Olje kommer til å være en viktig energi- og inntektskilde i mange år framover, og det trenger ikke være motsetning mellom økt utvinning og overgangen til miljøvennlig energi, skriver Ying Guo. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Forskeren forteller: Vi kan lagre CO2 og samtidig produsere olje
Det er rikelig med CO2 rundt oss. Utfordringen er å få tak i den. Klarer vi det, kan vi bruke den til å øke oljeutvinning på eksisterende felt, istedenfor å lage nye.
CO2-lagring
CO2-fangst, utnyttelse og lagring forkortes ofte CCUS (Carbon, Capture, Utilization and Storage).
Ifølge SSB ble det i 2014 sluppet ut 53,2 millioner tonn CO2 i Norge.
Statoil har fått oppdag med å utrede mulighetene for lagring av CO2 på tre akviferer (geologiske formasjoner fylt med sjøvann) i Nordsjøen. Det er Olje- og energidepartementet som har gitt Statoil oppdraget. Resultatene blir offentlige over sommeren.
Forskningsnettverk for miljøvennlig energi
Et nystartet forskningsnettverk for miljøvennlig energi kobler forskere fra IRIS og Universitetet i Stavanger (UiS) med mål om å utvikle og implementere ny teknologi.
Et av satsningsområdene er fangst, bruk og lagring av CO2.
Gjennom det europeiske nettverket CO2 GeoNet samarbeider IRIS med andre forskningsmiljø for å begrense miljøendringer, og et internasjonalt forskningsprosjekt for lagring og økt oljeutvinning i et landfelt i Tsjekkia gir oss kunnskap om mulighetene for lagring av CO2 kombinert med økt utvinning i gamle olje felt i norsk sokkel.
I dag blir litt under halvparten av all olje på norske felt tatt opp. Det er mye sammenlignet med andre steder i verden.
Likevel er det fint mulig å øke andelen, og Nasjonalt senter for økt oljeutvinning har et hårete mål om å øke til 70 prosent.
Verden vil trenge energi og oljeprodukter langt inn i framtiden. Grønt skifte tar tid, og vi kan ikke skru av oljeproduksjonen på dagen. Det er mye å hente på å utvinne mer på eksisterende oljefelt, sammenlignet med å bygge ut nye felt. For eksempel tilsvarer en økning på to prosent på Ekofiskfeltet like mye olje som på et middels stort felt, som for eksempel det nye feltet Edvard Grieg.
På de fleste norske oljefelt sprøytes det i dag inn vann eller gass for å holde trykket oppe i reservoarene, som er geologiske strukturer som inneholder olje og gass. Når vannet trenger inn i reservoaret, øker trykket samtidig som oljen blir presset mot brønnene.
På samme måte kan vi sprøyte CO2 inn i reservoar for å få ut mer olje. Laboratorieforsøk viser at ved å injisere CO2 sammen med vann, vil vi få mer olje.
Ressurs i overgangen til grønn energi
Norge har som mål å redusere klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030, og håndtering av CO2 er sentralt for å nå dette målet. CO2-lagring i seg selv er ikke økonomisk lønnsomt, men å lagre CO2 i forbindelse med å øke oljeutvinning kan gi gevinst, både økonomisk og for miljøet.
Det er rikelig med CO2 rundt oss. Utfordringen er å få tak i den. Klarer vi å fange den i stort nok volum, kan den bli brukt til økt oljeutvinning for så å skape ekstra ressurser vi trenger i overgangen til grønn energi.
Å fange og lagre CO2 og samtidig øke oljeutvinningen på eksisterende felt passer derfor som hånd i hanske.
Nordsjøen er perfekt for storskala lagring
For at et område i undergrunnen skal være trygt og godt egnet til langtidslagring av CO2, må bergarten som lagrer CO2 (lagringsbergarten) ha god gjennomstrømning, det vil si at olje og gass strømmer lett i reservoaret. Rundt området må det i tillegg være en tett bergart som forsegler reservoaret og hindrer at CO2 lekker.
Jordskorpen består av syv store og flere mindre plater (tektoniske plater). Nordsjøen ligger på den Den eurasiske kontinentalplate, noe som betyr mer stabile forhold enn for eksempel Island som ligger der to plater møtes. Lagring i Nordsjøen vil skje på en til fire kilometers dypt, og jordskjelv må være veldig kraftig for å påvirke grunnen der CO2 er lagret.
Oljedirektoratet har kartlagt mulighetene for langtidslagring av CO2 i områder Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Det viser seg at Nordsjøen er godt egnet til lagring av CO2. Her finner vi store områder med geologiske formasjoner fylt med sjøvann, også kalt saline akviferer, som CO2-en kan lagres i. Dette finnes blant annet på Utsirahøyden, et stort område på havbunnen i Nordsjøen som består av mye porøs sandstein og skifer. CO2 fra Sleipnerfeltet har i mange år blitt lagret her.
Lavt trykk hindrer blow-out
CO2 som blir pumpet ned, vil spre seg over et stort område og delvis løse seg opp i saltvannet i akvifer, noe som betyr lavt trykk og lavere risiko for lekkasje. Hvis det blir brudd et sted, vil gassen etter alt å dømme slippe langsomt ut som bobler oppover mot havbunn og videre mot havoverflaten.
Bergarten hvor CO2 lagres kan sammenlignes med en hevet deig, hvor CO2 lagres i porer og delvis bindes til vann og stein. Hvis man stikker hull på deigen, vil noe av luften sive ut. Men all luften vil ikke forsvinne slik den vil hvis man gjør det samme med en ballong. Man får altså ikke en «fontene» som spruter opp ved et eventuelt brudd.
Nordsjøen kan lagre CO2 fra Europa, og det haster
Modne felt som har vært i drift over lang tid, vil ha god nytte av CO2-injisering hvis vi kan klare å få tak i nok. Norge har forholdsvis lite CO2, og i dag er det for lite CO2 til å sette i gang prosjekter for økt oljeutvinning med CO2-injeksjon. Ekofisk trenger årlig CO2 tilsvarende fem til ti ganger utslippet fra Mongstad. Dette krever import av CO2 fra for eksempel Fastlands-Europa. Behovet vil vare i en kort periode, si tre til fem år.
Videre anslår Oljedirektoratet at den norske delen av Nordsjøen kan romme så mye som 70 milliarder tonn CO2. Det er over 20 ganger mengden CO2 som årlig slippes ut i Europa, etter tall fra det internasjonale energibyrået. I tillegg ligger Nordsjøen strategisk til og er politisk stabil, og mange felt har planlagt å avslutte oljeproduksjonen de neste årene. Det betyr at Norge har gode muligheter til å bidra med lagring av CO2 fra resten av Europa. Forutsetningen er en god løsning for transport og politisk vilje.
En annen faktor er at norske oljefelt der CO2 kan hjelpe til å øke utvinningsgraden begynner å bli gamle, og mange vil bli stengt i årene som kommer. Venter vi for lenge med CO2-fangst, vil toget for økt oljeutvinning med CO2 gå for mange felt. Tidsvinduet for CO2- fangst og økt oljeutvinning er derfor ganske begrenset.
Norge har fantastiske olje- og gassressurser, og å utnytte disse ressursene er viktig. Ved å koble kunnskap om økt oljeutvinning og lagring av CO2 kan vi bidra til at olje blir utvunnet fra eksisterende felt. Noe som er en bedre løsning enn å bare bore nye felt. CO2-lagring ved økt oljeutvinning er to i en, pluss at det er en ressurs i overgangen til ny energi. Ved å utvinne mer fra eksisterende felt kan vi hindre at store verdier glipper samtidig som vi kan lagre CO2. Men muligheten er i ferd med å gå fra oss.
