Forskningsrådet: Nytt styre advarer mot å kutte mer i forskningsstøtte

Regjeringen fikk kraftig kritikk da styret i Forskningsrådet ble kastet i mai.

Til forskning.no uttalte NMBU-rektor Curt Rice og UiO-rektor Svein Stølen bekymring om konsekvensene det kunne få.

• Les mer om bakgrunnen: Regjeringen kaster styret i Forskningsrådet – henter inn Kristin Halvorsen

– Rammer grunnleggende forskning

– Hvis statsråden med dette mener at det skal tildeles mindre penger, så er det krise. Vi kommer til å slite med å rekruttere de beste, sa Rice.

– Dette rammer grunnleggende forskning. Dette handler om en tiåring med en kreftdiagnose som skal leve eller dø. Det handler om nytt næringsliv, sa Stølen.

Nå advarer den nye styrelederen Kristin Halvorsen mot lavere kutt. Det skriver Forskningsrådet på sine nettsider.

Styret har siden mai jobbet med kutt som skal gi en innsparing på to milliarder kroner på sikt. Nå går Halvorsen ut og advarer mot flere tiltak.

Multimilliard-underskudd

Aftenposten omtalte saken først. De skriver at norsk forskning manglet 4,1 milliarder kroner før det nye styret satte seg ned. Nå gjenstår 1,7 milliarder.

Halvorsen sier til Aftenposten at pengene mangler fordi den forrige regjeringen gjorde flere kutt i budsjettene, men samtidig ba Forskningsrådet holde dampen oppe.

De gjenstående 1,7 milliardene er vanskelig å finne.

– Hvis vi skal kutte nok til å dekke opp for disse 1,7 milliardene også, vil omfanget være så stort at det vil ha alvorlig effekt for forskningen i flere år. Da snakker vi om reelle kutt i forskning over tid, sier Halvorsen til Aftenposten.

Allerede konsekvenser

I en uttalelse på Forskningsrådets nettsider sier styrelederen at grepene som allerede er vedtatt, vil få store konsekvenser for norsk forskning.

Det blir 20 prosent mindre penger i mange tildelinger til forskning i år. Og FRIPRO-tildelingen for 2023 utgår.

– Dersom ikke dagens fleksibilitet kan videreføres, vil det bety at det må kuttes i et betydelig omfang i allerede pågående forskningsprosjekter, sier Halvorsen.

– Det vil bety uferdige forskningsprosjekter, oppsigelser av ansatte i forskningsmiljøene og trolig rettssaker om mulig kontraktsbrudd, sier hun videre.

Overbevilgninger, omdisponeringer og engangskutt

Styret peker på tre årsaker til underskuddet:

• Overbevilgninger fra tidligere styre – 1,8 milliarder kroner

• Omdisponeringer av avsetninger i 2020 og 2022 – 600 millioner kroner

• Engangskutt i budsjettårene 2017–2021 – 1,7 milliarder kroner

Avsetning betyr å sette av midler til dekning av en fremtidig utgift som i mange tilfeller ikke er nøyaktig beløpsmessig bestemt.

Kan bli nødt til å kutte i pågående prosjekter

Hvis det skal kuttes ytterligere 1,7 milliarder, kan tiltakene være:

• Ikke lyse ut FRIPRO (Fri prosjektstøtte) i ytterligere to år

• Gjennomføre kutt i allerede pågående prosjekter

• Redusere alle utlysninger med bidrag fra negative poster med i størrelsesorden 20 prosent i både 2023 og 2024

• Eller kombinasjoner av tiltakene nevnt over