- Hyllevare kan redde millioner

Store deler av verdens befolkning vil verken få vaksine eller antiviraler mot Influensa A i tide. - Vi må raskt finne ut mer om bruk av kolesterol- og diabetesmedisin ved pandemisk influensa, mener professor.

Tabletter. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
Tabletter. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Så mange som ni av ti personer får ikke tilgang på nye vaksiner og medisiner i det første utbruddet av pandemisk influensa i verden på over 40 år.

Pandemi-erklæringen fra WHO kommer som et resultat av at Influensa A-spredningen nå anses som global.

Den betyr ikke at viruset er blitt mer dødelig enn siden det ble oppdaget.

Men ingen kan foreløpig vite sikkert om pandemien blir relativt mild, eller mer alvorlig.

Diabetesmedisin? 

Nå mener en anerkjent professor at vi må se til standard hyllevare-medisiner i  håndteringen av pandemien, særlig når det gjelder land som stiller langt bak i vaksinekøene.

- Det er mulig at rimelige og allerede tilgjengelige legemidler kan redde millioner av menneskeliv, selv i u-land.

Konklusjonen tilhører immuniseringsekspert og medisinprofessor David Fedson, og framsettes i en gjennomgang og analyse, publisert i tidsskriftet Influenza and Other Respiratory Viruses, få timer etter at WHO torsdag erklærte influensapandemi.

Profesoren peker eksempelvis på legemidler som i utgangspunktet brukes for å bekjempe høyt kolesterol og diabetes 2.

Fedson har i en årrekke undersøkt muligheter for å benytte slike medisintyper i bekjempelse av pandemisk influensa.

- Må undersøkes

Han har vært professor i medisin, blant annet ved University of Chicago og University of Virginia School of Medicine. Han rakk å publisere rundt 160  vitenskapelige artikler før han gikk av med pensjon i 2002, men har fortsatt å jobbe fulltid med influensaspørsmål.

Influensa A (H1N1-virus). Tidligere kjent som svineinfluensa. Fargelagt med blått. (Foto: CDC)
Influensa A (H1N1-virus). Tidligere kjent som svineinfluensa. Fargelagt med blått. (Foto: CDC)

Fedson mener forskere snarest må undersøke nærmere om eksisterende medisiner som virker betennelsesdempende, eller som lindrer infeksjon/skade, kan brukes til å håndtere pandemien.

Det går fram av et presseskriv fra forlagshuset Wiley-Blackwell, som gir ut tidsskriftet Influenza and Other Respiratory Viruses.

Professoren er av den oppfatning at man kan benytte mye av kunnskapen som allerede finnes om for eksempel kolesterolsenkende medikamenter og diabetesmedisin – kunnskap fremskaffet av forskere som ikke er influensaeksperter.

- Forskning antyder at å gi pasienter medikamenter som demper betennelse og påvirker immunforsvaret - som statiner, fibrater og glitazoner, kan hjelpe til med å regulere cellenes signalveier hos pasienter som lider av akutte lungeproblemer, noe som er vanlig i forbindelse med influensa, sier han.

Om statiner, fibrater og glitazoner

Statiner brukes vanligvis til å senke kolesterolnivåer og for å forebygge hjertesykdom, men de har også vist seg effektive med hensyn til å redusere antall sykehusinnleggelser og dødsafall som følge av lungebetennelse, ifølge presseskrivet.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Fibrater modifiser stoffskiftet (de kjemiske prosessene) som har å gjøre med fettsyrer, og glitazoner reduserer mengden glukose i blodet ved diabetes 2.

Alle disse tre medisinene modifiserer cellenes signalbaner som er involvert ved akutt lungelidelse og multiorgansvikt.

- Dessuten er de standardlegemidler til en overkommelig pris, og bredt tilgjengelige også i utviklingsland, fortsetter Fedson.

- Ikke forklart systemeffekter

Han kritiserer influensaeksperter for å ha snevret inn fokus for mye i jakten på influensaløsninger.

-  Til tross for innsatsen fra influensaeksperter, legemiddelfirmaer og helsemyndigheter, er den brutale sannhet at selv om studier av molekylære karakteristikker ved influensavirus har vært svært informative, så har man ikke lyktes med å forklare de brede systemeffektene smitten har i befolkningen, sier Fedson.

Han bruker følgende eksempel for å utdype hva han mener:

- Vi forstår fortsatt ikke hvorfor så mange unge mennesker døde i 1918-pandemien, mens dødsraten var mye lavere for barn.

- Jeg mener at årsaken til det ligger i at forskerne har fokusert på studier av selve viruset, snarere enn hvordan de som ble smittet reagerte på sykdommen, sier forskeren i pressemeldingen fra Wiley-Blackwell.

Referanse: 

Confronting the next influenza pandemic with anti-inflammatory and immunomodulatory agents: why they are needed and how they might work. Fedson D. Influenza and Other Respiratory Viruses. 3.4, 129-142 (juni 2009).

Les mer: 

UPMC: Om David Fedson

Foredrag på FHIs vaksinedager: Seasonal and Pandemic Influenza; the Dimensions of a Global Response. David S. Fedson (2006) 

Powered by Labrador CMS