Spiraler finnes i forskjellige størrelser, men begge kan brukes av tenåringer. Disse må byttes ut hvert tredje til femte år, mens p-staven (i midten) må byttes ut hvert tredje år.

Snart tar dette over for p-piller blant unge

P-stav og spiral er tryggere fordi de ikke gir risiko for blodpropp som p-pillen.

Under pandemien har bivirkninger av p-piller plutselig blitt en aktuell sak igjen.

«Blodpropp som mulig bivirkning, høres det kjent ut?» skrev 19 år gamle Maja Bennin Brataas i et Si ;D-innlegg i Aftenposten da det stormet som verst rundt AstraZeneca-vaksinen.

Historier om unge kvinner som hadde havnet på sykehus med blodpropp på grunn av p-pillene sine, florerte i media.

Men selv om mange unge fortsatt bruker de tradisjonelle p-pillene, er det stadig færre som gjør det.

Samtidig har populariteten til p-stav og spiral skutt i været, viser en ny norsk studie om bruken av hormonelle prevensjonsmidler i perioden 2006−2020. Studien er publisert i tidsskriftet Norsk Epidemiologi.

Flere fordeler

I 2015 var det bare seks prosent av kvinner mellom 16 og 19 år som brukte slike langtidsvirkende prevensjonsmidler.

I 2020 har det økt til 25 prosent. Det er nesten like stor andel som p-piller, som 30 prosent av tenåringene bruker.

En av forskerne bak den nye studien, Kari Furu, forventet å se et slikt mønster.

– Jeg har fulgt dette feltet veldig lenge, så jeg ble ikke veldig overrasket, men det var litt overraskende at det har gått såpass mye opp, sier forskeren ved Folkehelseinstituttet.

− Mange unge mennesker glemmer å ta p-pillen. Da er det en fordel å bruke langtidsvirkende prevensjon, som du ikke trenger å tenke på å ta hver dag, sier Kari Furu, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Neppe tilfeldig

Det er flere fordeler med disse prevensjonsmidlene, ifølge Furu.

De inneholder hormonet gestagen, men ikke østrogen som i p-piller. Dette gir mindre risiko for blodpropp.

Samtidig beskytter p-stav og spiral bedre mot graviditet.

Og det er neppe tilfeldig at bruken skjøt i været etter 2014. Flere endringer skjedde nemlig rundt denne tiden.

Gratis p-stav og spiral til de yngste

For at færre kvinner skulle få blodpropp, ble leger oppfordret til å anbefale alternativer til p-piller.

Fra og med 2015 ble også p-stav og spiral gratis for 16−19-åringer, slik p-piller hadde vært i flere år.

I 2016 skjedde enda en viktig endring.

Nå trengte ikke tenåringer å dra til legen for å få slike prevensjonsmidler. Helsesykepleiere og jordmødre fikk nemlig rett til å skrive ut, sette inn og ta ut både spiral og p-stav til alle kvinner som hadde fylt 16 år.

– Den utvidelsen gjør at jenter i alderen 16-19 år som går på videregående skole og har tilgang på en helsesøster har fått en enklere tilgang til langtidsvirkende prevensjon, sier Furu.

Sprengt kapasitet hos Sex og Samfunn

Mange tenåringer får også prevensjon hos Sex og Samfunns klinikk i Oslo.

Lege ved senteret, Trine Aarvold, har merket det store skiftet blant unge.

− Det er ikke vi som sier at de bør ha spiral, men at de har en venn som er fornøyd med spiral, sier Trine Aarvold, lege ved Sex og Samfunn.

– Siden langtidsvirkende prevensjon har blitt billigere eller gratis hos de yngste kvinnene, har det blitt flere som ønsker det. Spesielt har etterspørselen etter spiral eksplodert de siste årene, så nå er kapasiteten hos Sex og Samfunn sprengt, forteller Aarvold.

Gamle anbefalinger henger igjen

Men selv om populariteten har økt blant de unge, har ikke alle fått med seg at spiral er et godt alternativ også for de yngste, ifølge legen.

– Myten om at spiral bare kan brukes etter at du har fått barn henger igjen hos helsepersonell. All forskning viser at også de yngste kvinnene fint kan bruke både hormon- og kobberspiral, sier Aarvold.

De gamle anbefalingene gjelder altså ikke lenger.

Mener spiral og p-stav bør tilbys til 15-åringer

Nå ønsker Sex og Samfunn at støtteordningene for p-stav og spiral også skal gjelde for de under 16 år.

– Er du 15 år og ønsker en p-stav må du betale for det selv. Problemet er at hvis de ikke har rett til gratis prevensjon, kan det være vanskelig å fange opp de som trenger veiledning, sier Aarvold.

Spiralen settes inn i livmoren. Der slipper den ut små doser av hormonet gestagen. Sammen med selve spiralen, hindrer dette befruktede egg i å feste seg.

Nerveskader etter p-stav

Men selv om spiral og p-stav har flere fordeler, kan de som bruker dem også få bivirkninger.

Noen opplever uregelmessige blødninger. Dette gjelder også for minipillen, som er et annet alternativ til p-piller som har blitt vanligere blant unge.

Smerter i rygg og underliv kan også være en bivirkning for de som bruker spiral.

Og i noen få tilfeller har p-stav gitt alvorlige nerveskader i armen.

Hvis det ikke går an å kjenne p-staven på utsiden av huden, bør kvinner henvises til en håndkirurg for å fjerne den. Det anbefaler kirurgene som har behandlet to slike skader i Norge.

Færre aborter

Samtidig kan populariteten til p-stav og spiral ha hatt en annen mer heldig effekt.

– Aborttallene har falt samtidig som økning av spiral og p-stav i samme aldersgruppe. Vi tror jo derfor at det handler om gode prevensjonsvaner, sier Aarvold.

Salget av nødprevensjon har også gått kraftig ned de siste årene.

Kari Furu tror også at endringen i prevensjonsvaner har ført til færre uønskede svangerskap og redusert antall aborter blant unge kvinner under 25 år, men påpeker at det ut ifra denne studien ikke går an å konkludere med at det finnes en direkte årsakssammenheng.

Referanse:

Kari Furu med flere: Hormonal contraceptive use in Norway, 2006-2020, by contraceptive type, age and county: A nationwide register-based study, Norsk Epidemiologi 2021, https://doi.org/10.5324/nje.v29i1-2.4046

Powered by Labrador CMS