En student flyttet flaskene i kjøleskapene i skoler og fikk de unge til å kjøpe flere sunne drikkevarer.
En student flyttet flaskene i kjøleskapene i skoler og fikk de unge til å kjøpe flere sunne drikkevarer.

Et enkelt triks fikk elever til å velge bort brus og energidrikk

Elever kjøpte mindre brus og energidrikk når flaskene ble flyttet ned i bunnen av skolekantinenes kjøleskap. Men er det greit å manipulere elevene til å endre atferd?

Et enkelt forsøk i kantinene på fire danske skoler bekrefter at det er enkelt å få folk til å treffe sunnere valg.

I kjøleskapene på kantinene sto brus og energidrikker i elevenes øyehøyde. Sunnere drikkevarer som vann og juice var gjemt vekk på de nederste hyllene.

I løpet av en uke flyttet en student rundt på drikkevarene, slik at de sunne kom i øyehøyde, mens de usunne ble flyttet ned.

Det gjorde at elevene kjøpte mer vann og juice. Samtidig falt kantinenes salg av brus og energidrikker, viser forsøket, som nylig er publisert i tidsskriftet Food Quality and Preference.

– Elevene drakk normalt veldig mye brus og energidrikker. Det ga veldig positivt resultat å stille de sunnere drikkevarene i øyehøyde, sier Line Ekdahl Ørnbo fra Aalborg universitet, som gjennomførte forsøket.

Nudging

Nudging er atferdsregulerende tiltak som bygger på kunnskap om atferdspsykologi.

Nudges bruker ikke økonomiske insentiver eller regler.

Begrepet ble først beskrevet av den amerikanske professoren Richard H. Thaler, som i 2017 fikk nobelprisen i økonomi for forskningen sin. I 2008 utga han boken «Nudge: Improving Decisions About Health, Wealth, and Happiness».

Pelle Guldborg Hansen har skrevet artikkelen «Hvad er nudging?», der du kan lære mer om begrepet, som for alvor har fått innpass i det siste tiåret.

– På en av skolene var det nærmest ingen vannflasker i kjøleskapet. Det måtte jeg be personalet om å finne fram fra lageret, husker hun.

Dytting får folk til å endre atferd

Det lille forsøket gir ikke svar på om elevenes valg av drikkevarer er endret over tid.

Men forsøket føyer seg til en bunke studier som tyder på at enkle endringer i omgivelsene – også kalt dytt eller nudges – kan få folk til å treffe sunnere valg.

I internasjonal forskning er det massevis av eksempler på lignende forsøk i kantiner og supermarkeder, der forskere har servert maten på nye måter eller flyttet rundt på varene. Det har fått folk til å velge noe annet enn de pleier.

I motsetning til opplysningskampanjer som oppfordrer til en sunnere livsstil, får nudges faktisk folk til å endre atferd, sier Bent Egberg Mikkelsen. Han forsker på hvordan man kan oppnå mer bærekraftige matvaresystemer ved hjelp av atferdsdesign.

– Med nudging får vi omgivelsene til å gjøre arbeidet for oss. Vi har drevet mye forskning som viser at det har en effekt. I kantiner er det enkelt å endre på ting, slik at man fremmer det sunne valget, sier Mikkelsen, som er professor ved Københavns Universitet.

Han var veileder for Line Ekdahl Ørnbos oppgave og er hovedforfatter på den nye artikkelen.

Også atferdsforsker Pelle Guldborg Hansen fra Roskilde Universitet har fått gode resultater i mange forsøk med nudges i supermarkeder, i kantiner og på konferanser både i Danmark og i utlandet.

– Når vi skrur på ting i omgivelsene, endrer folk atferd, sier han.

Er nudging uetisk?

Ikke alle forskere er imidlertid like begeistret for å bruke nudging til å få folk til å spise eller drikke sunnere. I 2020 publiserte en gruppe forskere fra Aarhus Universitet en kritisk analyse av 66 studier om nudging på helseområdet.

Analysen konkluderte blant annet med at mange av forsøkene er enkeltstående og kortvarige. Derfor gir de ikke svar på om nudging virker på sikt og i andre sammenhenger.

I forskning er det dessuten en risiko for at positive resultater blir offentliggjort, mens forsøk der nudging ikke har en effekt, forblir i skrivebordsskuffen.

Dessuten kritiserer forskerne at for få av studiene vurderer etikken i det å påvirke folk til å ubevisst velge noe bestemt.

Loni Ledderer, som var med på analysen, er skeptisk til å bruke nudging.

– Jeg tror ikke på slike quick fixes, sier Ledderer, som er førsteamanuensis ved Aarhus Universitets Institut for Sundhedsfremme.

Nudging virker på det ubevisste planet

Tankegangen bak nudging er at vi treffer mange av valgene våre om det vi skal kjøpe, spise eller drikke, nærmest automatisk. Uten å tenke nærmere over det, griper vi etter det vi først får øye på – for eksempel brusen som står i øyehøyde.

Ifølge den israelske psykologiforskeren og nobelprisvinneren Daniel Kahnemann, som har utgitt boken «Å tenke – fort og langsomt», bruker vi to tankesystemer når vi skal treffe valg:

  • Mange av hverdagens valg, for eksempel hva vi skal kjøpe på butikken eller i kantinen, blir gjort lynraskt, uten at vi tenker nærmere over det.
  • En annen del av tankevirksomheten vår foregår langsommere: Vi bruker fornuften og veier opp fordeler og ulemper.

Nudging virker på det raske tankesystemet, der vi kjører på autopilot og griper etter det første vi får øye på.

Men det kan være etisk problematisk å påvirke folks atferd uten at de vet det, innvender Loni Ledderer.

– Dette med at man gjør noe som folk ikke vet at skjer, er jeg kritisk til, fordi man da tar en beslutning for folk. For meg og mange av kollegene mine er det bedre å gjøre tiltak der folk kan være med på det bevisste nivået, sier Ledderer.

Hun mener statlige tiltak for bedre helse bør styrke folks evne til å treffe de riktige beslutningene på et opplyst grunnlag.

Nudging gjør ikke folk klokere

Det er problematisk at nudges ikke gir folk informasjon om helse, mener Ledderer: Ved skolene kan det godt være at elevene valgte vann framfor brus når det sto i øyehøyde. Men tiltaket får dem neppe til å tenke over hvorfor de gjorde det.

Derfor er det tvilsomt at elevene velger det sunne alternativet andre steder enn i kantinen, argumenterer Ledderer.

– Vi bør heller iverksette helsefremmende tiltak som gir folk ressurser til å ta bedre vare på seg selv. Det kan være i form av dialog, undervisning eller fellesskap.

Mange av valgene våre er irrasjonelle

Kritikken av nudging har Pelle Guldborg Hansen hørt før.

– Det er en veldig idealistisk holdning. Man vil gjerne opplyse folk, sier Hansen, som er atferdsforsker ved Roskilde Universitet.

– Problemet er at den opplysende tilnærmingen forutsetter at folk treffer rasjonelle valg. Men vi må være realistiske. De aller fleste valgene vi treffer, er irrasjonelle. Derfor er potensialet i nudging kjempestort, legger han til.

Hansen understreker at han ikke er motstander av opplysning og utdannelse. Selv om opplysningskampanjer ikke får folk til å gjøre endringer, er de likevel nødvendige, mener han.

– Kampanjer kan endre folks holdninger, og det er fint. Men det er ikke nok. Nudges kan få oss til også å endre atferd, sier han.

Nudge ga tilbakeslag

På de fire danske skolene ble brus og energidrikker satt tilbake i øyehøyde da forsøket var overstått.

– Kantinepersonalet nølte med å ha brus og energidrikker nede i bunnen av kjøleskapet, sier Line Ekdahl Ørnbo, som også gjorde intervjuer med kantinepersonalet.

– Ingen av dem jeg intervjuet, svarte at de ville fortsette med å ha de sunne drikkevarene i øyehøyde. Det syntes jeg var underlig, for de tjente faktisk mer på å selge vann. Men de sa at det gamle fungerte for dem, fortsetter hun.

I forsøket testet Ørnbo også hva som skjedde med salget av drikkevarer når hun i en uke dekket den nederste delen av kjøleskapsdørene med farget film, slik at elevene slett ikke kunne se brusen og energidrikkene.

Det var ikke populært: Elevene var misfornøyd og begynte å kjøpe mer brus og energidrikker, forteller Ørnbo.

– Kantinepersonalet fortalte at mange elever klaget. De oppfattet det som et forbud, og det oppsto en holdning om at ingen skulle fortelle dem hva de skulle kjøpe. De oppfattet det som et forsøk på å trekke noe ned over hodet på dem, sier Ørnbo.

Intervjuer med kantinepersonalet er ikke nok til å konkludere noe om hvordan slike tiltak virker, poengterer Pelle Guldborg Hansen.

Han mener det er vanlig at en nudge møter motstand i starten. Hvis brus og energidrikker hadde fortsatt å være skjult i bunnen av kjøleskapet, ville elevene sannsynligvis venne seg til det og slutte å klage, tror han.

Forskning for nudging

I en systematisk gjennomgang av 37 forsøk som ble publisert i 2016, konkluderte forskerne med at «nudging er lovende som folkehelsestrategi til å bekjempe overvekt.»

31 av de 37 forsøkene var randomiserte, som anses for den beste metoden for å måle effekten av et tiltak.

I en kritisk metaanalyse av 66 studier som ble publisert i 2020, konkluderte forskere fra Aarhus Universitet også at nudging i mange forsøk virker etter hensikten.

Referanser:

Bent EgbergMikkelsen mfl.: Does visibility matter? – A simple nudge reduces the purchase of sugar sweetened beverages in canteen drink coolers, Food Quality and Preferences, 2021. (Sammendrag) Doi: 10.1016/j.foodqual.2021.104190

Loni Ledderer mfl.: Nudging in Public Health Lifestyle Interventions: A Systematic Literature Review and Metasynthesis, Health Education and Behaviour, 2020. (Sammendrag) Doi: 10.1177/1090198120931788

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Powered by Labrador CMS