Kloden vår roterer litt saktere for hvert år som går. Nå har forskere funnet ut at det kan gi oss litt mer tid. (Foto: Aphelleon/Shutterstock/NTB scanpix)
Kloden vår roterer litt saktere for hvert år som går. Nå har forskere funnet ut at det kan gi oss litt mer tid. (Foto: Aphelleon/Shutterstock/NTB scanpix)

Du får litt bedre tid i år 2116

Britiske forskere har funnet ut at døgnet blir litt lenger for hvert århundre som går.

Publisert

Forskere har lenge visst at jorda roterer stadig saktere rundt sin egen akse. Nå ser det også ut til at de har funnet ut hvor mye ekstra tid dette vil gi oss å rutte med. Det melder den britiske avisa The Guardian.

Den gode nyheten er at døgnet hele tiden blir lite grann lenger. Den dårlige nyheten er at det virkelig er ørlite.

Ut fra beregningene til de britiske forskerne blir døgnet to millisekunder lenger hvert århundre.

Hadde du håpet på en ekstra time for å få gjort unna alle dine gjøremål, må du altså vente lenge: nærmere bestemt i 200 millioner år.

Bruker historiske data

Forskere ved Durham University i Nord-England og the Nautical Almanac Office, et britisk direktorat som produserer astronomiske data, har samarbeidet om prosjektet.

De har sammenlignet data fra årene 720 f.Kr. til 2015 og sett på det som har blitt skrevet om astronomiske begivenheter, som for eksempel sol- og måneformørkelser. Dokumentene inneholder blant annet informasjon om tid og sted for når man har observert ulike faser av for eksempel en solformørkelse.

Denne informasjonen ble så plottet inn i et dataprogram som kalkulerte hvor og når personene hadde observert disse hendelsene, gitt at jorda hadde gått rundt i en konstant fart.

På denne måten oppdaget man avvik, som igjen antyder at tiden burde strekke litt bedre til nå enn den gjorde før.

– Selv om observasjonene er litt enkle, ser vi et konsistent avvik mellom beregningene og for hvor og når formørkelsene faktisk ble sett, sa Leslie Morrison, en av astronomene bak oppdagelsen, til The Guardian.

– Det betyr at rotasjonstempoet til jorda har variert.

Professor Hans Kristian Kamfjord Eriksen ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, sier at disse resultatene stemmer overens med tidligere funn. 

– Vi har lenge visst at jorda roterer saktere. Det er mange ting som gjør det. For eksempel fungerer tidevannseffekten som en slags bremsekloss på jorda. Jordskjelv eller vulkanutbrudd kan også flytte litt på materien i jorda, som igjen endrer spinnhastigheten. Det er mange ting som kan endre jordas hastighet lite grann, sier Eriksen. 

Han presiserer at det ikke er snakk om store endringer, men mener en endring på to millisekunder per hundre år høres rimelig ut.

Dyttet som endret døgnet

For cirka 4,5 milliarder år siden ble månen vår skapt. En av de ledende teoriene for hvordan dette skjedde, har vært at planeten Theia kolliderte med jorda. I denne kollisjonen løsnet en del av jorda, fløy ut i atmosfæren og ble til det vi i dag kjenner som månen.

Det er mulig at jorda fikk seg en ekstra dytt i denne kollisjonen, og at døgnet med det hoppet fra 6 til 24 timer. 

Eriksen sier det er vanskelig å fastslå hvor stort hopp det faktisk kan være snakk om, men mener at det på generelt grunnlag er sannsynlig at det ble endring i døgnets lengde.

– Idet du har to ting som kolliderer, så får man gjerne en overføring av moment. Da vil det rotere fortere. Dersom det skjedde på den måten, så høres det rimelig ut at hastigheten endret seg, sier Eriksen. 

Referanse

F.R. Stephenson mfl: Measurement of the Earth’s rotation: 720 BC to AD 2015. Proceedings of the Royal Society A, 7. desember 2016. doi: 10.1098/rspa.2016.0404.