En nylig publisert studie vekker reaksjoner i sosiale medier. Studien er basert på 100 mennesker som har sittet og sett på ulike typer bryster.

Forskerne har målt hvor blikket til hver forsøksperson går, for å kartlegge hvilke deler av brystene folk er mest opptatt av.

Målet? Å finne objektive kjennetegn på tiltrekkende bryster slik at kirurger kan gi bedre brystoperasjoner.

Fikk se store og små pupper

Studien er publisert i tidsskriftet Plastic and Reconstructive Surgery. Forskerne ba 50 menn og 50 kvinner om å se på og vurdere dataanimerte bilder av åtte ulike sett med bryster. Brystene hadde forskjellig størrelse og hadde ulik grad av det som kalles ptose. I pressemeldingen fra tidsskriftet er det oversatt til «sagging», eller nedsynking.

Ved å måle hvor blikket til deltakerne gikk, fikk forskerne en oversikt over hvilke deler av brystene de så på, og hvor lenge de så på dette området.

Resultatet viste at selv om det var noen små forskjeller mellom hvor menn og kvinner rettet blikket, var det i all hovedsak det samme området som fikk størst oppmerksomhet.

Både kvinner og menn så mest og lengst på brystvortene og nedre del av brystene, konkluderer forskerne i studien.

De polske forskerne mener disse målingene er viktige for sitt fagfelt: plastisk kirurgi. Tanken er å ha en standardisert forståelse av hva som er estetisk viktig, slik at de kan kommunisere bedre med pasienten som ønsker operasjonen om hvilket resultat de ønsker, ifølge en artikkel hos det engelske nettstedet Vice.com.

Likevel påpeker forskerne i studien at målingen av blikk ikke nødvendigvis viser hva noen synes er tiltrekkende, bare hva som tiltrekker oppmerksomheten deres.

– Opprettholder og bekrefter myter og gale forestillinger

Lars Grue er sosiolog og forsker ved NOVA, OsloMet. I 2017 skrev han boken Normalitet, hvor han tok for seg flere områder rundt hva det vil si å være normal, deriblant kroppslig. Blant annet gikk han inn i kosmetisk kirurgi.

For å sette seg inn i tema var han innom flere nettsider for å se hvilke bilder kirurger la ut og leste en del av oppslagene de selv publiserte.

– Jeg fikk følelsen av at perfekte og pene bryster for mange av de som jobber med dette, er bryster som ikke har vært borti et diende barn, for å si det litt enkelt. Utviklingen mange kvinner opplever – alderen setter inn, kanskje kommer det til et barn – det gir endringer. De endringene lå ikke i bildet som ble formidlet om hvordan kvinner skal se ut, sier han til forskning.no.

Grue har ikke hatt anledning til å lese nøye gjennom den polske studien, men synes denne typen forskning går over noen moralske grenser.

– Det er med på å opprettholde og bekrefte myter og gale forestillinger. Jeg har nå to små barnebarn, og jeg tenker at er det en ting jeg ønsker å vaksinere dem mot, så er det denne veldig merkelige forestillingen om at kropper ikke endrer seg, at det ideelle er å se ut som du er 17 når du er 30.

– Tidløs og kontekstløs måte å forstå det som er pent

Forskeren påpeker at de bildene av bryster vi ser i dag stort sett er av «uberørte» bryst, altså før for eksempel aldring eller amming.

– Da er det ikke rart at en del danner seg et bilde av hva som er pent, men det er et bilde av noe som er en veldig kort periode av livet.

– Det estetiske resultatet er den 19-årige kvinnens bryst, ikke kvinnen på 38 år som har tre barn. Det blir en veldig tidløs og kontekstløs måte å forstå det som er pent på, mener Grue.

Han understreker likevel at han har respekt for rekonstruktiv brystoperasjon for kvinner som har måttet fjerne ett eller begge bryst på grunn av kreft.

– Jeg har ikke vanskelig for å forstå at en kvinne som sier at hennes følelse av å være kvinne er knyttet til utseende, det handler om identitet. Men identitet trenger ikke å være knyttet til det å se ut som man er 19 når man er 40, sier han.

Referanse:

Pietruski, P. m.fl: Analysis of the Visual Perception of Female Breast Aesthetics and Symmetry: An Eye-Tracking Study. Plastic and Reconstructive Surgery. (2019)