New York for den nysgjerrige

Frihetsgudinnen ønsker velkommen til en reise i moderne vitenskapshistorie. Følg forskning.nos tips til en vitenskapsbasert New York-tur.

Publisert

Vitenskapelig reiseguide

Verden er så full av spennende og benebrytende vitenskapelige oppdagelser. Så full av fantastiske historier om mennesker som lette og lette helt til de fant eller som ved en tilfeldighet plutselig sto med fremskrittet foran seg.

Er du en reisende av den kunnskapstørste typen? I denne artikkelserien gir vi deg tips til små og store avstikkere som kan tilfredsstille hjernen når handleposene er fylt opp – en storbyferie for den nysgjerrige:

London

Paris

New York

Først tar vi Manhattan…

Så tar vi Brooklyn og Queens. Og til slutt Ellis Island.

En reise i universet slik det er akkurat … nå!

Her inne kan du reise gjennom (nesten) hele verdensommet samlet. (Foto: D. Finnin, American Museum of Natural History/Reuters)
Her inne kan du reise gjennom (nesten) hele verdensommet samlet. (Foto: D. Finnin, American Museum of Natural History/Reuters)

I 1935 åpnet det første Hayden-planetariet for å gi publikum «en mer livlig og troverdig anerkjennelse av omfanget av universet og de fantastiske tingene som daglig forekommer i universet». Etter et par oppdateringer på den tekniske fronten, ble planetariet revet og bygget helt på nytt på slutten av 1990-tallet. I 2000 åpnet det på nytt dørene inn til en reise over – og ikke minst gjennom – stjernehimmelen. Stjerneteateret gjenskaper nattehimmelen slik den ser ut fra jorda, basert på millioner av astronomiske observasjoner.

Vi som heier på Pluto kan skule litt fornærmet under besøket. Pluto fikk nemlig ikke være med på gjenåpningen i 2000. Først seks år senere ble Pluto degradert til dvergplanet av et såkalt «ekspertpanel».

Hayden-planetariet hører til i Naturhistorisk museum, som var åsted for filmen Natt på museet. Innescenene er filmet i et studio i Vancouver, men bildene utenfra er fra det faktiske museet ved Central Park.

(Hayden Planetarium, American Museum of Natural History, Central Park West at 79th Street. Åpent hver dag 10–17.45)

Gi duene mat på Nikola Teslas hjørne

Slik minner man en av historiens fremste oppfinnere. Et gatehjørne ved Bryant Park, der Nikola Tesla matet tusenvis av duer. (Foto: Valugi, Creative Commons CC BY-SA 3.0)
Slik minner man en av historiens fremste oppfinnere. Et gatehjørne ved Bryant Park, der Nikola Tesla matet tusenvis av duer. (Foto: Valugi, Creative Commons CC BY-SA 3.0)

Nikola Tesla har blitt kalt «mannen som oppfant det tjuende århundret». Han ble født i det som i dag er Kroatia i 1856 og kom til USA i 1884. Her jobbet han først for Thomas Alva Edison, som han lenge måtte tåle å leve i skyggen av. Tesla er best kjent for sin banebrytende innsats på feltene elektrisitet og magnetisme. Han oppdaget grunnprinsippene for vekselstrømteknikken, og han ble etter sin død gitt æren for å ha funnet opp radioen.

Tesla var full av ideer, men uten pengene til å realisere dem. Istedenfor å hedre ham for en av de 700 oppfinnelsene har New York valgt ut stedet der han omsorgsfullt matet duer de siste triste gjeldstyngede årene av sitt liv. Han skal ha brukt 2000 dollar på å hjelpe en av duene som var skadet i foten og den ene vingen. Tesla døde av hjertesvikt, alene på rom 3327 på New Yorker Hotel i 1943. Tenk på det neste gang bilen som bærer hans navn suser forbi i kollektivfeltet.

(Nikola Tesla Corner, 6th Avenue og 40th Street)
 

Da posten bare var rør

Gjennom disse rørene sender bibliotekarene bokønsker fra newyorkere som er interessert i humaniora og samfunnsvitenskap. (Foto: Allison Meier, Creative Commons CC BY 2.0)
Gjennom disse rørene sender bibliotekarene bokønsker fra newyorkere som er interessert i humaniora og samfunnsvitenskap. (Foto: Allison Meier, Creative Commons CC BY 2.0)

Du synes kanskje e-post er fantastisk? Men det er ingenting sammenlignet med den gode gamle rørposten. For de unge: Rørpost er et system for å sende brev og små pakker i lukkede beholdere som skyves gjennom rør ved hjelp av trykkluft eller suges ved hjelp av vakuum. 

For 100 år siden var hele New York, som flere andre storbyer verden over, vevd sammen i et nett av slike rør. På grunn av befolkningstettheten, og intens lobbying fra leverandørene, brukte New York rørpost helt fram til 1953. Ifølge Wikipedia ble 95 000 brev sendt gjennom rørene hver dag, noe som tilsvarte én tredel av all posten i byen.

Og et sted er det fortsatt i bruk: i byens offentlige bibliotek, avdeling for humaniora og samfunnsfag. Bestiller du en bok der, blir den fløyet ned til magasinet, der noen finner boka for deg og sender den opp igjen. Ikke i rør, men i en innretning som fungerer omtrent som et pariserhjul.

(New York Public Library – Humanities and Social Sciences Library, 5th Avenue på 42nd Street. Åpent hver dag, mandag, torsdag og fredag 10–18, tirsdag og onsdag 10–20, søndag 13–17)
 

Nøkkelen til låsherredømme

Slik virker en sylinderlås, først oppfunnet av far og sønn Yale. <b>Øverst til venstre:</b> Uten nøkkel i låsen skyves stiftene nedover og hindrer pluggen i å rotere. <b>Øverst til høyre:</b> Når en nøkkel som ikke passer, føres inn i låsen, kommer ikke skillet mellom de todelte stiftene på linje med forskyvningslinja. Derfor kan ikke pluggen rotere. <b>Nederst til venstre:</b> Når låspinnene står akkurat på linje, slik at alle de øverste pinnene er over linja, mens de nederste er under, går det an å vri om nøkkelen. <b>Nederst til høyre:</b> Med skillene mellom pinnene er på linje med forskyvningslinjen, kan pluggen rotere fritt.&#13;
 (Foto: (Illustrasjoner: Alfred Gracombe, Creative Commons CC BY-SA 3.0))
Slik virker en sylinderlås, først oppfunnet av far og sønn Yale. Øverst til venstre: Uten nøkkel i låsen skyves stiftene nedover og hindrer pluggen i å rotere. Øverst til høyre: Når en nøkkel som ikke passer, føres inn i låsen, kommer ikke skillet mellom de todelte stiftene på linje med forskyvningslinja. Derfor kan ikke pluggen rotere. Nederst til venstre: Når låspinnene står akkurat på linje, slik at alle de øverste pinnene er over linja, mens de nederste er under, går det an å vri om nøkkelen. Nederst til høyre: Med skillene mellom pinnene er på linje med forskyvningslinjen, kan pluggen rotere fritt. (Foto: (Illustrasjoner: Alfred Gracombe, Creative Commons CC BY-SA 3.0))

I New Haven, like nordøst for New York, ligger Yale, et av verdens beste universiteter. Men mange av oss kjenner sikkert navnet best fra alle de tusenvis av gangene vi har stukket nøkkelen inn i en Yale-lås. Inspirert av gamle egyptiske trelåser lagde far og sønn Linus Yale de første sylinderlåsene midt på 1800-tallet.

Den gangen var det Hobbs-låsen som var foretrukket av bankene. Linus Yale Jr. inviterte representanter fra de største bankene til å se på når han lett som bare det tyvåpnet låsen de gjemte pengene sine bak. Dermed tok Yale over låsmarkedet, først i bankene og deretter med vanlige huslåser.

I følge Store norske leksikon fungerer det omtrent slik: I en sylinder som kan rotere i en fast del, er det boret ut hull til fjærbelastede stifter som er delt med varierende lengde. Nøkkelen stikkes inn i et sikksakkspor i sylinderen, og hakk i nøkkelen løfter stiftene til samme høyde slik at sylinderen kan rotere fritt.

Slike og mange andre låser finner du på det anonyme John M. Mossman Lock Museum i General Society of Mechanics and Tradesmen.

(John M. Mossman Lock Museum, The General Society of Mechanics & Tradesmen, 20 West 44th Street. Åpent mandag–torsdag 11–19, fredag 10–17)
 

Romferga som fant hvile på landfast hangarskip

«Enterprise» løftes om bord på hangarskipet «Intrepid». Sammen utgjør de deler av The Intrepid Sea, Air &amp; Space Museum. (Foto: Mike Segar, Reuters)
«Enterprise» løftes om bord på hangarskipet «Intrepid». Sammen utgjør de deler av The Intrepid Sea, Air & Space Museum. (Foto: Mike Segar, Reuters)

«Enterprise» var Nasas første romferge. I 1977 tok den sin første tur, montert fast på en Boeing 747. «Enterprise» manglet nemlig både motorer og varmeskjold, og den ble bare en testmaskin for de kommende romfergene. Planen var at den skulle bygges om til en komplett romferge, men den kom aldri lenger enn til noen frie svev fra 747-en og ned til bakken.

«Enterprise» sto lenge på Smithsomians flymuseum utenfor Washington, DC, men i 2011 ble den overført til Intrepid Sea, Air & Space Museum i New York. En flytur med den gode gamle 747-en, og en seilas på en lekter på Hudson-elva, førte «Enterprise» til sitt nye hjem om bord på hangarskipet «Intrepid». Hangarskipet fungerer både som museumsobjekt og museum der det ligger ved Pir 86 i bydelen Hell’s Kitchen.

Litt kuriosa: Denne første romferga skulle egentlig hete «Constitution», men etter en massiv brevkampanje fra Star Trek-fans sørget president Gerald Ford for at Nasa endret navnet.

(Intrepid Sea, Air & Space Museum, West Side Highway and 46th Street. Åpent hver dag 10–17, til 18 på lørdag og søndag)
 

Matematisk mosaikk

Denne ser jo både barnslig og uskyldig ut, men kan åpne dørene inn til noen av matematikkens hemmeligste kroker. (Foto: albedo20, Creative Commons CC BY 2.0)
Denne ser jo både barnslig og uskyldig ut, men kan åpne dørene inn til noen av matematikkens hemmeligste kroker. (Foto: albedo20, Creative Commons CC BY 2.0)

Når du limer opp tapet på veggen, er du kanskje mest opptatt av å unngå bulker og stygge skjøter. Men har du tenkt på at det er nødvendig med en god plan for å lage et mønster som gjentar seg for eksempel hver sekstiende centimeter?

I matematikken kalles dette tessellering. Det er en form for mosaikk med litt strengere krav en det vi lagde i kunst og håndverktimene på skolen. Matematikere strekker seg lenger og holder bare på med mønstre som gjentar seg i det uendelige. Hvis figurene er identiske, og vi samtidig krever at sidene i figurene er like lange og at alle vinkler i figuren er like store, da er det bare tre typer som funker. Likesidete trekanter og sekskanter og selvfølgelig kvadrater.

Selv om vi tillater ulike figurer i samme tessellering, er det fortsatt bare et begrenset antall kombinasjoner som vil fortsette i det uendelige. Det er bare å prøve. For eksempel på tessellerings-stasjonen på matematikkmuseet Momath, der man kan leke seg med å bygge uendelige mønstre i litt mer barnslige fasonger.

(Momath – Museum of Mathematics, East 26th Street 11. Åpent hver dag 10–17)
 

Sauehjerne på glass?

Her er det bare de mest tilpasningsdyktige som får plass i hyllene. (Foto: Mary Altaffer, AP)
Her er det bare de mest tilpasningsdyktige som får plass i hyllene. (Foto: Mary Altaffer, AP)

Dette er ikke først og fremst en shoppingguide. Men herregud! Det går jo ikke an å komme hjem uten en hodeskalle eller et skjelett, en sommerfugl, en edderkopp eller kanskje gamle fossiler. Eller sauehjerne på glass.

Smalahoveinnmat. (Foto: The Evolution Store)
Smalahoveinnmat. (Foto: The Evolution Store)

Gresshoppesnacks, menneskekropp-byggesett og utstoppede dyr i alle varianter står også i hyllene på The Evolution Store.

Og mens vi er i gang, hva med Brooklyn Superhero Supply? Partikkelpistoler, tyngdekraft på boks og usynlighetskapper, bare for å nevne noe av det som finnes i denne butikken drevet av frivillige. Ja, og selvfølgelig kryptonitt.

(The Evolution Store, Spring street 120. Åpen hver dag 11–19. Brooklyn Superhero Supply Co., 5th Avenue 372, Brooklyn. Åpen hver dag 11–17, stort sett)
 

Brooklyn Bridge – en familietragedie

Da Brooklyn Bridge sto ferdig i 1883, bandt den sammen to byer. Det var først i 1898 at Brooklyn ble innlemmet i New York City. (Foto: Microstock)
Da Brooklyn Bridge sto ferdig i 1883, bandt den sammen to byer. Det var først i 1898 at Brooklyn ble innlemmet i New York City. (Foto: Microstock)

Ingeniøren er vitenskapsmannens praktiske fetter. Et av høydepunktene innen ingeniørkunsten på 1800-tallet var Brooklyn Bridge. Da den åpnet forbindelsen mellom Manhattan og Brooklyn i 1883, ble broen kalt «verdens åttende underverk». Ifølge Wikipedia strekker broen seg 1834 meter over East River, og hovedspennet over selve elven er 486 meter, noe som gjorde den til verdens lengste hengebro da den sto ferdig. Minst 20 mennesker mistet livet under den 14 år lange byggeprosessen.

Ingeniøren John Augustus Roebling, som tegnet broen, døde allerede før arbeidene kom i gang. Mens den tyske immigranten sto på kaia og planla hvor broen skulle stå, ble foten hans knust av en ankommende ferge. De ødelagte tærne måtte amputeres, men Roebling nektet annen videre behandling enn vannterapi. Han døde 24 dager senere. Sønnen Washington Augustus Roebling overtok ledelsen.

Dette var i 1969, og allerede året etter pådro Roebling Jr. seg dykkersyken under arbeidet med fundamentene. Hans kone Emily, også hun ingeniør, ble i praksis leder for resten av konstruksjonen. Mannen fulgte byggingen fra en leilighet med utsikt til det voksende vidunderet. På åpningsdagen 24. mai 1883 var Emily Roebling den første som krysset broen.

Betaling inn og betaling ut

Fem cent for å gå ut? Kanskje greit så lenge man samtidig kom inn på Verdensutstillingen i 1939. (Foto: Russell Bernice, Creative Commons CC BY 2.0)
Fem cent for å gå ut? Kanskje greit så lenge man samtidig kom inn på Verdensutstillingen i 1939. (Foto: Russell Bernice, Creative Commons CC BY 2.0)

Ny teknologi tvinger seg gjerne fram når det er penger å spare. Eierne av undergrunnen i New York så seg lei på at egne ansatte jukset med billettpenger, og de slapp også å betale dem lønn da de introduserte automatiske bommer ved inn- og utgangene.

Andre ganger er det spesielle hendelser som driver fram teknologien.

Slik var det med verdensutstillingen i New York i 1939. Da var det behov for en helt ny t-banelinje, der man også så muligheten til å ta betalt når passasjerene forlot stasjonen. Resultatet ble myntbasert bom som krevde 10 cent for å komme inn og fem cent for å gå ut.

Denne installasjonen med inntekter i begge ender, og mange andre billettinnkrevere, står i dag utstilt på New York Transit Museum, som holder til i nedlagte Court Street t-banestasjon. World’s Fair station heter i dag Mets–Willets Point. Den siste store omleggingen av t-banebommene ble gjennomført i 1990, da man gikk over til MetroCard.

(New York Transit Museum, Boreum and Schermerhorn Streets, Brooklyn. Åpent tirsdag–fredag 10–16, lørdag og søndag 10–17)
 

Tilskuereffekten – vitne til mord

Hvorfor blander vi oss ikke inn når det er mange andre vitner til stede? Svaret er tilskuereffekten. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Hvorfor blander vi oss ikke inn når det er mange andre vitner til stede? Svaret er tilskuereffekten. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Vi mennesker har en svakhet: Sannsynligheten for at vi hjelper noen, reduseres hvis det er andre til stede i situasjonen. Dette kalles tilskuereffekten (bystander effect). Teorien er utarbeidet i 1968 av de amerikanske sosialpsykologene John Darley og Bibb Latané.

De ble interessert i temaet etter drapet på Kitty Genovese i nærheten av hjemmet hennes i Kew Gardens i Queens i 1964. Det viste seg at over 30 naboer og forbipasserende må ha vært vitner til deler av ugjerningen. Uten å gjøre noe for å hindre at Winston Moseley overfalt og etter hvert voldtok og drepte den 28 år gamle kvinnen. Ifølge Store norske leksikon gjennomførte Darley og Latane en rekke studier av hvordan andres nærvær påvirker vår tilbøyelighet til å hjelpe andre og fant ut at tilskuereffekten har å gjøre med spredning av ansvar.

(Austin Street 82–70, Kew Gardens, Queens)
 

Fysikken bak et baseballkast

Pitcheren Bartolo Colon i aksjon for New York Mets mot Washington Nationals i september 2014. Hjemmebanen til Mets, Citi Field, ligger bare et veldig langt baseballkast unna New York Hall of Science. (Foto: Robert Deutsch, USA Today Sports/Reuters)
Pitcheren Bartolo Colon i aksjon for New York Mets mot Washington Nationals i september 2014. Hjemmebanen til Mets, Citi Field, ligger bare et veldig langt baseballkast unna New York Hall of Science. (Foto: Robert Deutsch, USA Today Sports/Reuters)

Det er ikke mange nordmenn som behersker amerikanernes nasjonalsport, baseball, verken som tilskuer eller utøver. Hvis du først skal prøve, kan du jo lære litt fysikk med det samme. Prøv deg som pitcher (det er han som kaster ballen, han som prøver å gjøre det umulig for batteren å treffe den) på New York Hall of Science.

Etter på kan du sette deg inn i hva som skjedde – eller ikke skjedde – og sammenligne baseballkastet ditt med tilsvarende forsøk med tennisball og softball. Størrelsen teller, og det samme gjør form og vekt. Og plutselig har du blitt lurt inn i fysikkens verden. I avdelingen The Sports Challenge kan du også prøve deg i en rekke andre fysiske aktiviteter, med tilsvarende vitenskapelig leksjon etterpå.

(New York Hall of Science, 111th Street 47-01, Queens. Åpent mandag–fredag 9.30–17, lørdag og søndag 10–18)
 

Slektsforskning på Ellis Island

Slik møtte dine forfedre, utvandrerne, New York. Frihetsgudinnen ønsket dem velkommen. (Foto: Microstock)
Slik møtte dine forfedre, utvandrerne, New York. Frihetsgudinnen ønsket dem velkommen. (Foto: Microstock)

Over 800 000 nordmenn emigrerte til USA mellom 1825 og 1925. Mange av dem møtte Den nye verden på Ellis Island. En helsekontroll og noen spørsmål og svar senere kunne de starte sitt nye liv på den andre siden av Atlanteren. Nå huser lokalene et museum til minne om alle de tolv millioner menneskene som ankom USA via øya.

I museet er det også lagt til rette for å drive privat slektsforskning i databasen over alle som ble sluset gjennom, hvor de kom fra og med hvilken båt.

(Ellis Island Immigration Museum og Family History Center. Ferge til Ellis Island går fra Battery Park mellom 8.30 og 17.00)

Artikkelen er oppdatert 26.5.2016 med blant annet kilder. 

Har du flere gode tips til vitenskapelige opplevelser i New York? Del dem med oss og med andre lesere i kommentarfeltet under.