Den såkalte Piltdownmannen er en av svært få forskningssvindler som har fått store praktiske konsekvenser. Fra 1912 til 1953 forsøkte forskerne å gi en riktig beskrivelse av menneskets utvikling - med feil fasit.

Det hele startet noen få år tidligere - i 1908. Advokaten og amatørarkeologen Charles Dawson besøkte godset Barkham Manor nær den lille landsbyen Piltdown i Sussex. Noen arbeidere viste ham noen beinrester de hadde funnet i et steinbrudd i nærheten.

Og dermed var det hele i gang.

Dawson tok kontakt med sin gamle venn Arthur Smith Woodward, en av toppene ved British museum. Hele sommeren 1912 slet de to i grustaket i Kent, sammen med paleontologen og jesuittpresten Pierre Teilhard de Chardin (i dag antagelig bedre kjent som new age-guru).

Spenning

De avdekket en imponerende samling beviser for at mennesket oppsto i England: Flere skallefragmenter, en kjeve med mange tenner på plass, redskaper og rester etter utdødde dyr.

Den 18. desember kom altså selve høydepunktet: Aldri, verken før eller siden, har et møte i det geologiske selskapet vekket slik oppsikt. Spenningen var på bristepunktet, det luktet verdenshistorie - endelig!

Menneskets utvikling

For å forstå hvorfor folk var så begeistret må vi gå et stykke tilbake i tiden, til 1871 da Darwin utga sin bok om menneskets avstamning, The Descent of Man. Ettersom det ikke fantes mye fossilt materiale, var den i stor grad basert på kvalifiserte gjetninger.

Darwin tenkte seg at det var hjernen som dro oss opp fra den dyriske sump - våre tidligste forfedre måtte ha hatt en stor hjerne i en ellers nokså primitiv kropp.

Og der tok han feil - det vet vi i dag. Men Darwin var ikke helt uten spor.

Det første kom en dag i august 1856 i en trang hule noen mil utenfor Düsseldorf, 20 meter oppe i en klippevegg fra bredden av elva Düssel. Dalen het Neander. Neandertal.

Vår opprinnelse?

Det var det første fossilet av et menneske - og det var av en helt annen type enn oss. Men kunne dette krumbøyde, apeliknende vesenet (slik man mistolket det den gang) være det moderne menneskets opprinnelse?

Tidlig i det 20. århundret dukket det opp flere nye funn - på Java, i Tyskland, Frankrike og Belgia. Bare ikke i England.

Hva var feil? For en nasjon som med største selvfølgelighet inntok lederrollen innen enhver vitenskapelig revolusjon, en nasjon som med letthet ristet verdenshistoriske genier ut av ermet - en Newton her, en Darwin der - var det forsmedelig å finne seg parkert på sidelinja i jakten på menneskets opprinnelse.

Britene fortvilte - og franskmennene nøt det.

Cro Magnon

Situasjonen ble ikke bedre av et annet fossilt menneskefunn. I en kalksteinhule i Dordogne i Frankrike fant man de mer enn 30 000 år gamle restene av fem individer - tre menn, en kvinne og et barn.

Da de var i live måtte mennene ha vært mer enn 1,80 høye og med hjerner større enn dagens europeere. Cro Magnon-mannen framsto dermed som steinalderens adelsmann.

Han måtte nemlig ha løpt fortere, hoppet høyere, vært om ikke sterkere så i hvertfall smidigere - og kunsten på veggene i de sørfranske hulene hans kunne vel ikke sees som annet enn et forvarsel på den kultur som senere skulle utvikle seg der i landet?

Kannibal

De tydelig tilberedte menneskebeina innerst i hulen, de som viste at han var kannibal, valgte man å overse.

Uansett: Visse engelske krefter så to viktige poenger. Cro Magnong-mannen var fransk, og stemte ikke med Darwins fasit. Den eldste moderne mann skulle jo ha stor hjerne og primitiv kropp. Det moderne menneskes opprinnelse måtte altså finnes et annet sted.

For eksempel i Piltdown i England.

The wizard

Charles Dawson var kjent som “the Wizard of Sussex” - landets største amatørpaleontolog. Tittelen Honorary collector of the British Museum hadde han gjort seg fortjent til gjennom flere spektakulære funn.

Men det var et “men”. Enkelte av Dawsons funn var da i overkant spektakulære? Den mumifiserte padden han i 1901 fant inne i en flintstein vekket oppsikt. Legger vi til funn av sjøormer fra Den engelske kanal, tegnes et bilde av en mann som nok var noe mer enn det han så ut til å være.

Den 18. desember 1912 var det uansett oppstandelse i London. Eoanthropus dawsoni, Dawsons morgenmann ble presentert for verden. Han var urgammel og - ikke minst - hadde den rette blanding av stor, nesten moderne, hjerne og primitiv, nesten apeliknende kjeve!

Det skjedde i Piltdown

Endelig falt brikkene på plass. Tyskere og franskmenn kunne bare beholde sine “menn”. De - og for så vidt resten av menneskeheten - stammet uansett fra Piltdown i Kent.

Få år senere hadde flere betydningsfulle forskere investert sine karrierer i det som til slutt skulle avsløres som Århundrets svindel.

Men avsløringen satt langt inne. Årene gikk, det dukket opp nye fossiler - fra Afrika og Asia. Det var imidlertid vanskelig å presse dem på plass, for de stemte jo ikke med det vi visste - nemlig at det moderne mennesket oppsto i England.

Avsløringen kom først i 1953.

Forfalskning

Grundige og moderne analyser viste at funnet all vår viten om menneskets utvikling baserte seg på, ikke var annet enn en middels godt utført forfalskning.

Både skallen og kjeven var kunstig farget, tennene slipt til. Den moderne utseende skallen var for øvrig fra et moderne menneske. Og den apeliknende kjeven - jo, den stammet fra en orangutang…

Frem fra mørket

Det var et pinlig øyeblikk, og den staselige morgenmannen ble raskt gjemt bort. Siden den gang har Piltdownsaken vært vitenskapens største “who done it”. Alle skyldte på amatøren Dawson, men var han alene?

50 år senere, i januar 2004 sto jeg i en mørk krok på Natural History Museum i London og betraktet de berømmelige “Piltdown-fossilene”.

Jeg ble på et vis både skuffet og imponert. De brungule beinrestene var alt annet enn imponerende der de lå nedlåst i sine glassmontre, og det var nettopp det som var imponerende.

Jeg ville ha blitt lurt, du hadde blitt lurt, alle hadde blitt lurt - med unntak av en håndfull av verdens fremste på eksperter på menneskets utvikling. Og selv om noen syrlig bemerket at det bare var en grov forfalskning, den gang det hele ble avslørt i 1953, er det et uomtvistelig faktum at selv denne håndfullen lot seg lure i mer enn 40 år.

Jeg tenkte, som sikkert mange har gjort før meg: Dette kan da umulig være laget av en amatør?