«Uniforum har fått innsyn i UiOs behandling og konklusjoner i den såkalte varslingssaken ved Naturhistorisk Museum.  UiO konkluderer med at varsleren har brutt tre paragrafer i straffeloven, at måten det opprinnelige varslet skjedde på var uforsvarlig og at spredning av dokumentene til andre var klart uforsvarlig. I UiOs konklusjoner i saken er det varsleren som er sterkest å bebreide.  UiO har vurdert det slik at direktør Lindheim verken har brutt personopplysningsloven eller arkivloven og at det heller ikke er ulovlig å omtale medarbeidere i egne, interne notater.  UiO mener Lindheim har brutt taushetsplikten ved å oppbevare notatene på denne måten, men dette er forhold som Lindheim selv tidligere har beklaget på det sterkeste.»

Slik kunne Uniforum ha dekket UiOs behandling av den såkalte varslingssaken ved Naturhistorisk museum. Da jeg ble kjent med at Uniforum hadde bedt Felles klagenemd om innsyn i saken, så jeg fram til at saken endelig skulle dekkes på en balansert måte. 

Saken har tidligere fått dekning i Uniforum fordi en anonym varsler har sendt kopier av Lindheims høyst private nedtegnelser, som ikke var ment for noen andres øyne enn hennes egne, både til medier og til enkeltpersoner. Det har ført til en rekke ensidige, negative oppslag mot Lindheim i en situasjon der hun og undertegnede har hatt svært begrensede muligheter til å uttale oss. Saken har også vært til belastning for de ansatte ved Naturhistorisk Museum.

Kan minne om kampanjejournalistikk

I stedet for å faktisk vurdere de ni punktene i UiOs oppsummering i saken med et objektivt blikk og ekte interesse for de vurderingene som er gjort og konklusjonene som er trukket, bruker Uniforum den 12. januar repeat-knappen og bare gjentar tidligere vinkling i saken.  Det er svært skuffende fra nettavisen Uniforum som vel tar mål av seg for å dekke nyheter fra UiO på en troverdig måte og ikke med en lettvinthet som kan minne om kampanjejournalistikk.  Det gjør dessverre Uniforum til langt mindre interessant lesing enn det kunne ha vært.

Her gjengis de ni hovedkonklusjonene fra UiO, slik de er listet opp i rapporten:

• Det er ikke ulovlig å omtale sine medarbeidere på denne måten, i sine egne interne notater.
• Oppbevaringen av notatene var ikke i strid med arkivlova.
• Oppbevaringen av notatene var ikke i strid med personopplysningsloven.
• Notatene inneholder enkelte taushetsbelagte opplysninger.
• Lindheim har brutt taushetsplikten ved å oppbevare de taushetsbelagte opplysningene slik hun gjorde.
• Avdeling for personalstøtte (AP) stiller spørsmål ved relevansen av å nedtegne enkelte av disse opplysningene. At opplysningene var plassert i en hylle som eksplisitt var merket med «viktige samtaler», understreker behovet for større varsomhet.
• Fjerningen og kopieringen av dokumentene rammes av straffelovens §§ 343 og 345. Ettersom opplysningene er underlagt taushetsplikt, har trolig både den som fjernet dokumentene og den som videreformidlet dem, brutt strl. § 209.
• Måten det opprinnelige varselet skjedde på, er etter vårt syn uforsvarlig.
• Også det etterfølgende «varselet», da notatene ifølge NHM ble sendt ut til personer som er omtalt i dokumentene, er klart uforsvarlig.

Forskning.no har gjenpublisert Uniforums artikler om varslersaken på Naturhistorisk museum, etter avtale.