Elitesvømmere lever sunt, men har likevel dobbelt så ofte tegn på astma som resten av befolkningen, viser ny svensk forskning. Luften i svømmehallene kan være forklaringen.
AndersBoasjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De mange timene i treningsbassenget kan øke elitesvømmernes risiko for astma. Du skal imidlertid ikke frykte at barnet din får astma fordi dere tar en tur i hallen en gang imellom. (Foto: Colourbox)
Flere jenter med symptomer, flere gutter med diagnoser
Kerstin Romberg og Leif Bjermer forteller at jentene i undersøkelsen rapporterer om flere symptomer enn guttene, men likevel har de færre diagnoser.
– Man sier normalt at astma er hyppigere hos gutter enn hos jenter inntil tolvårsalderen, og deretter skifter det. I testene våre viser jentene flere tegn på astma. Det kan tyde på at vi er mer tilbøyelige til å gi en gutter en diagnose, sier Romberg.
– Vi kjenner ikke årsaken, men det kan kanskje skyldes at man ikke er like bekymret for en jente som sitter mye stille. Hvis en far derimot ikke kan få gutten sin til å spille fotball, så undersøker man kanskje oftere om det er noe i veien.
Romberg tror også jenter kan presentere symptomene på en annen måte.
– Jentene undervurderte seg selv. I stedet for å skylde på astmaen, sa de at de var i dårlig form, sier Romberg.
Svensk forskning viser at all treningen elitesvømmere gjør kan gi økt risiko for astma.
Det kom fram i en artikkel i Scandinavian Journal of Medicine in Sports fra i fjor. Nå har en av forfatterne, Kerstin Romberg fra Lunds universitetet, skrevet en doktorgrad om emnet.
Konklusjonen er klar: Selv om elitesvømmerne lever sunnere liv enn andre, så har de nesten dobbelt så ofte astmadiagnoser eller astmalignende symptomer.
Større risiko enn annen idrett
Forskning har tidligere vist at alle idrettsfolk har en økt risiko for astma, men det er nok ikke bare den harde treningen som ligger bak.
De svenske forskerne har nemlig sammenlignet svømmere med tennisspillere. Hos befolkningen som helhet har 16–17 prosent en astmadiagnose. Blant elitesvømmerne har hele 37 prosent astma. Hos tennisspillerne har 25 prosent den samme diagnosen.
Forklaringen er antakelig stoffet «trikloramin», som man finner i svømmehallene.
– Når man renser vannet i svømmehaller ved hjelp av klor, skjer det en reaksjon mellom kloret og de organiske materialene, som for eksempel urin. Dette fører blant annet til at stoffet trikloramin dannes, som har en skadelig virkning på slimhinnene i luftveiene. Det kan være en av årsakene, sier Kerstin Romberg, som er ansatt ved avdeling for lungemedisin og allergologi på Lunds universitet i Sverige.
Rombergs kollega, professor Leif Bjermer, supplerer: – Det finnes studier av betydningen av eksponering for trikloramin. Bare det å oppholde seg i svømmehallen gir en signifikant forandring.
Andre studier indikerer, ifølge Kerstin Romberg, dessuten at astmaen reduseres eller forsvinner når man slutter med svømmetreningen.
Lever i hallen
Ifølge Romberg betyr ikke dette at man skal holde barna unna svømmehallen. Det er eksponering over lang tid som er problemet.
– De svømmerne jeg har undersøkt, trener gjennomsnittlig 18 timer i uken. Dessuten tilbringer de en hel del tid på kanten av bassenget, hvor de for eksempel gjør lekser. De lever så å si livet sitt i svømmehallene.
Samtidig er elitesvømmerne enda mer utsatt fordi den ekstreme treningen øker inntaket av trikloramin dramatisk.
– Vanligvis puster man inn rundt seks liter oksygen per minutt, men under trening kan svømmerne puste inn opp til 200 liter per minutt. Da utsettes slimhinner og luftveier for omgivelsene i en mye høyere grad, sier Romberg.
Ingen retningslinjer i skandinaviske land
Problemet er ifølge Romberg og Bjermer at man verken i Sverige eller Danmark har noen retningslinjer for hvor høyt nivået av trikloramin kan være i hallene.
Verdens helseorganisasjon har satt en grense på 500 mikrogram per kubikkmeter.
Annonse
– I andre land mener man at en konsentrasjon på 400 mikrogram heller ikke er bra. Men ingen skandinaviske land har satt grenser for det, sier Romberg.
Leif Bjermer legger til: – I de svømmehallene vi har målt, får svømmerne en dose som er åtte til ti ganger så høy som det man anbefaler.
Ifølge Kerstin Romberg er det paradoksalt at vi ikke holder bedre øye med de svømmehallene hvor ungdommene driver eliteidrett.
– I Spania har man gjennomført en studie som viser at svømmerne i løpet av to timer med trening får en større dose enn det man tillater for en amerikansk arbeider i løpet av en hel arbeidsdag. Vi kontrollerer jo arbeidsmiljøet på mange forskjellige måter, og vi holder øye med inneklimaet på skolene, men i disse miljøene har vi slett ikke samme kontroll.
Bør man velge en annen sport?
Men svømming er jo sunt, så spørsmålet er hva foreldre til potensielle svømmere skal gjøre.
– All sport har jo sikkert fordeler og ulemper, og jeg synes ikke løsningen er at foreldre holder barna unna svømmehallene. Vi bør i stedet sørge for at det er en skikkelig ventilasjon i hallene, sier Romberg.
Hun understreker at studiene også viser at eliteidretten har positive effekter for utøverne, både sosialt og mentalt. Svømmerne i studien hadde for eksempel bedre selvtillit enn resten av gruppene.
– Når vi spør både tennisspillerne og svømmerne om hvor friske de føler seg, så synes de at de er mye friskere enn de andre gruppene, selv om de altså har flere tegn på astma og er mer syke.
– En av de svømmerne jeg intervjuet, sa at han elsket å drive svømmetrening fordi han ikke gjorde det så bra på skolen.
Faktisk er svømmehallene også bra for astmapasientene.
– Det varme, fuktige klimaet i svømmehallene faktisk bra for folk med astma
