Saken er oppdatert kl. 13:55:

– Resultatene våre viser at skattefunn bidrar til økte investeringer i forskning og utvikling, som i sin tur gir økt nyskapning. Det betyr økt produktivitet og mer vekst, sier sjeføkonom Andreas Benedictow i Samfunnsøkonomisk analyse, som har stått bak evalueringen, til NTB.

Skattefunn-ordningen gir bedrifter mulighet til å trekke av utgifter til forskning og utvikling på skatten. Finansminister Siv Jensen (Frp) sier hun nå vil gå gjennom rapporten og be om innspill fra relevante aktører.

– Samlet sett vil dette gi oss et godt grunnlag for det videre arbeidet med skattefunn, sier Jensen.

Misbruk

Skattefunn-ordningen kom i søkelyset tidligere i år da skatteetaten gjennomførte en kontroll av rundt 200 selskaper. Da ble det avdekket feil og misbruk i halvparten av sakene.

Også i en evaluering i 2008 ble det vist til flere indikasjoner på at ordningen ble misbrukt, blant annet gjennom å blåse opp antall timer som var brukt på forskning og utvikling i selskapene.

Ifølge Benedictow er det imidlertid vanskelig å slå fast hvor stort misbruket er.

– I drøyt ti prosent av sakene er det mistanke om juks. Men vår vurdering er at misbruket ikke er av et slikt omfang at det endrer vår anbefaling, sier han.

Glede i NHO

NHO er svært tilfreds med den klare anbefalingen om å videreføre ordningen.

– Skattefunn er en meget populær ordning blant NHOs medlemsbedrifter, sier viseadministrerende direktør Ole Erik Almlid.

– Ordningen har bidratt til å fremme bedriftenes forskning og utvikling fordi den er forholdsvis ubyråkratisk og lett å forholde seg til, slår han fast.

Også NHO mener at muligheten for misbruk må begrenses mest mulig.

– Ingen bedrifter er tjent med at ordningen misbrukes. Men det bør drøftes nærmere om noe av det som er blitt kategorisert som misbruk, snarere er feilbruk som følge av slurv og dårlig regnskapsførsel, sier Almlid.

Tre tiltak

Benedictow mener tre tiltak kan bidra til å minske graden av juks og styrke ordningens legitimitet.

– Kontrollvirksomheten bør økes, sier han og viser til erfaringer fra Frankrike, der økte utgifter til kontroll viste seg å være lønnsomme.

Der juks avdekkes, bør dette få konsekvenser som tilleggsskatt og bøter.

– Man kan også utelukke selskaper som har misbrukt ordningen, i tre år. Dette kan eventuelt også gjelde selskapets revisorer som har sett gjennom fingrene med jukset, sier Benedictow.

I tillegg bør ordningen begrenses til foretak som har sin hovedvirksomhet i Norge.

– Da blir det lettere å følge opp og overvåke hvordan midlene brukes, anbefaler Benedictow.