Fri prosjektstøtte (FRIPRO) i Forskningsrådet er det mest populære stedet norske forskere kan tenke seg å få penger fra. Men dette er bare for eliten. Blant dem som har våget å søke FRIPRO-midler, har 90 prosent fått avslag. (Foto: Jens Sølvberg / Samfoto)
Kommentar: Mer penger til fri forskning for de aller beste
Med 100 millioner kroner ekstra på statsbudsjettet blir det litt mindre vanskelig for kremen av norske forskere å få penger til egne ideer.
Fri prosjektstøtte (FRIPRO) kan deles ut til forskere i alle fag.
Ofte gis støtten til forskning som kan få merkelappen grunnforskning. Det er altså ikke noe krav at denne forskningen skal ha umiddelbar nytteverdi.
Konkurransen om FRIPRO-pengene er hard. Tre ekspertpaneler med ansvar for hver sine fagområder gir søknadene karakterer fra 1 til 7. Kun forskere som har spesielt gode prosjekter og svært godt skrevne søknader har mulighet til å nå opp.
Innvilgelsesprosenten har ligget mellom 5 prosent og 15 prosent.
Fri prosjektstøtte (FRIPRO) kalles pengene Forskningsrådet har å dele ut til forskere som ønsker å holde på med sitt eget lille eller mellomstore forskningsprosjekt, uavhengig av alle forskningsprogrammer.
Knapt noe har vært vanskeligere for norske forskere å få.
Nå plusser nok et statsbudsjett på FRIPRO, denne gangen med 100 millioner ekstra i potten. Det er på høy tid at disse pengene kommer.
10 prosent sjanse for å lykkes
FRIPRO er i realiteten det eneste stedet mange norske forskere har kunnet hente penger til sine egne ideer. Det gjelder ikke minst humanister og naturvitere.
Men sjansen for å lykkes med en søknad har ligget rundt 10 prosent. Noen år har den vært nede i fem prosent.
Med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i spissen er det en blå-blå regjering som nå gir fri forskning et løft. (Foto: Thomas Haugersveen/Kunnskapsdepartementet)
Til tross for at det hver sommer har kommet rundt tusen søknader til Forskningsrådet om «frie» forskningspenger, har ikke forskningsbyråkrater og forskningspolitikere akkuat vist den store entusiasmen for denne typen forskningen.
Nå later noe til å ha skjedd.
Når en regjering av Høyre og Fremskrittspartiet vil satse på «fri» forskning, kan det selvfølgelig ha med ideologi å gjøre. Kanskje er det kontrasten til den «styrte» forskningen og den politiske venstresidens antatte hang til å ville styre mer i samfunnet, som gjør at kunnskapsministeren lar forskerne få bestemme litt mer selv. Torbjørn Røe Isaksen (H) er en ideologisk interessert politiker med sans for motsetninger som dette.
En annen og antakelig bedre forklaring, er at den frie forskningen har vært så sulteforet i Norge gjennom mange år, at noe bare må gjøres. Det kan rett og slett ha blitt klart for byråkrater og politikere at en for liten del av norsk forskning slipper unna tømmene de styres med gjennom store og små forskningsprogrammer.
Åtte av ti fant noe uventet
Blant FRIPRO-forskerne de siste årene finner du for eksempel historikeren som tilfeldigvis kom over noe helt spesielt hun gjerne ville bruke noen år til å finne ut mer om.
Nesten 80 prosent av dem som har fått FRIPRO-midler, rapporterer at de fant noe uventet som de mener er viktig for forskningsfeltet sitt.
Det minner om forskning slik vi gjerne tenker oss at forskere holdt på i gamle dager, for seg selv på et skriveloft eller ute i naturen. Blant humanister og naturvitere er det fortsatt mange som jobber sånn i jakten på ny kunnskap.
Annonse
Styrt vs. fri
Du skal ikke ha vært lenge ute blant norske forskere før du hører klagene om hvor lite av forskningspengene som deles ut til deres egne forskningsideer, uavhengig av forskningsprogrammer. Mens den «styrte» forskningen har fått 90 prosent av kronene fra Forskningsrådet, så har den «frie» forskningen måttet nøye seg med ti prosent av kronene. I grove tall.
Under ti prosent av FRIPRO-søkerne har altså pleid å få penger til prosjektet sitt.
Bak søknadene ligger det mye arbeid og store forhåpninger. Frustrasjonen over avslagene som kommer i retur til de aller fleste, er like stor.
Økte til 15 prosent i år
I år er Forskningsrådets budsjett på 8,5 milliarder kroner og FRIPRO disponerer rundt en tidel av dette.
Med mer penger i potten, så økte innvilgelsesprosenten hos FRIPRO i år til 15 prosent. 159 nye forskningsprosjekter kan dele på kronene.
Likevel er det fortsatt bare forskere med spesielt gode prosjekter og som i tillegg har vært spesielt gode til å skrive søknader, som kan gjøre seg håp om å få disse pengene.
Forskerne bak nesten 900 avslåtte søknader måtte ved siste tildeling se langt etter penger de gjerne skulle hatt.
Eliteforskning
Det er bare de beste forskerne som i det hele tatt våger å søke om FRIPRO-penger, viste en evaluering av ordningen for tre år siden. Og det er altså kun de beste ti prosentene blant disse igjen som tidligere år har fått penger til forskningen sin.
Har du fått dine egne FRIPRO-midler fra Norges forskningsråd, gir det deg klart høyere status som forsker. Det er et kvalitetsstempel på forskningen din.
Annonse
Samtidig er FRIPRO-midlene ekstra viktige for forskere på enkelte små fagområder som knapt har andre steder å hente penger til egne forskningsprosjekter.
Doblet på fem år
Da hele Norges forskningsråd ble evaluert for tre år siden, var rådet om å bruke mer penger på FRIPRO et av de klareste som ble gitt.
Når Forskningsrådet, Kunnskapsdepartementet og universitetene nå altså er blitt enige om at det bør legges enda 100 millioner kroner mer i FRIPRO-potten neste år, så er økningen organisert som et spleiselag. Regjeringen spytter i 50 millioner, mot at universitetene hiver like mye i potten.
Med den siste budsjettøkningen er det i løpet av fem år blitt nesten dobbelt så mye penger til denne forskningen. Det nærmer seg en milliard i året.
Likevel har Forskningsrådet ennå lite penger å dele ut til fri forskning, i forhold til hva norske forskere gjerne skulle hatt.
