Islams syn på vitenskap er et aktuelt emne også i Norge. Ikke bare fordi norske forskere møter muslimer gjennom arbeid i utlandet, men også fordi nordmenn med muslimsk bakgrunn begynner å arbeide vitenskapelig her til lands.

Den muslimske kulturen har en lang og rik tradisjon for vitenskapelig arbeid, og en like lang tradisjon for å tenke rundt vitenskap.

Men selv om det kanskje er verdt å huske på at selv om islam i mindre grad enn for eksempel kristendommen skiller mellom det religiøse og det verdslige livet, er det ikke gitt at norsk-pakistaneren på lab’en forholder seg til muslimske påbud i større grad enn en kulturkristen forsker forholder seg til Kirkerådets uttalelser.

Norsk konvertitt

Nora S. Eggen er selv muslim. Hun har hovedfag i arabisk, og omfattende løpebane som skribent, forfatter og oversetter. Hun har blant annet skrevet om islamsk rettstenkning og en biografi om Muhammad, Den utvalgte, myntet på barn og ungdom.

Hun arbeider for tiden med en bok om tekst- og tolkningstradisjon i forbindelse med Koranen. Eggen er i Algerie, og besvarer spørsmål per e-post.

- Koranen oppfordrer stadig mennesket til å lære, reflektere, søke å forstå og bruke skaperverket. Samtidig er Koranen like klar på at den endelige sannhet er Allah og er hos Allah, og det endelige mål for menneskets eksistens er å søke, tjene og tilbe Allah, understreker Eggen.

Dette legger selvfølgelig føringer på vitenskapelig virksomhet.

- En form for vitenskap som ikke har ydmykhet i forhold til Skaperen, eller til og med fornekter Skaperen, og som utviser menneskelig hovmot, kan derfor ikke være en ekte søken etter viten. Det islamske kunnskapssynet har på denne måten en moralsk karakter.

Lovreligion

Vesentlig for å forstå islam er at det er en normativ religion med påbud og forbud.

Sentralt står sharia, islamsk lov, som regulerer alle sider ved livet. Også søken etter viten er omgitt av rammer og omfattes av juridiske normer.

Altså blir ulike vitenskaper klassifisert langs en akse som går fra påbudte vitenskaper, via anbefalte, nøytrale eller frarådede, til de som det regelrett er forbudt å egne seg til.

- Eksempler på påbudte vitenskaper er naturlig nok dem som er relatert til sharia. Her er rettsvitenskap, språkstudier, vitenskapen om de autoritative kildene i Koranen og overleveringer fra profeten Muhammad - hadith.

- Disse vitenskapene er nødvendige for å kunne leve i pakt med Allahs vilje. Noe kunnskap er påbudt for det enkelte individ, mens annet er påbudt samfunnet som helhet.

- Vitenskaper som er nødvendige for opprettholdelsen av liv regnes også som kollektivt påbudte, som for eksempel medisin.

- Andre vitenskapsområder regnes som anbefalte fordi de kan hjelpe menneskeheten mot en bedre eksistens, som matematikk, metrologi og astronomi.

Et eksempel på noe som en gang ble regnet som en vitenskap men ble frarådet eller likefrem forbudt, er astrologi. Dette fordi islam, i likhet med kristendommen, har et forbud mot det som oppfattes som magi eller trolldom.

- Astrologi ble forbundet med spådom, og å kunne vite noe om det ukjente eller fremtiden er å sette seg selv i Guds sted. Dermed ble astrologi noe som i islamsk terminologi defineres som avgudsdyrking.

Allah og ape-teorien?

De færreste av forskning.nos lesere vil vel sørge over at muslimer ikke synes man bør sysle med astrologi. Men hva med for eksempel moderne biologi og dens postulat om en evolusjon?

Koranens skapelsesberetning minner temmelig mye om den kristne, men som kjent er det ikke så mange av dagens kristne som tolker denne bokstavelig. Hva er islams syn på Darwins teser, grunnlaget for moderne biologi?

- Spørsmålet er ikke om verden ble skapt på seks dager eller over et tidsspenn på millioner av år.

- Spørsmålet blir om man forstår Koranens ord bokstavelig eller i overført betydning.

- Hovedproblemet oppstår dersom evolusjonsteorien fornekter at Guds skaperkraft har vært aktiv i hvert øyeblikk og hvert trinn av prosessen, og at det genetiske materialet som nødvendigvis er tilføyd og endret for hver nye type skapelse ikke skulle utgå fra Guds skaperkraft og vilje.

Slik kan det bli et problem å skulle dele opphav med sjimpanser.

- Koranen gjør det helt klart av skapelsen av mennesket var en separat, unik handling, og i den grad evolusjonslæren fornekter dette blir den forkastelig fra et islamsk synspunkt.

- Koranen oppfordrer til både å skaffe empiri og å teoretisere over empirien, men den sier også at sannheten er hos Allah. En teori er alltid en teori, fastholder Eggen.

Fruktbar spenning

Eggen mener det alltid har eksistert en fruktbar spenning i islamsk tradisjon og vitenskapsteori mellom åpenbaring og intellekt: Mellom det som er gitt i Koranen og Profetens ord, som blir overført fra generasjon til generasjon, og det som kan være gjenstand for individuelle og intellektuelle undersøkelser.

- Intellektet har begrensninger, og er underordnet åpenbaringen i et kunnskapshierarki. Intellekt og åpenbaring utfyller hverandre og står aldri i motsetning til hverandre.

- Men det er åpenbaringen, som det guddommelige ord, som har den endelige gyldighet, understreker Eggen.

Et springende punkt er at åpenbaringen er formet i et språklig uttrykk, og dette uttrykket må forstås og fortolkes av mennesker og deres intellekt.

Islamske tenkere har gjennom tidene tenkt og tolket forskjellig, noe som har gitt opphav til et mangfold innen islam.

- På denne bakgrunnen blir det klart at det ikke lar seg gjøre å definere islam som verken absolutt vitenskapsvennlig eller absolutt vitenskapsfiendtlig.

- Helt generelt kan man si at islam er vennlig innstilt til all vitenskap som forholder seg til Allahs grenser, men avviser all vitenskap som fornekter Allah eller setter seg ut over hans grenser, avslutter Nora S. Eggen.