Russiske propagandaplakater preger gatene i den ukrainske byen Kherson etter russernes tilbaketrekning fra byen tidligere i november.(Foto: Reuters, Valentyn Ogirenko, NTB)
Forskningspodden: Slik opererer Putins troll
PODCAST: De såkalte trollfabrikkene opererer fortsatt. Hva vil de oppnå?
– Ofte handler russisk desinformasjon ikke bare om å få oss til å tro på en løgn, men å tvile på hva som er sant, sier Eskil Grendahl Sivertsen, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.
Han forteller at det i alle fall er én såkalt trollfabrikk i St. Petersburg som opererer i dag. Ifølge Sivertsen er den opprettet av Jevgenij Prigozjin, mannen som kalles Putins kokk og som står bak leiesoldatene Wagnergruppen.
En trollfabrikk er en bedrift som har som mål å påvirke nettbrukere i den retning oppdragsgiverne ønsker. Det kan være provoserende, avsporende aktivitet og kommentarer i debatter og diskusjoner på internett. Det kan også være rene «fake news». Noen bruker også ordet «løgnfabrikk», ifølge VG.
– Vi må jo bare anta at hensikten er å påvirke den offentlige debatten og virkelighetsoppfatningen til ulike mennesker i ulike land, hvor de blander seg inn i den offentlige debatten og forsøker å dreie debatten i deres favør og forvirre oss, sier Sivertsen.
Aktive i Norge?
Sivertsen sier at vi må anta at russiske påvirkningsaksjoner også er aktive i Norge, men at vi vet lite om hvordan de opererer. Det er fordi det ikke er noen som driver systematisk kartlegging av det her.
Han sier at flere andre land har opprettet funksjoner i statsapparatet som blant annet kartlegger aktiviteten på sosiale medier og på nett og hvilken effekt påvirkningsoperasjoner forsøker å skape. De går også ut med denne informasjonen til myndigheter og befolkningen.
– Sverige har etablert en egen myndighet for psykologisk forsvar for å gjøre akkurat dette. Flere andre land har også lignende funksjoner. Det har vi per i dag ikke i Norge, sier Sivertsen.
Hør mer i den siste Forskningspodden.
Hvor finner du podcasten?
Du kan lytte til podcastene våre på alle plattformer. F.eks. iTunes og Spotify