Rørosmeieriet har mottatt Skattefunn-midler siden 2013. Bildet viser økologisk tjukkmelk med bringebærtopp under en presentasjon av lokalmat på menyen i Oslo. Det første året brukte meieriet konsulent til å hjelpe dem med å skrive søknaden. (Foto: NTB/Scanpix)
Rørosmeieriet har mottatt Skattefunn-midler siden 2013. Bildet viser økologisk tjukkmelk med bringebærtopp under en presentasjon av lokalmat på menyen i Oslo. Det første året brukte meieriet konsulent til å hjelpe dem med å skrive søknaden. (Foto: NTB/Scanpix)

Proffe hjelpere tar millionhonorar av forskningsmidler: - Skattefunn-ordning kan resultere i tannløs forskning

Norske bedrifter kan få millioner til drive forskning og utvikling. Men søknadskonsulenter tar ofte en femdel av inntektene. – Systemet innbyr til det, men dette kan gi tannløs forskning, mener professor emeritus Victor Norman ved NHH.

Published

I år kommer flere tusen norske bedrifter til å få til sammen 4,4 milliarder kroner i Skattefunn-kroner. Dette er en støtteordning som skal stimulere til forskning og utvikling i næringslivet (FoU).

Bedrifter med underskudd kan få pengene direkte utbetalt, mens bedrifter som går med overskudd, kan få det som fradrag i skatten.

Fra i fjor er maksimal støtte 10 millioner kroner pr bedrift.

Nylig konkluderte en rapport med at Skattefunn-ordningen bør videreføres.

Kan tjene to millioner pr søknad

Onsdag denne uken meldte Dagens Næringsliv at konsulenter ofte tar 20 prosent av forskningsmidlene dersom Skattefunn-søknaden gir uttelling. (Artikkelen krever innlogging).

Avisen anslår at slike konsulenter kan ha tjent om lag 308 millioner kroner i år av den totale potten.

I noen saker har søknadshjelperne tatt 70 prosent av forskningsstøtten.

Blant 200 bedrifter som har fått godkjent søknad om støtte hittil i år, ble 35 prosent av søknadene skrevet av konsulenter. Det viser en undersøkelse Skatteetaten har gjort.

Øker ikke sjansen for støtte

- Mer byråkratisering øker risikoen for at bedriftene søker om midler til de beste innovasjons-ideene, mener professor emeritus Victor Norman ved NHH.
- Mer byråkratisering øker risikoen for at bedriftene søker om midler til de beste innovasjons-ideene, mener professor emeritus Victor Norman ved NHH.

Forskningsrådets kommunikasjonsdirektør Cathrine Torp synes det er synd at bedriftene ikke er mer klar over hvor lite konsulentbruken hjelper dem, sier hun til Dagens Næringsliv.

– Dette øker ikke sannsynligheten for støtte, sier hun. Sjansen for å få støtte økte med bare to prosentpoeng om bedriften brukte eksterne søknadsskrivere, sammenlignet med om bedriften selv skrev søknaden, ifølge en undersøkelse Forskningsrådet har gjort.

Mange søknadsskrivere lokker med bare å ta betalt hvis oppdragsgiveren får FOU-støtte, såkalt «no cure, no pay».

Helt forståelig

Professor emeritus Victor Norman ved NHH mener bruken av konsulentselskaper både har en positiv og flere negative sider.

– Det er jo ikke rart at sånt skjer! Det overrasker ikke en økonom at markedet tilbyr sine tjenester, når systemet innbyr til det, sier Norman til forskning.no.

Skattefunn-ordningen

Skattefunn er en støtteordning for forskning og utvikling i næringslivet, som blir utbetalt gjennom skattesystemet.

Pengene gis som skattefradrag, eller som direkte utbetaling til selskaper som går med underskudd. Omtrent 70 prosent av bedriftene får pengene utbetalt direkte.

Forskningsrådet vurderer om søknader gir rett til støtte, og sender melding om godkjente søknader til Skatteetaten.

Over åtte av ti søknader er blitt godkjent de siste årene, oppgir Forskningsrådet.

Bedriftene må selv betale mesteparten av forsknings- eller utviklingsprosjektet. De kan få statlig støtte for 18 eller 20 prosent av sine kostnader til prosjektene.

Bedriften sender prosjektregnskap til Skatteetaten, som kontrollerer om bedriftens kostnader er reelle. Så utbetales 18-20 prosent av kostnadene til bedriften eller det gis som skattefradrag.

Skatteetaten har ansvar for å kontrollere om bedriften faktisk har hatt de forsknings- og utviklingsutgiftene som bedriften hevder.

Kilde: Dagens Næringsliv.

Mange gründere og bedriftsledere har ikke kompetanse til å skrive søknader, og heller ikke tid til å gjøre det, påpeker han.

– Gründere er så langt du kan komme fra forskere, som er gode til å søke om penger fordi de gjør det hele tiden. Derfor er det forståelig at bedriftsledere hyrer noen til å gjøre det for seg, sier han.

Rørosmeieriet fikk hjelp til å få utviklingsstøtte

Rørosmeieriet er en av bedriftene som har fått Skattefunn-midler til forskning og utvikling. Meieribestyrer Trond Vilhelm Lund forteller at de fikk litt hjelp av en konsulent den første gangen de skulle søke.

– Vi syntes det var en fordel første gangen. Men vi betalte et fast avtalt beløp i honorar, ikke i prosent av innvilget stønadsbeløp, understreker han til forskning.no.

I tillegg fikk de råd om hvordan de skulle rapportere investeringer inn til skatteetaten, samt fra revisoren.

– Hjelpen vi fikk var redelig og til grei hjelp, sier Lund.

De siste årene har bedriften selv fylt inn søknadene.

Støtten har kommet godt med, sier Lund. Meieriet produserer ulike økologiske meieriprodukter.

– Investeringene har gått til utvikling av nye, syrnede produkter og vi har ennå mye ugjort når det gjelder å utvikle ulike produkter av bakteriekulturer, lover han.

Kan gi dårlig forskning

Men Victor Norman liker ikke kommersialiseringen som konsulentbransjen representerer.

– Innholdet i søknadene kan bli veldig glatt og kommersielt, fordi konsulentene vet hvilke søknader som blir innvilget, sier han.

Formålet med Skattefunn-ordningen er å drive innovasjon. Et virkelig godt forskningsprosjekt innebærer også en stor risiko for at man ikke kommer noen vei, mener han.

Men Norman er redd vi går glipp av de beste ideene på grunn av byråkratiseringen.

– Når søknadsskriverne ved hva mottakeren legger vekt på, så kan forskningsprosjektene bedriftene får penger til, bli tannløs, mener han.

Han mener derfor at man er på ville veier, jo mer byråkratisert prosessen rundt søknadsprosessene blir. Og han legger ikke skjul på at det samme problemet gjelder i akademia.

– Noen forskere er vel så flinke til å søke om penger som å forske. Og omvendt, legger han til.