Livet er ikke rettferdig. Ikke bare har lykkelige mennesker bedre dager. De lever lenger også, ifølge ny gjennomgang av studier.
EspenEggenjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Sammenhengen har vært påvist tidligere. Mennesker som er lykkelige, synes å ha bedre helse, og kan dermed leve lenger enn de som er mindre lykkelige.
Men problemstillingen likner mistenkelig på den om høna og egget:
Er lykkelige mennesker lykkelige fordi de har god helse, eller har de god helse fordi de er lykkelige?
"- En god latter forlenger livet, er et kjent ordtak. - Helt riktig, svarer forsker som har undersøkt hva lykke betyr for forventet livslengde. Ifølge forskeren kan helseeffekten av å være lykkelig være like betydelig som om man røyker eller ikke. (Foto: Colourbox.com)"
En ny studie hevder at det er lykken som kommer først.
Frisk forutsetning
- Å være lykkelig fører i seg selv til bedre helse. Effekten for livslengden er påtakelig, og kan sammenlignes med om man røyker eller ikke, ifølge forsker Ruut Veenhoven, som står bak gjennongangen.
Hun legger til at lykke ikke synes å ha noen legende effekt på mennesker som allerede har dårlig helse. For folk med god helse er utsiktene lysere:
- Hos friske mennesker er det en klart påviselig positiv sammenheng mellom lykke og lengre levetid, skriver forskeren fra Erasmus Universiteit Rotterdam, Nederland i rapporten.
Forskningsarbeidet hennes er publisert i Journal of Happiness Studies.
Amerikanske nonner
Det forsker Ruut Veenhoven har gjort, er å gå gjennom resultater fra tretti tidligere lykkestudier. I studiene ble forskjellige grupper deltakere fulgt opp over en lengre periode.
I en av studiene ble for eksempel en gruppe nonner i USA fulgt gjennom hele seksti år.
Metodikken i undersøkelsene varierte, men felles for dem alle var at deltakernes fysiske helse ble kartlagt både før og under studien.
Motsatt konklusjon
Drøyt halvparten av undersøkelsene konkluderte med at lykkelige mennesker også lever lenger.
Problemet var at andre studier kom til den helt motsatte konklusjonen, nemlig at lykkelige lever kortere enn andre.
Andre studier igjen klarte ikke å påvise noen sammenheng mellom lykke og levetid.
Dårlig helse
Annonse
Veenhoven, som nå har sammenliknet de tidligere studiene, mener hun forstår hvorfor resultatene ble så forskjellige.
Det viser seg at studiene som fant liten eller ingen positiv sammenheng mellom lykke og levetid, også startet med deltakere som i utgangspunket hadde dårlig helse.
"Det er ikke bare å bestemme seg for å være lykkelig. Det vet alle som har erfart å være ulykkelige. Dobbelt deprimerende må det være å vite at fraværet av lykke også går utover helsa. I hvert fall hvis man skal tro den nye studien. (Foto: Colourbox.com)"
En studie undersøkte for eksempel om den subjektive lykkefølelsen hadde noe å si for livslengden til hjertepasienter. Det hadde den ikke.
Inntil ti år
Men; i studier der deltakerne jevnt over startet med god helse, hadde lykken mye å si.
Flere studier viste at lykkelige mennesker kunne forvente å leve mellom 7,5 og 10 år lenger enn andre.
Dette kan, ifølge det nye forskningsarbeidet, sammenliknes med effekten av å røyke eller ikke.
Psykisk stress
Så hva er grunnen til at de som beholder lykken i livet, også synes å få bedre fysisk helse? Forsker Veenhoven nevner flere muligheter:
En forklaring kan være at mennesker som er lite lykkelige, også lever med betydelig mer psykisk stress. Dette kan igjen føre til blant annet høyere blodtrykk og et svekket immunforsvar.
Det trekkes også fram at lykkelige mennesker trolig er flinkere til å ta vare på seg selv, og er mer opptatt av mosjon, kosthold og en sunn livsstil.
Dårlig jobbvalg
Annonse
Med en så tydelig sammenheng mellom lykke og fysisk helse, mener forskeren at å fremme lykke bør vurderes som et helsetiltak på linje med andre.
"Noen mennesker kan virke nesten kvalmende lykkelige. Forskerne bak den nye studien ønsker å spre informasjon om hvordan alle kan gjøre lykkelige valg i livet. (Foto: Colourbox.com)"
Veenhoven mener blant annet at myndighetene kan informere mer om hva som bringer lykke.
Den nye gjennomgangen nevner blant annet flere studier, som viser at det å si ja til en bedre betalt jobb, men som innebærer mer pendling, gjennomgående fører til mindre lykke.
Tilsvarende refereres det til andre studier som påviser at det å bli foreldre, faktisk kan slå svært negativt ut på lykkefølelsen.
Ved å gjøre slik lykkeforskning kjent for allmennheten, mener den nederlandske forskeren at folk vil bli bedre i stand til å foreta lykkelige valg i sine egne liv.
Penger gir lykke
På det større samfunnsplanet er det også flere kjente mekanismer som fører til økt lykke i befolkningen, og som dermed bør etterstrebes.
Flere studier påviser for eksempel en klar sammenheng mellom kjøpekraft og lykke. Men kurven er ikke lineær. Det er spesielt de fattige som har størst lykkeutbytte av økt kjøpekraft. Hos velstående mennesker fører ytterligere økt kjøpekraft bare til en moderat økning av lykkefølelsen.
- Et effektiv tiltak for å spre lykke over stort skala, vil derfor være å tilføre mer ressurser til spesielt fattige mennesker, heter det i den nye gjennomgangen.
Der vises det også til studier som påviser en klar positiv sammenheng mellom lykkefølelse og det å leve i et åpent, veldrevent demokrati.
En spredning av demokratiske styreformer vil dermed kunne bidra til å øke den generelle lykkefølelsen i befolkningen, skriver forskeren videre.
Ruut Veenhoven: Healthy happiness: Effects of happiness on physical health and the consequences for preventive health care, Journal of Happiness Studies, 2008, vol. 9, 449-464,DOI 10.1007/s10902-006-9042-1
