En enkel, forebyggende behandling kan redusere farlig blodtrykksfall ved planlagte keisersnitt, viser en studie fra Bærum Sykehus. Suzanne M. Day/Wikimedia Commons

Dette kan hindre farlig lavt blodtrykk ved keisersnitt

Åtte av ti som får keisersnitt med spinalbedøvelse får så lavt blodtrykk at det kan bli farlig for både mor og barn. Ny studie viser hva som forhindrer dette best.

Slik ble studien gjort

Deltakerne ble rekruttert blant kvinner som skulle ha planlagte keisersnitt ved Bærum Sykehus mellom 2010 og 2012. De 120 kvinnene som deltok, var mellom 18 og 40 år gamle og i utgangspunktet friske. De var mellom 160 og 180 cm høye og var innenfor en viss kroppsmasseindeks. 

De ble delt inn tilfeldig i tre grupper. 40 kvinner fikk forebyggende behandling med lav dose phenylephrin, 40 kvinner ble beinsurret forebyggende og 40 kvinner i kontrollgruppen fikk saltvannsbehandling mens keisersnittet ble utført.

Alle tre gruppene fikk tilsynelatende lik forebyggende behandling. Kvinnene i kontrollgruppen og i gruppen som fikk lav dose medisin, ble for eksempel også beinsurret, men bandasjene satt løst. Og alle fikk injiseringer. 

I beinsurrings- og kontrollgruppen derimot, ga medisinpumpen bare placebo. Alle grupper fikk i tillegg en liter saltvann som rask infusjon. 

Av de 120 ble 112 kvinner med i dataanalysen, fordi åtte ble ekskludert på grunn av støy i målingene.

Etter syv år med praktisk arbeid, kartlegging av flere millioner målepunkter i datamaterialet og til slutt kvalitetssikring ble studien publisert.

Resultatene viste at både medisin og beinsurring virket bedre mot blodtrykksfall enn ingen behandling. Men phenylephrin virket mest effektivt. 

Keisersnitt med spinalbedøvelse gjør at kvinnen kan oppleve fødselen av barnet sitt, og samtidig slipper man risikoen ved full narkose.

Ved spinalbedøvelse settes en sprøyte inn i ryggmargskanalen og underkroppen blir bedøvet mens pasienten er bevisst.

Men dessverre er det ganske vanlig at kvinnens blodtrykk faller når det settes slik spinalbedøvelse ved planlagt keisersnitt.

Spinalbedøvelse er en kraftigere bedøvelse enn epiduralbedøvelse som ofte brukes som smertelindrende behandling for kvinner som føder vaginalt. Det er også en viss risiko for blodtrykksfall ved epiduralbedøvelse, men det skjer langt sjeldnere og pleier å være mildere enn ved keisersnitt.

Blodtrykksfall kan ikke bare være ubehagelig for moren, og gi kvalme, brekninger og kaldsvette. I verste fall kan det bli farlig fordi alvorlig og langvarig bldotrykksfall kan gi økt risiko for blødning fra livmoren og sjokk.

Kan hemme barnets pust

Hvis blodtrykksfallet er kraftig og varer lenge, kan også barnet bli slapt og puste dårlig rett etter fødselen, fordi blodforsyningen til morkaken blir redusert før barnet forløses. Barnet kan derfor få lavere Apgar score, som er et målesystem for hvordan den lille, nyfødte har det rett etter fødselen. 

– Det er givende å bidra til at et så viktig øyeblikk i livet blir en tryggere og bedre opplevelse både for mor og barn, sier Jana Christine Kuhn.
(Foto: Vestre Viken helseforetak)

Til tross for den store risikoen for fall i blodtrykket, var det ingen faste retningslinjer for behandling da Jana Christine Kuhn begynte som anestesilege. Hun er  nå spesialist innen anestesiologi og stipendiat ved Bærum sykehus.

– Jeg hadde lyst til å bidra til å skaffe mer kunnskap som kan føre til bedre retningslinjer for hvordan vi kan stabilisere kvinner under keisersnitt, sier Kuhn. 

Hun satte seg fore å bidra til å finne den beste forebyggende metoden for å unngå blodtrykksfall, og sammenlignet en medisin med en mekanisk metode.

Nå har hun vunnet Vestre Vikens forskningspris for studien, skriver Dagens Medisin. Studien ble publisert i Anesthesia & Analgesia i fjor og er den del av doktoravhandlingen hennes.

Bruk av avansert overvåkingsutstyr under studien har også gitt økt kunnskap om morens blodsirkulasjon under spinalbedøvelse generelt.

Er beinsurring like bra som medisin?

Frem til 2005 hadde ingen forebyggende metode vist tilfredsstillende effekt mot blodtrykksfall. 

Beinsurring er et velbrukt mekanisk alternativ som går ut på å surre bandasje stramt rundt legger og lår. Hensikten er at det ytre trykket fra bandasjen skal bidra til å opprettholde det indre trykket i blodårene.

Dette har vært en populær metode ved en del sykehus i Skandinavia og verden forøvrig.

Men metoden er ikke før nå blitt sammenlignet med phenylephrin, som de siste årene har etablert seg som den antatt beste medisinen for forebygging. Medikamentet virker på innsiden av blodårene ved å hindre at de utvider seg.

– Målet vårt var å finne ut om beinsurring er like bra som phenylephrin, sier Kuhn.

120 fødende kvinner i Bærum ble behandlet ulikt

Deltakerne i studien var 120 gravide kvinner som skulle ta planlagt keisersnitt ved Bærum sykehus mellom 2010 og 2012.

De ble tilfeldig delt inn i tre like store grupper, som fikk ulik behandling.

Beinsurring ble brukt ved blant annet Bærum sykehus inntil nylig, da Kuhns studie viste at en medisin virket bedre mot blodtrykksfall ved keisersnitt. (Foto: Jana Kuhn)

Pasientene i den ene gruppen fikk en elastisk bandasje surret stramt rundt legger og lår.

Gruppe to ble gitt medikamentet phenylephrin.

En tredje gruppe fungerte som kontrollgruppe, og fikk bare saltvann som forebyggende behandling. 

Konklusjonen ble at phenylephrin er mest effektivt til å hindre blodtrykksfall hos kvinner med spinalbedøvelse ved keisersnitt. Middelet gjør dessuten at mors hjerte kan jobbe roligere enn ved bensurring.

Veldig viktig at pasientene ikke visste

– Det var spennende å være med og planlegge studiens utforming, sier professor Leiv Arne Rosseland, som er leder for Forsknings- og utviklingsavdelingen ved akuttavdelingen ved Oslo universitetssykehus og en av forskerne bak studien.

Fødende kvinner bør få forebyggende behandling mot blodtrykksfall ved planlagt keisersnitt, mener Leiv Arne Rosseland ved Oslo universitetssykehus. Sammen med nybakt mor Ane ønsker han her lille Jacques velkommen til verden.
(Foto: Ram Gupta, Oslo universitetssykehus)

I slike blindede studier er det ekstra viktig at verken pasienten eller den som observerer, vet hvilken metode som blir brukt i hvert enkelt tilfelle, forklarer professoren.

Blinding i studier skal sikre at forskerne sammenligner aktiv behandling med placeboeffekt. Derfor kamuflerte forskerne så godt de kunne hvilken behandling de egentlig ga til den enkelte. 

– Hvis en pasient har mer tro på en metode enn en annen, kan hun bli påvirket ubevisst, forklarer Rosseland. 

Han tror ingen av pasientene klarte å gjette hvilken behandling de hadde fått. 

Blitt fast rutine

Ifølge Kuhn vil de nye funnene ha betydning for hvordan legene til daglig forebygger blodtrykksfall ved keisersnitt på sykehusene. 

Ved Bærum sykehus har de sluttet med beinsurring etter at studien kom, og det er nå blitt fast rutine å gi phenylephrin. Kuhn kjenner også til at flere andre sykehus i Norge har gjort dette til fast praksis.

Men ifølge Rosseland gjøres det ved mange sykehus fortsatt ingenting for å forebygge blodtrykksfall hos disse kvinnene. 

– Vi mener at det er bedre å forebygge når vi har et middel som virker så godt, sier han. 

– Hvor mange norske sykehus som har innført dette som fast rutine så langt, har vi ikke oversikt over. Det tar alltid tid før nye behandlingsmetoder blir integrert i retningslinjer, sier Kuhn. Hun kan tenke seg å undersøke hvor utbredt bruken av metoden er i Norge i dag.

Beinsurring bedre enn ingenting

Blodtrykksfall kan behandles med medikamenter, men det kan ta litt tid til trykket er normalisert og mor har det bra igjen.

– Det er derfor mye bedre å forhindre at blodtrykket i det hele tatt faller, sier legen.

Effekten av bensurring var begrenset, viste studien. Likevel kan denne metoden ha noe for seg i andre land, mener Kuhn.

– I områder i verden hvor man ikke har tilgang på phenylephrin, er det absolutt å anbefale å heller bruke bensurring enn ikke å foreta seg noe, sier Kuhn.

Referanse:

Jana C. Kuhn mf: Hemodynamics of Phenylephrine Infusion Versus Lower Extremity Compression During Spinal Anesthesia for Cesarean Delivery: A Randomized, Double-Blind, Placebo-Controlled Study. Anesthesia & Analgesia. April 2016. doi: 10.1213/ANE.0000000000001174

Powered by Labrador CMS