Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm og rektor Dag Rune Olsen kan ikke hemmeligholde varsler med navn på personer som er anklaget for seksuell trakassering, konkluderer Felles klagenemnd. (Foto: Silje Katrine Robinson / På Høyden)
Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm og rektor Dag Rune Olsen kan ikke hemmeligholde varsler med navn på personer som er anklaget for seksuell trakassering, konkluderer Felles klagenemnd. (Foto: Silje Katrine Robinson / På Høyden)

Får ikke hemmeligholde dokument om seksuell trakassering

Universitetet i Bergen må gi innsyn i saker som gjelder seksuell trakassering, slik at allmenheten kan kontrollere hvordan universitetet følger dem opp.

Published

Det er pålegget fra Felles klagenemnd i Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan.

På Høyden ba i desember 2017 om innsyn i saker der UiB hadde gitt ordensstraff de ti siste årene, samt andre saker om seksuell trakassering. Universitetet ga da bare delvis innsyn i én sak, der identiteten til den ansatte var sladdet. Denne saken har allerede vært omtalt, både i Bergens Tidende og På Høyden.

I samarbeid med På Høyden

Artikkelen er utgitt av Universitetet i Bergens uavhengige avis, På Høyden.

Kan ikke hemmeligholdes

I de andre sakene nektet UiB å gi innsyn, og viste til at dokumentene var organinterne. Universitetet mente også at saker om ordensstraff måtte avslås på grunn av taushetsplikt, og at slike dokumenter uansett skulle slettes etter fem år etter statsansattloven.

På Høyden klagde på hemmeligholdet, som gjør det vanskelig å få oversikt over omfanget av seksuell trakassering, og hvordan dette blir fulgt opp av universitetsledelsen.

Etter en grundig vurdering har Felles klagenemnd kommet til at nesten all informasjonen UiB holdt tilbake, skal være offentlig. Klagenemnden gjør unntak for identiteten til varslerne, og enkelte personopplysninger om de ansatte det blir klagd på.

Men navnene deres og opplysninger om hva de er anklaget for, er offentlige, konkluderer klagenemnden. Klagenemnda, som er klageorgan for innsynssaker i kunnskapssektoren, måtte purre UiB flere ganger før de fikk overlevert dokumentene i usladdet form.

Fikk bred omtale

Klagenemnda har gitt innsyn i en sak om ordensstraff, og tre varslingssaker, som alle helt eller delvis inneholder seksuell trakassering.

For saken om ordensstraff mente UiB at den ansatte måtte vernes av helsemessige grunner, men klagenemnda viser til at det er presseetikken som skal ivareta slike hensyn, ikke den enkelte institusjon. Saken har vært omtalt av både Bergens Tidende, VG, Aftenposten og På Høyden, uten at navnet på den ansatte har blitt offentliggjort. Han ble ilagt en skriftlig irettesettelse.

Når det gjelder de tre varslene avviser Klagenemnda at varsel kan unntas som organinterne dokumenter, slik UiB har hevdet. Dette skriver nemnda om en sak der flere kvinner har varslet om uakseptabel oppførsel hos en professor:

«Samtlige av de personene som har varslet må derfor anses å ha stilling som part i sak om varsling, uavhengig av om de har hatt et ansettelsesforhold til UiB. Korrespondansen mellom de fornærmede personene og UiB kan derfor ikke anses for å være organintern.»

Må tåle mer

Når det gjelder identiteten til varslerne mener flertallet i nemnda at den må være unntatt offentlighet, mens et medlem mener det er offentlig.

Men de innklagedes identitet må være offentlig, selv om et mindretall her mente at dette kunne unntas.

I ett tilfelle fikk UiB melding om at en UiB-ansatt gjorde seksuelle tilnærmelser til en nattevakt på et hotell i utlandet.

«Opplysningene om professorens seksuelle tilnærmelser mot den hotellansatte er egnet til å beskrive professorens personlige karakter. Flertallet har imidlertid vektlagt at taushetsplikten er snevrere for offentlig ansatte når det gjelder forhold knyttet til utførelse av arbeid for det offentlige. Flertallet viser til at professoren representere UiB på en tjenestereise. Det er viktig med tillit fra allmennheten for en stilling som professor ved en høyere utdanningsinstitusjon.» skriver nemnda.

Derfor konkluderer nemnda med at offentligheten må ha innsyn også i identiteten til professoren, slik at man kan kontrollere hva som har skjedd med personen.

Tilbud om sex og berøring

I et annet varsel skriver tre anonyme kvinner at en mannlig professor har utsatt dem for sexpress, uønskede berøringer, plagsom oppmerksomhet, tilbud om sex og annet.

I et tredje varsel har tre kvinner klaget på en mannlig professor. Klagen gjelder både seksuell trakassering og annen uakseptabel oppførsel, særlig i veilederforhold. Professoren jobber ikke lenger ved UiB.

I de andre varslingssakene er personene det er klagd på fortsatt ansatt i samme stilling. Det fremgår ikke av dokumentene om det er gitt advarsler til de tre.

Artikkelen ble først publisert i På Høyden.