Professor Asta Kristine Håberg har studert tusenvis av hjerner. – Vi finner forskjeller mellom kvinner og menn, men disse er i gjennomsnitt ofte veldig små. Det er derimot store forskjeller mellom kvinner og menn på individnivå, sier hun.
(Foto: Anne Lise Stranden)
Mange er litt for opptatt av forskjellen mellom kvinner og menn, mener hjerneforsker
Det er enklest å studere menn. Derfor blir mye medisinsk forskning gjort på bare ett kjønn. Norsk professor er ikke så bekymret: – Vi er mer lik hverandre enn ulike.
I går skrev forskning.no om at forskere holder kvinner utenfor kliniske studier på Covid-19. Dette til tross for at sykdommen rammer menn og kvinner forskjellig.
Også innenfor nevrovitenskap og psykiatri blir kvinner utelatt. Dette viser en ny studie fra forskere ved University of British Columbia, Vancouver i Canada.
Liisa Galea og hennes kolleger har tatt for seg alle vitenskapelige artikler som er publisert på de to fagfeltene i verdens mest respekterte tidsskrifter over en tiårsperiode.
Studien deres er foreløpig upublisert, men lagt ut som preprint.
Åtte ganger så sannsynlig at menn studeres
Forskerne fant en positiv utvikling i perioden de undersøkte, fra 2009 til 2019. Stadig flere studier inkluderte både kvinner og menn.
Men det var ingen økning i studier som kun omfattet kvinner. Kun 3 prosent av studiene hadde bare med kvinnelige deltakere.
De canadiske forskerne fant ut at det er åtte ganger mer sannsynlig at en studie bare har mannlige deltakere enn at de kun har kvinnelige.
I tillegg fant forskerne at bare 4 prosent av studiene hadde sett spesifikt på kjønnsforskjeller i dataene.
Flere kvinner får depresjon
For flere nevrologiske og psykiatriske lidelser er det kjønnsforskjeller på hvem som blir rammet.
Et eksempel er depresjon. Kvinner har større risiko for denne sykdommen enn menn, påpeker Liisa Galea i en artikkel i New Scientist.
Forskerne er bekymret for at sykdommer hos kvinner kan bli oversett.
Kvinnens unike fysiologi kan blant annet bety et annet behov for behandling, påpeker Galea.
Ulik praksis i tidsskriftene
Redaksjonen i tidsskriftet Nature er oppmerksom på problemet. Nature er ett av tidsskriftene som er undersøkt i den canadiske studien.
Nature har siden i fjor anbefalt forfatterne av artikler om å følge strengere retningslinjer, sånn at de bedre kan vurdere kjønnsforskjeller i sine funn. Dette sier en talsmann for tidsskriftet til New Scientist.
Redaktøren av Journal of Neuroscience, Marina Picciotto, sier at de ikke har tatt et offisielt standpunkt om inkludering av menn og kvinner i studier de publiserer.
Hun begrunner det med at politikken på dette området varierer over hele verden, og at det derfor er vanskelig for dem som et internasjonalt tidsskrift å bestemme dette.
Gjelder medisinsk forskning generelt
Vi spurte Asta Kristine Håberg, professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap på NTNU om hun er overrasket over disse resultatene.
– Nei, vi ser det samme også i annen medisinsk forskning, svarer hun.
Årsaken til at det blir sånn, er at det rett og slett er lettere å studere ett kjønn, mener Håberg.
– Du får mindre variasjon i dataene dine, og da trenger du færre deltakere i en studie.
Enklest å studere menn
Dessuten er det enklest å studere menn.
Det har to årsaker, forteller Håberg.
– Mange har vært opptatt av at kvinnens menstruasjonssyklus kan forstyrre og gjøre forskningsresultatene mindre entydige i en studie. Men jeg tror ikke det er så sannsynlig at dette vil ha stor betydning.
Den andre årsaken er at det vil være svært problematisk om den kvinnelige deltakeren er gravid. Dette gjelder ved en god del forsøk innen nevrovitenskap, forteller Håberg.
– Du må være veldig mye mer forsiktig med hva du kan tillate deg i en forskningssammenheng, sammenliknet med i behandling. Dermed får du ikke inkludere gravide i studier der det skal benyttes radioaktivitet, røntgen eller legemidler skal prøves ut, for eksempel.
Skal du være streng, må du spørre deltakerne om de er gravide eller gi dem en graviditetstest.
– Dette kan oppleves som litt for personlig og kanskje til og med som et overgrep overfor deltakerne, sier Håberg.
Men betyr det egentlig så mye?
Begge disse årsakene kan også være lettvinte unnskyldninger for ikke å undersøke kvinner, mener hun.
– Hvis du skal forstå deg på hele befolkningen, må du vite om det er forskjell mellom kvinner og menn. Da kommer vi til en aktuell diskusjon som foregår nå, nemlig om det egentlig er så store forskjeller mellom kvinner og menn. Og hvilken betydning har eventuelt slike forskjeller?
Forskerne vet at det finnes kjønnsforskjeller i risikoen for å få ulike sykdommer, også hjernesykdommer, forteller Håberg.
– Du har større risiko for å få Alzheimer om du er kvinne og flere menn får Parkinson, men det er ikke så opplagte forklaringer på hvorfor det er sånn.
Vi er mer forskjellige som individer
Håberg mener at mange er litt for opptatt av kjønnsforskjeller.
– Vi finner riktignok forskjeller mellom kvinner og menn, men disse er i gjennomsnitt ofte veldig små. Menn og kvinner er derimot veldig forskjellige på individnivå.
Mye av forskjellene mellom oss handler om hvor store kroppene våre er, sier hun.
– Sammenlikner du en kvinne og en mann som har lik hodestørrelse, ser vi svært små forskjeller i hjernen. Og en mann kan være mer forskjellig fra en annen mann enn han er fra en kvinne, sier Håberg.
Referanse:
Rebecca K. Rechlin m.fl: Harnessing the Power of Sex Differences: What a Difference Ten Years Did Not Make, bioRxiv, The preprint server for biology, juli 2021
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
