Agnete Fredriksen etablerte firmaet Vaccibody sammen med sine veiledere i 2007. Nå tester firmaet ut kreftvaksiner klinisk på pasienter i Tyskland. (Foto: Ingvar Næss/Vaccibody)
Agnete Fredriksen etablerte firmaet Vaccibody sammen med sine veiledere i 2007. Nå tester firmaet ut kreftvaksiner klinisk på pasienter i Tyskland. (Foto: Ingvar Næss/Vaccibody)

Finansiering av forskning:
Kreftvaksiner på vei ut av «dødens dal»

Unge bedrifter som forsker frem nye, livreddende medisiner er sårbare for å gå dukken før medisinen kan lanseres. Et norsk selskap er et av få som har overlevd frem til klinisk utprøving av nye kreftvaksiner.

Published

Agnete Fredriksen tok en doktorgrad i immunologi ved Rikshospitalet i 2007. Samtidig etablerte hun legemiddelfirmaet Vaccibody sammen med sine veiledere, professorene Bjarne Bogen og Inger Sandlie.

De utvikler en ny type immunterapi for kreftpasienter.

De skreddersydde kreftvaksinene testes nå ut på kreftpasienter i Tyskland. Dette er pasienter som er rammet av enten nyrekreft, føflekkreft, lungekreft, blærekreft eller kreft i hode/hals.

Gir nytt håp til dødsdømte

- Hvorfor testes de ut på pasienter i Tyskland, og ikke i Norge?

Norge er gode på klinisk utprøving innenfor mange felt, understreker hun.

- Men innenfor dette feltet hadde Vaccibody mye å vinne ved å jobbe med folk vi kjente, som kjenner teknologien vår. Myndighetene der har også erfaring med firmaet, teknologien vår og konseptet én vaksine pr pasient, forklarer hun da vi møter henne på Radisson Blu Plaza Hotell i Oslo under en konferanse i regi av Forskningsrådet.

Og som bioteknologiselskap må vi hele tiden bevege oss raskt med minst mulig hindringer, tilføyer hun. Kappløpet om neste generasjons medisiner på feltet, er tøff.

Les om hvordan legemiddelselskaper eksperimenterer på norske pasienter her.

- Vi tester først ut ny, eksperimentell behandling på pasienter hvor annen terapi har feilet. Men hvis bivirkningsprofilen og effekten er bra, så drar man det typisk inn tidligere i behandlingen etter hvert, sier gründeren.

Det vil si at de kanskje kan tilby dette som første behandlingsalternativ i fremtiden.

En av svært få som kan lykkes

De fleste norske legemiddel-gründere går dukken noen få år etter oppstartsfasen.

- Av de relativt mange biotec-selskapene i Norge med en serie av mulige nye medisiner, er nok Vaccibody ett av dem med best sjanse til å lykkes med sine kreftvaksiner. Det store flertallet av dem lykkes jo ikke, sier Håvard Selby Ebbestad, direktør i Fürst Medisinsk Laboratorium.

De siste 20-30 årene har bare et par norske, nystartede farmasiselskaper, som Algeta og Photocure, lyktes, ifølge Ebbestad, som også er styreleder i Norsk Farmasøytisk Selskap.

Lønnsom investering

Forskningsrådet støtter bedrifter med penger til forskning som kan gi verdiskaping og arbeidsplasser. Forskning viser at dette er samfunns- og bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Både Forskningsrådet og Innovasjon Norge deler ut penger til forskningsbasert innovasjon i bedrifter som søker. Bedriftene må selv bidra med mellom 50 og 80 prosent av kostnadene til forskning og utvikling.

Likevel går mange nystartede bedrifter dukken før de får idéen ut i livet og prosjektet begynner å tjene penger.

Koster mye penger å redde liv

Vaccibody er en av bedriftene som har klart å overleve den vanskelige startfasen.

- Såkalte biotek-firmaer som forsker frem nye medisiner, er i en særstilling. Det tar lang tid å forske frem medisiner, samtidig som det generelt er vanskeligere å hente store penger privat i Norge og Europa enn i USA, sa gründer Agnete Fredriksen på konferansen Forskning for verdiskaping nylig.

Det norske bioteknologiselskapet startet opp i 2007, og har nå 21 ansatte og er verdt 2,2 milliarder kroner. De holder til i Oslo Research Park på Gaustad i Oslo.

- Det hadde ikke gått uten statlige forskningstilskudd, sa Fredriksen som la ned mye arbeidsinnsats særlig i oppstarten.

- Jeg tror ikke jeg kan telle så mange normalarbeidsdager, innrømmer hun.

Men jobben har også vært som en hobby, og aldri repeterende eller kjedelig. Og så har hun hentet energi ved å ta pauser med familien innimellom, tilføyer hun.

I startfasen gikk mesteparten av hennes arbeidstid med til å søke om støtte til videre forskning fra det offentlige, som kunne utløse investeringer fra private investorer.

Dødens dal

Generelt er problemet i Norge at det er få investorer som har nok penger til å holde på med forskning lenge nok til at et legemiddel blir ferdig til å tas til markedet. Dette tar ofte syv til ti år.

De starter opp med norske investorpenger som tar slutt før legemidlet er ferdig utviklet. Denne glippen i tidsintervallet kalles gjerne «dødens dal», forteller Håvard Selby Ebbestad, direktør i Fürst Medisinsk Laboratorium.

Det er der offentlige tilskudd kan være avgjørende, mener han. Men det hjelper lite hvis bedriftene ikke får påfyll. Langsiktighet er viktig for å sikre kontinuitet.

- Det er avgjørende å få ny forsyning av offentlige forskningsmidler for å få private investorer på banen, sier Agnete Fredriksen.

Private investorer nøler med å investere, så lenge et selskap ikke får offentlig støtte.

En ny form for immunterapi

Forskning.no har tidligere skrevet denne saken om hvordan immunterapi mot kreft virker.

- Hva skiller denne medisinen fra annen immunterapi som brukes i dag?

Hvis vanlig immunterapi skal få kroppens eget immunapparat til å gå til angrep på kreften ut fra svulstens genetiske oppbygging, må pasienten allerede ha laget de riktige immuncellene, forklarer gründeren.

Kreftvaksinene Vaccibody utvikler, er tilpasset hver pasients egne mutasjoner i kreftcellene.

- Vi går vi enda mer spesifikt til verks, sier Agnete Fredriksen.

Dermed blir medisinen skreddersydd til hver enkelt pasient, ved at de tar utgangspunkt i pasientens variant av svulsten for å aktivere eller lage de riktige immuncellene.

Føflekkreft, lungekreft, blærekreft, nyrekreft

- Vi begynner med de krefttypene der vi tror vaksinen har størst sjanse. Det vil si mot føflekkreft, lungekreft, blærekreft, nyrekreft og kreft i hode/hals, som begynner i slimhinnene i munnen og svelget, sier Fredriksen.

Dette er kreftformer hvor annen immunterapi, såkalte sjekkpunkthemmere, er blitt godtkjent som standardbehandling.

- Vi vil gjerne kombinere dette med vår behandling for å få best mulig effekt, sier hun.

Vaksinen injiseres med et lite håndholdt apparat som er nålefritt og tilnærmet smertefritt. Det presser vaksinen inn i muskelen ved hjelp av høyt trykk uten nål.

Håper på høy verdiskaping

Vaccibody har fått 54 millioner i ulike forskningsmidler fra Forskningsrådet siden starten, hovedsakelig fra BIA – Brukerstyrt innovasjonsarena og Skattefunn.

BIA-midler finansierer prosjekter som skal gi høy verdiskaping, både for bedriftene som får støtte og samfunnet. BIA-programmet er et av Forskningsrådets største forskningsprogram med ca 650 millioner kroner årlig.

Det ble etablert fordi den nasjonale forskningsinnsatsen var for liten. Hensikten er at næringslivet skal realisere verdiskapingspotensialet i forskningsbasert innovasjon.

Karakteristisk for bedriftene som får tildelt midler, er at de har evne, vilje og motivasjon til å drive forskningsbasert innovasjon, og har et internasjonalt perspektiv på virksomheten.

Med seg blant private investorer har Vaccibody nå den kjente finansmannen Haudemann-Andersen. I tillegg har de fått et partnerskap med det store legemiddelfirmaet Roche.

For fragmenterte støtteordninger

- Sett fra bedriftenes perspektiv er virkemiddelapparatet for fragmentert, sa seniorrådgiver Sonja Berg i avdeling kompetanse og innovasjon, i NHO på konferansen.

Dette gjør at bedrifter som er i målgruppen bruker uforholdsmessig mye ressurser på å orientere seg eller at de lar være å søke om midler. Det kan bety tapt konkurransekraft og mindre jobb- og verdiskaping.

Dessuten er støtten fra det offentlige for fragmentert, mener hun.

Forskningsrådet og Innovasjon Norge mottar penger fra ulike departementer. Dette kan gi manglende helhetlig styring på tvers av departementene.

- Når bevilgningsregimet er så fragmentert, kan det gi mangel på helhetlig styring og overlapp, sier Berg.