Har du et barn med kroniske plager, er sjansene tragisk nok større for at barnet får enda større problemer på grunn av mobbing.

Mobbingen starter allerede i barnehagen, og fortsetter oppover i skolealder.

Forskere har funnet ut at 27 prosent av barna med kroniske lidelser er utsatt for mobbing, mot “bare” 14 prosent av barn som ikke har en slik lidelse.

Nordisk undersøkelse

Tallene går frem av en undersøkelse av 10 000 barn fra i alderen 2-17 år i de fem nordiske landene. Studien er gjentatt med 12 års mellomrom, og viser at mobbing er et økende problem.

Det er ikke alle typer kroniske lidelser som er risikofaktorer. Barn med hyperaktivitet, psykiske plager og overvekt er mest utsatt, mens lidelser som astma, allergi, diabetes og eksem ikke økte risikoen for mobbing.

Det er også stor forskjell på de nordiske landene når deg gjelder hvor mye barn blir mobbet. Norge ligger på tredjeplass, med 15 prosent. I Finland blir 23 prosent av barnekullet mobbet, i Danmark mobbes 19 prosent, ti prosent blir mobbet på Island, og svenskene ligger på bunnen: Her blir bare sju prosent av barnekullet mobbet.

Uforklart forskjell

Forskjellene er altså store, selv om de nordiske landene har mange fellestrekk. Forskerne vet ikke sikkert hvorfor.

- Noe kan skyldes mangel på tiltak for å stoppe mobbing, men det kan også bunne i ulikheter i kulturen - i hvordan man ser på fenomenet, heter det på Folkehelseinstituttets internettsider.

Bygdebarn blir mer mobba

Andre resultater fra studien viser at gutter blir mobbet mer enn jenter - 18 prosent mot 13 prosent. Risikoen for å bli mobbet er størst i aldersgruppen 7-12 år. I denne aldersgruppen blir 18 prosent av barna mobbet. Blant barn fra 2-6 år blir 17 prosent mobbet, mens tallet synker til ti prosent for barn fra 13-17 år.

Barn som vokser opp på bygda er faktisk mer utsatt for mobbing enn barn som bor i byene. 16 prosent av barna på bygda blir mobbet, mot 14 prosent av barna i byen.

Barn med foreldre med lav utdannelse er mer utsatt for mobbing (17 prosent) enn barn av foreldre med høy utdannelse (12 prosent). Barn av aleneforeldre blir oftere mobbet (21 prosent) enn barn med to foreldre.

Viktig helseproblem

Psykiske vansker hevdes å utgjøre det viktigste helseproblemet blant barn i dag. Det er en vanlig antagelse at det har skjedd en økning, men det finnes ikke vitenskapelig belegg for denne påstanden.

I følge Folkehelseinstituttet er det imidlertid stor enighet om at 10 - 20 prosent av alle barn mellom fire og ti år har psykiske plager som påvirker funksjonsnivået, og at mellom fire og sju prosent trenger behandling.

De fleste barna vokser av seg plagene, men ikke alle. De alvorlige plagene har særlig høy grad av stabilitet. Helsedepartementet har bedt Folkehelseinstituttet om å prioritere forskning omkring barn og unges psykiske helse.

Forskjell på gutter og jenter

De mest vanlige psykiske lidelsene blant barn i alderen 0-12 år er adferdsforstyrrelser, hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD) og emosjonelle forstyrrelser - angst og depresjon.

Gutter får oftere lidelser som kommer tidlig - med nevrologiske utviklingsforstyrrelser, ADHD eller adferdsforstyrrelser, mens jentenes lidelser ofte melder seg i ungdomsårene - med spiseforstyrrelser eller depresjon.

Overlege dr. med. Rannveig Nordhagen, som er ansvarlig for den norske delen av den nordiske mobbeundersøkelsen, har ikke vært tilgjengelig for kommentar.

Lenker:

Folkehelseinstituttet: Barn med psykiske plager mobbes mer
Folkehelseinstituttet: Barns psykiske helse prioriteres