Kanskje er det en ny prevensjonsform på vei som gir kvinner muligheter for å unngå hormonene. Konseptet er enkelt, men dansk forsker er likevel ikke «superoptimistisk».
Kanskje er det en ny prevensjonsform på vei som gir kvinner muligheter for å unngå hormonene. Konseptet er enkelt, men dansk forsker er likevel ikke «superoptimistisk».

Er hormonfri prevensjon til kvinner endelig på vei?

Kanskje i form av en film med antistoffer direkte rettet mot sædcellene. Hittil har forskerne bare nådd til forsøk med sauer.

En ny studie som er publisert i tidsskriftet PNAS, ser ut til å vise at forskere er på rett vei mot hormonfri prevensjon for kvinner.

Forskerne undersøkte en film med antistoffer som skal stoppe sædcellene før de rekker å befrukte kvinnens egg.

– Forskerne har laget antistoffer rettet mot sædcellene. De hindrer sædcellene i å trenge opp gjennom livmorhalsen og å befrukte egg, forklarer Øjvind Lidegaard, professor og overlege på gynekologisk avdeling ved Rigshospitalet i København.

Lidegaard har forsket mye på p-piller og har gått gjennom den nye studien. Han er blant annet hovedforsker bak en studie som viste at p-piller øker risikoen for brystkreft med 20 prosent.

Jo lenger forbruket varer, jo høyere er risikoen – i hvert fall for kvinner mellom 15 og 49 år. Studien ble publisert i tidsskriftet New England Journal of Medicine i 2017.

Det er imidlertid en veldig liten risiko som blir økt, og det er andre ting enn å slutte med p-piller som vil ha større effekt.

Mangler fortsatt mye forskning

Men hvor trygg er den nye prevensjonsformen? Det viser ikke studien.

– Vi mangler større forsøk på mennesker. De foreløpige resultatene baserer seg på studier av sauer, konstaterer Øjvind Lidegaard.

Den nye prevensjonen har blitt testet ved å plassere en «film» med antistoffer rettet mot sædceller i vagina – på sauer.

Forskere har konstatert at sædcellene klumper seg sammen og ikke kan bevege seg gjennom livmorhalsen.

Om p-piller

Kilde: sundhed.dk

– Filmens formål er å holde orden på antistoffene. En skål antistoffer vil være vanskelige å applisere i vagina. Hvis man fester disse antistoffene til en tynn film, kan de innføres i skjeden, forklarer Lidegaard.

– Filmen oppløses av seg selv i vagina. Men antistoffene virker med det samme fordi de sitter på overflaten av filmen og dermed kommer i direkte kontakt med sædcellene.

En potensiell verdenssuksess?

Det har blitt forsket mye på prevensjon til kvinner. Nettopp på grunn av hormonene – og bivirkningene de kan medføre.

– Ja, man har snakket mye om det de siste 40 til 50 årene. Men det har fortsatt ikke kommet noe som har slått igjennom. Så jeg er ikke veldig optimistisk, sier Lidegaard.

Det er første gang Lidegaard hører om denne metoden.

– Kan det bli en verdenssuksess? Jeg vil ikke utelukke det, men det er fortsatt kvinnene som bestemmer, sier han.

– Det befrir kvinner fra å ta hormoner, noe som for noen er en klar fordel, men tanken om en tynn film i vagina er kanskje ikke ideell heller.

Om hormonprevensjon

  • Minipiller: Inneholder bare hormonet gestagen/progesteron og ikke østrogen. Hormonene påvirker livmorslimhinnen og slimet i livmorhalsen slik at sædceller ikke trenger inn til livmoren. Etter en tids bruk vil eggløsningen ofte utebli.
  • P-stav: Inneholder samme type hormon som minipiller (gestagen). Hormonet er støpt inn i en 4 centimeter lang plaststav som legges inn under huden. Det frigis daglig en liten mengde hormon. P-staven holder i tre år.
  • Hormonspiral: Spiral legges inn i livmoren. Graviditet forebygges ved at spiralen forstyrrer sædcellenes bevegelighet og forhindrer et eventuelt befruktet egg i å sette seg fast i livmorveggen.
  • Det finnes to typer spiral: kobberspiral og hormonspiral. Hormonspiral er en blanding av spiral og hormonbehandling. Kobberspiralen gir ofte kraftigere menstruasjonsblødninger og, i noen tilfeller, mer menstruasjonssmerter. Hvis man bruker hormonspiral, blir blødningen i de fleste tilfellene mindre enn vanlig. Blødningen kan også utebli i lange perioder.
  • Hormonspiral er sannsynligvis det sikreste prevensjonsmiddelet av disse.

Kilde: sundhed.dk

Prevensjon til kvinner

Det er flere fordeler med p-piller. Det er en trygg og enkel prevensjon som kan gi mindre kraftige og smertefulle menstruasjoner, redusere akne og risikoen for kreft i eggstokkene og smerter ved endometriose.

Endometriose er en tilstand der vev av samme type som slimhinnen i livmoren også sitter utenfor livmoren. Det kan sitte i egglederne, på eggstokkene, bukhinnen, tarmer eller urinblæren. I veldig sjeldne tilfeller kan endometriose også finnes andre steder i kroppen.

Om lag 10–20 prosent av kvinner i fruktbar alder har endometriose, mens 3–4 prosent har det i en slik grad at det krever behandling.

Men det er også en rekke ulemper. Særlig i de første månedene på p-piller kan kvinnene oppleve brystspenning, kvalme, hodepine, pigmentendringer, flekkblødninger.

Risikoen for depresjon er dessuten dobbelt så høy som hvis man ikke tar p-piller.

Dessuten er det risiko for mer alvorlige bivirkninger – men den er liten – for blodpropp og brystkreft.

Kvinner påtar seg ansvaret for prevensjon

Menn har færre muligheter for å beskytte seg mot graviditet. Faktisk bare to: kondom og sterilisering.

Det finnes flere større forskningsprosjekter om p-piller for menn, men det vil ta tid.

Ifølge Øjvind Lidegaard er det tre problemer med prevensjon til menn:

  1. Kvinner vil sjelden stole 100 prosent på at mannen har beskyttet seg.
  2. Mange menn vil ikke akseptere så mange bivirkninger som p-piller har for kvinner.
  3. Menn er bekymret for potensen og prevensjon som kanskje kan påvirke den.

Derfor fortsetter forskere å forske på hormonfri – prevensjon til kvinner.

– Det er som regel kvinner som påtar seg ansvaret å beskytte seg mot graviditet. Det er det en viss logikk i, siden det er kvinnene som blir gravide hvis man ikke beskytter seg. Vil kvinner stole på at mannen tar seg av prevensjonen? spør Lidegaard.

Referanse:

Bhawana Shrestha mfl.: Hexavalent sperm-binding IgG antibody released from vaginal film for development of potent on-demand nonhormonal female contraception. Proceedings of the National Academy of Sciences, 2021. DOI: 10.1073/pnas.2107832118

Lina S. Mørch, Øjvind Lidegaard mfl.: Contemporary Hormonal Contraception and the Risk of Breast Cancer. New England Journal of Medicine, 2017. DOI: 10.1056/NEJMoa1700732

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS