Den svenske bokseren Frida Wallberg fikk hjerneblødning etter en boksekamp. Her fotografert i forbindelse med opptreden hos Skavlan. Men hvorfor det er en økning av yngre kvinner som får hjerneslag, vet ikke forskerne sikkert.

Flere yngre kvinner får hjerneslag

Færre får hjerneinfarkt enn før, med unntak av yngre kvinner. Flere kvinner under 50 år får nå hjerneslag, og forskerne er ikke sikre på hvorfor.

12.2 2017 04:00

Risikoen får å få hjerneslag er i stor grad avhengig av hvilket kjønn vi har. Flere menn enn kvinner rammes fortsatt av hjerneblødning eller blodpropp i hjernen. Kvinner som får hjerneslag er i gjennomsnitt fire til fem år eldre.

Det er bare noen av forskjellene mellom kjønnene når det gjelder denne sykdommen. På årets nasjonale konferanse om hjerneslag denne uken i Oslo, fortalte professor Ellisiv Mathiesen mer om hvordan hjerneslag rammer kvinner.

Trenden er nedgang

Færre dør nå av hjerneslag, og færre rammes. Det gjelder for begge kjønn. Brorparten av dem som rammes er over 70 år.

Selv om trenden er at færre får hjerneinfarkt nå enn før, gjelder ikke dette de yngste kvinnene.

– Blant yngre kvinner under 50 år er forekomsten litt økende, sier Mathiesen til forskning.no. Hun er ekspert på hjerneslag og hjernens blodforsyning ved Universitetet i Tromsø.

– Hva kommer dette av?

– Det vet vi ikke. sier hun. 

Bedring i risikofaktorer, som lavere blodtrykk, lavere kolesterol og mindre røyking har bidratt til den generelle nedgangen i forekomst av hjerneinfarkt.

– Siden vi ikke ser den samme nedgangen hos de yngste kvinnene, er det mulig at det er andre årsaker som dominerer i denne gruppen. sier Mathiesen.

Lavere blodtrykk

En viktig del av årsaken til at færre nå får hjerneblødning eller blodpropp i hjernen, er at blodtrykket har gått ned i Norge. Slik er det også i andre vestlige land.

Høyt blodtrykk er en av de viktigste faktorene som øker risikoen for å bli rammet.

Når det gjelder hjerneblødning, har det ikke vært noen sikker nedgang i forekomsten hos menn, mens det er en trend i retning av lavere forekomst hos kvinner. Dette kan ha sammenheng med at fallet i blodtrykk har vært størst hos kvinnene, ifølge Mathiesen.

– Det er særlig hjerneblødning som har gått ned, og det har sannsynlig sammenheng med økt bruk av blodtrykkssenkende medisiner, mener hun.

Men flere studier viser forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvilken behandling personer i risikosonen får.  

Farligere for kvinner å ha hjerteflimmer

– Atrieflimmer, eller hjerteflimmer som mange kaller det, er en sterk risikofaktor for hjerneinfarkt. Kvinner har høyere risiko enn menn for å få slag hvis de først har atrieflimmer, og de har også en tendens til å få mer alvorlige slag,sier Mathiesen.

Dette kan skyldes at kvinner er eldre enn menn når de får slag og at de da har flere tilleggssykdommer bidrar. Blodpropp på grunn av atrieflimmer kan også tenkes å få større konsekvenser hos kvinner fordi de i gjennomsnitt har mindre arteriediameter enn menn.

Kvinner har også større risiko for å få hjernehinneblødning enn menn. Hvorfor det er slik, vet ikke forskerne.

Det ser også ut til at forekomsten av denne sykdommen er høyere i nord enn i andre regioner i Norge.

Dårligere odds

For personer i risikosonen som har høyt blodtrykk er det viktig å få blodtrykksenkende medisiner.

Men i tillegg det også viktig å få medisiner som senker kolesterolnivået i blodet. Og for personer med atrieflimmer er det viktig å få medisinser som forhindrer blodpropp.

– Kvinner med atrieflimmer har litt lavere sannsynlighet for å bli behandlet medantikoagulasjonsmidler sammenlignet med menn, det viser flere studier, sier Mathiesen. Forskjellene er imidlertid ikke store.

Mindre kirurgisk behandling

Det er også klare kjønnsforskjeller når det gjelder kirurgisk behandling for atrieflimmer.

Dette er «avsviing» av muskelfibre i hjertet for å blokkere de uønskede elektriske impulsene som gir atrieflimmer, enten med varmeenergi i form av radiobølger eller kuldebehandling. 

– Færre kvinner enn menn får dette behandlingstilbudet, sier Mathiesen.

En annen kirurgisk behandling går ut på å fjerne blodpropp ved å fiske den ut av blodåren i hjernen.

– Her viser en fersk studie at kvinner har dårligere odds for å få et godt behandlingsresultat. Andre studier har imidlertid ikke vist sikker forskjell mellom kvinner og menn, sier Mathiesen.

Men ulikt behandlingsresultat kan rett og slett skyldes biologiske forskjeller.

– Det kan være at det er vanskeligere å få dette vellykket fordi alt er mindre og trangere hos kvinner enn hos menn, også i hjernen, forklarer hun.

Risikofaktorer som øker

Den generelle nedgangen i forekomsten av hjerneslag, henger sammen med at mange risikofaktorer går i riktig retning i befolkningen.

Blodtrykket går nedover, flere har nedgang i kolesterolverdier og det er færre som røyker. Men samtidig er det to andre risikofaktorer som øker.

– Det er flere som får diabetes type 2 og som er overvektige nå enn før, og dette er forhold som også gir økt risiko for hjerneslag, sier Mathiesen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

16 000 nordmenn får hjerneslag hvert år

Hjerneslag er en av de aller hyppigste årsakene til varig uførhet og død i Norge. Hvert år får 16 000 nordmenn hjerneslag, og over 60 000 har tidligere hatt et eller flere hjerneslag.

Hjerneslag er viktigste årsak til uførhet, viktigste årsak til innleggelse i sykehjem og tredje viktigste dødsårsak. Det er også årsaken eller en viktig medvirkende årsak hos omlag halvparten som får demens.