisør, universitet eller forfatter å betale det».

En talsperson for Springer Nature sier at den høye prisen kommer av at Nature-tidsskrifter vurderer veldig mange studier og at de har mange interne redaktører og presseansvarlige i arbeid.

- Kan skapes et uheldig skille

Helene Ingierd er direktør for De nasjonale forskningsetiske komiteene. Hun sier at forskningsetisk så er åpen tilgang og åpenhet i forskning generelt et viktig hensyn.

- Vi må legge til rette for at kunnskap gjøres tilgjengelig for flere, så det er bra, sier Ingierd til forskning.no.

Samtidig må målet om åpenhet i forskning balanseres opp mot andre forskningsetiske hensyn, sier direktøren. Hun påpeker at mange ikke vil ha råd til å betale prisen Nature-tidsskriftene har satt.

- En ting er åpen tilgang, men vi er også opptatt av rettferdig tilgang. Med en sånn pris så kan man utelukke åpen publisering for ganske mange forskere. Det gjør at det kan skapes et skille i forskningen som kan være uheldig.

- Forlagene er i ferd med å snu sin forretningsmodell

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, har tidligere skrevet i Khrono at åpen publisering må være målet. Men han har har stilt spørsmål ved tempoet i omleggingen og hvordan det skal gjøres.

På spørsmål om hvordan han reagerer på nyheten fra Nature-gruppen, sier han at det viser en av svakhetene med Plan S-arbeidet.

- Forlagene er i ferd med å snu sin forretningsmodell, og jeg ser ærlig talt ikke helt konsekvensene. Det er begrenset hva vi kan gjøre med dette som enkeltforsker eller enkeltinstitusjon. Det blir interessant å høre hva Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet tenker.

Han utdyper:

- De arbeider for en ny forretningsmodell som sikrer forlagene inntektene de mener de trenger. Jeg ser ikke hvordan Plan S har inngrep med forlagene som sikrer at dette ikke blir dyrere for sektoren enn det er i dag.

Gledelig, men hvor mye er tittelen verdt?

Kenneth Ruud, prorektor for forskning og utvikling ved UiT - Norges arktiske universitet, synes for så vidt det er er gledelig at Nature-tidsskriftene går inn for en open access-modell.

Kenneth Ruud, prorektor ved UiT- Norges arktiske universitet, er i tvil om publisering i Nature-tidsskrifter er verdt prisen.
Kenneth Ruud, prorektor ved UiT- Norges arktiske universitet, er i tvil om publisering i Nature-tidsskrifter er verdt prisen.

- Det som også er interessant med prisen de presenterer, er at vi som forskersamfunn også spørre oss, hvor mye er tittelen på tidsskriftet egentlig verdt?

Han sier at enkelte i forskersamfunnet mener vi trenger slike tidsskrifter for å være trygg på at forskningen har blitt vurdert av de beste eksperter og dermed er av høyest kvalitet.

- Men jeg har vondt for å se at vi skal være nødt til å betale en så høy pris for dette arbeidet og at det gir en merverdi som kan godtgjøre en slik pris, sier Ruud.

Han mener også at vi må jobbe med hvordan forskere evalueres.

- I den grad det fortsatt er noen som ser på publiseringskanal, så viser disse prisene at vi ikke kan ha det enorme fokuset på enkeltkanaler som kanskje ikke engang er tilgjengelig for noen forskere.

Han peker på at forskere i noen land ikke har infrastrukturen som trengs for å publisere i topp-tidsskriftene, eller omkostningen blir for høye.

- Dermed vil du kanskje ikke bli vurdert for en jobb selv om du egentlig er mer enn faglig kvalifisert.

Hvem skal betale?

Hvem skal eventuelt ta kostnaden for å publisere åpent i Nature? Kenneth Ruud svarer.

- Den dialogen vi har med Forskningsrådet nå, er at vi ønsker å komme fram til en modell hvor publiseringskostnader knyttet til Forskningsråds-prosjekter, dekkes gjennom indirekte kostnader.

- Tanken er at kostnadene til publisering skal inngå når man får støtte fra Forskningsrådet?

- Det er det Forskingsrådet legger opp til, det ligger i og for seg også i Plan S at de som forskningsfinansiør også skal dekke utgiftene knyttet til formidling og publisering.

- Så da vil det ikke bli slik at bare de største institusjonene har råd til å publisere i de dyre tidsskriftene?

- Når kostnadene blir så store for en enkelt artikkel og du er en liten institusjon, så blir det plutselig veldig avgjørende om publiseringen skjer i et tidsskrift hvor prisen er på et mer gjennomsnittlig nivå, eller om enkeltartikler, eller bøker, har kostnader som ligger langt over det som dekkes av de indirekte kostnadene.

- Da vil kanskje ikke de mindre institusjonene ha råd til det?

- Ja. Det er noen utfordringer her. Jeg jeg tror vi fortsatt må se hvordan deler av dette skal løses, hvis vi mener at det å publisere i Nature er så viktig at det er verdt så mye penger. Jeg er vel litt i tvil om det faktisk er verdt det.

Powered by Labrador CMS