I en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Acta Pædiatrica viser amerikanske forskere at hyppigheten av medfødte misdannelser er høyest for svangerskap som starter i månedene april, mai, juni og juli.

I det statistiske materialet inngår samtlige 30,1 millioner barnefødsler i USA i perioden 1996-2002.

Forskerne har sett på hyppigheten av en lang rekke medfødte misdannelser og tilstander, inkludert leppe-ganespalte, ryggmargsbrokk og Downs syndrom.

Miljøgifter fra landbruket

Overhyppighet av misdannelser er sammenlignet med data for miljøgifter fra landbruket. Forskerne finner et sammenfall i tid på året mellom når svangerskapet startet og når de høyeste verdiene av miljøgiftene forekommer i ferskvann.

Av miljøgifter er det plantevernmidler fra landbruket samt nitrater i elver og grunnvann som er vurdert. Disse har høyest forekomst i vår- og sommermånedene april, mai, juni og juli.

I en pressemelding medgir en av forskerne, Paul D. Winchester ved Indiana University School of Medicine, at studien ikke har bevist at det er en direkte årsakssammenheng mellom miljøgifter fra landbruket og medfødte misdannelser.

Han mener imidlertid at det er grunn til å tro at det er en forbindelse.

- Dersom våre mistanker er korrekte, og plantevernmidler bidrar til medfødte fødselsskader, gir det oss en mulighet til å endre på miljøfaktorene som skaper disse livslange og ofte alvorlige medisinske tilstandene, sier Winchester.

- Forklarer ikke

Det er ikke gjort tilsvarende studier av årstidsvariasjoner for hyppighet av misdannelser her til lands. Norske forskere mener at teorien til de amerikanske forskerne kan være interessant, men peker på at det kan være en lang rekke andre årsaker enn miljøgifter fra landbruket.

- Dette er en interessant problemstilling. Men studien gir ikke en overbevisende forklaring på sammenhengen mellom miljøgifter og medfødte misdannelser, sier professor i medisinsk statistikk ved Universitetet i Bergen og Folkehelseinstituttet, Rolv Terje Lie.

Lie er tilknyttet Medisinsk fødselsregister som blant annet overvåker forekomsten av medfødte misdannelser i Norge.

- Koblingen til landbrukskjemikalier er ikke godt dokumentert – men sesongvariasjonene er interessante. Vi har ikke gjort noen tilsvarende studier av årstidsvariasjoner her i Norge, sier Lie.

- Er det noen grunn til å være bekymret for dette i Norge?

- Nei. Det synes jeg ikke. Ikke på bakgrunn av denne studien.

Også seniorforsker Merete Åse Eggesbø ved Folkehelseinstituttet er skeptisk til den amerikanske studien. Eggesbø forsker på miljøgifter og reproduktiv helse.

Hun peker på at studien ikke er basert på individdata, men er en såkalt økologisk studie. Det kan være en rekke andre forhold som viser samme årstidsvariasjon, som for eksempel kvaliteten på matvarer mot slutten av vinteren.

Det har vært gjort en rekke studier av sammenheng mellom landbrukskjemikalier og medfødte misdannelser. I Norge har det vært fokusert på faren for misdannelser hos barn av gårdbrukere, som lever i et miljø der planteverngifter forekommer ofte.

Mistanke mot plantegift

Forskningssjef Petter Kristensen ved Statens arbeidsmiljøinstitutt sier at en undersøkelse publisert i 2005 fant indikasjoner på overhyppighet av lidelser som ryggmargsbrokk hos barn av bønder. Det er mistanke mot et middel mot tørråte, men forskerne har ikke konkludert med at det er en sammenheng.

- Vi fant indikasjoner på en mulig sammenheng, men dette var ikke overbevisende, sier han.

Forskningen i Norge har også sett på overhyppighet av testikkelkreft hos gutter som vokser opp på norske gårdsbruk. Her er søkelyset rettet mot spesielle konsentrasjoner av næringssaltene nitrater og fosfater, men senere studier har så langt ikke bekreftet mistankene.

I den amerikanske studien er det svært ulike typer miljøgifter som er studert. Plantevernmidlet atrazin er nevnt spesielt, og dette er et stoff som nå er forbudt i Norge.

Nitrater er ikke plantevernmidler, men potensielt skadelige nitrogenforbindelser knyttet til avrenning av gjødselstoffer fra dyrka mark.

Bedre enn i varmere land

Generelt kan situasjonen være ganske annerledes i Norge, spesielt når det gjelder bruk av sprøytemidler.

- Sammenlignet med andre land lenger er situasjonen i Norge god. Det er mye mindre bruk av plantevernmidler enn i land lenger sør, sier forskningssjef Marianne Bechmann ved Bioforsk.

Samtidig peker hun på at det ikke alltid er så enkelt å sammenligne ulike land. Nedbryting av planteverngifter går langsommere i kaldere klima, og selv om utslippsmengden er mindre kan stoffer gjenfinnes i naturen over lengre tid. Dette gjelder i Norge spesielt ved sprøyting om høsten.

Siste utgave av Bioforsks årlige undersøkelse av rester av plantevernmidler i norske bekker og elver viser at nivået ligger stabilt. Norsk landbruk bruker årlig mellom 500 og 900 tonn plantevernmidler.

Bruken av plantevernmidler er i stadig endring, og det samme gjelder hvor effektive virkestoffene er. Antall tonn som brukes årlig er derfor ofte en dårlig indikasjon på hvor stor belastning miljøet blir utsatt for.

Referanse:

Paul D. Winchester, Jordan Huskins og Jun Ying: “Agrichemicals in surface water and birth defects in the United States”, Acta Pædiatrica 98, april 2009.