Forskeren forteller: Er fiskefôret sunt?

Nini Sissener forsker på fiskefôr. Genmodifisering er kontroversielt, derfor trengs kunnskap om eventuell negativ effekt på fiskens vekst og helse. Her forteller hun om sitt arbeid.

Publisert
Nini Sissener (Foto: NIFES)
Nini Sissener (Foto: NIFES)

Jeg forsker på bruk av genmodifiserte planteråvarer i fiskefôr, hovedsakelig til laks.

Den 25. september disputerte jeg med doktorgradsavhandlingen Genetically modified plants as fish feed ingredients ved Universitetet i Bergen med arbeidssted på Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatsforskning (NIFES).

Dette er en svært relevant problemstilling for NIFES sin rolle som kunnskapsleverandør til forvaltningen i Norge. Bruk av planteråvarer i fiskefôr som erstatning for fiskemel og fiskeolje er en nødvendighet både for å få til en mer bærekraftig produksjon og en videre vekst i produksjonen. Men det kan også føre til utfordringer for fiskens helse og velferd, avhengig av hvilke planter og i hvor stor mengde de benyttes i fôret.

Er genmodifiserte råvarer trygge?

Flere av de aktuelle planteråvarene, som for eksempel soya, mais og raps, blir i stor grad dyrket som genmodifiserte (GM) varianter. For soya, som hovedsakelig produseres i Nord- og Sør-Amerika, blir hele 70 prosent av det totale dyrkningsarealet brukt til GM varianter.

Dette gjør at det er en økende utfordring å få tak i ikke-modifiserte planteråvarer. Dermed er det viktig å fremskaffe kunnskap om GM råvarene trygt kan benyttes i fôret uten noen effekt på fiskens vekst eller helse.

På tross av at en del GM planter er godkjent og tillatt som fôringredienser i Norge, er det ingen av næringsaktørene som har tatt disse råvarene i bruk enda, viser overvåkning fra Mattilsynet.

Kunnskap om mulige effekter av GM råvarer er svært viktig både for forvaltningen og næringa, slik at de kan ta sine avgjørelser basert på vitenskapelige data. Da genmodifisering er et kontroversielt tema er det også viktig i forhold til kunder / forbrukere å kunne vise til at man har grundig dokumentasjon på området før disse råvarene eventuelt tas i bruk.

Godt fôr til laks

Forskning gjennomført i doktorgraden min viser at genmodifisert soya (av typen Roundup Ready) er en like god fôringrediens til laks som ikke-GM soya, selv med et innblandingsnivå i fôret (25 prosent) som er høyere enn nivået som vanligvis benyttes av soya i kommersielt fôr.

Fisken ble fôret gjennom 7 måneder, inkludert sensitive stadier i livssyklus som smoltifisering og utsett i sjø, og omfattende evalueringer ble gjort av fiskens vekst, utvikling og helse gjennom hele forsøket.

Fôring med GM mais viser imidlertid flere forskjeller mellom gruppene (her er det blitt gjort mindre forskning enn på GM soya, og det er for tidlig til å konkludere), noe som viser viktigheten av å evaluere ulike GM fôringredienser individuelt.

Jeg er oppvokst på kysten (Hvalerøyene i Østfold) med en far som er rekefisker, så det kan nok ha hatt innvirkning på interesser og utdanningsvalg (master i havbruksbiologi).

Da jeg skulle gå videre på doktorgrad, valgte jeg å spesialisere meg innen ernæring da dette gir varierte jobbmuligheter seinere, både for forskning i det offentlige og i privat industri.

Publikasjoner:

Nini H. Sissener mfl (in press). Zebrafish (Danio rerio) as a model for investigating the safety of genetically modified feed ingredients (soy and maize); performance, stress response and uptake of dietary DNA sequences. British Journal of Nutrition.

Nini H. Sissener mfl (in press). Proteomic profiling of liver from Atlantic salmon (Salmo salar) fed genetically modified soy compared to the near-isogenic non-GM line. Marine Biotechnology.  

Nini H. Sissener mfl (2009). A long term trial with Atlantic salmon (Salmo salar L.) fed genetically modified soy; focusing general health and performance before, during and after the parr-smolt transformation. Aquaculture 294, 108-117.