Britene har bedre råd enn oss

Vi mottar høye lønninger i Norge, men prisnivået gjør at kjøpekraften er lavere enn i flere europeiske land. Folk i Storbritannia og Nederland har mer å rutte med.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Hvor stor kjøpekraft har en gjennomsnittlig lønnstager i Norge sammenlignet med andre land?

Spørsmålet er tilsynelatende enkelt, men svaret er ikke like klart. Problemet er at valg av datakilder, lønnsmål og prisindikatorer gir store utslag på rangeringen.

Noe virker likevel rimelig klart:

Mens lønningene er høye her i landet, bidrar det norske prisnivået til at vår kjøpekraft er mer på linje med andre OECD-land. Flere land ligger dessuten høyere enn oss.

- Det er store utfordringer knyttet til en internasjonal analyse av lønnstageres kjøpekraft, understreker rådgiver Lars Svennebye ved Statistisk sentralbyrå (SSB).

- Landene har ulike lønns- og skattesystemer, og statistikken vi har brukt som grunnlag er ikke laget spesifikt for en slik sammenligning, sier han.

SSB presenterer derfor tre ulike regnestykker for kjøpekraft. Storbritannia og Nederland ligger høyere enn Norge for alle disse utregningene.

Tjener mye

Tallene fra OECD viser at Norge topper lønnsstatistikken. Dette er basert på en sammenligning av gjennomsnittlig bruttolønn i de 34 OECD-landene, for en enslig person i full stilling.

Etter Norge kommer Sveits og Danmark, mens Finland og Sverige har et lønnsnivå som ligger mer enn 30 prosent lavere enn i Norge.

Dette sier likevel ikke noe særlig om kjøpekraften, siden land med høye lønninger også gjerne har høye priser, mens fattigere land stort sett har lave priser.

Kjøpekraften handler om hvor mye varer og tjenester vi kan kjøpe for en gjennomsnittslønn, og da er prisnivået avgjørende. Her bruker SSB indikatorer for prisnivå fra OECD.

Ulike lønnsmål

Hvilket lønnsmål som skal brukes er ett av de viktige valgene bak en slik internasjonal sammenligning av lønnsnivå og kjøpekraft.

De tre regnestykkene til SSB tar utgangspunkt i 1) bruttolønn, 2) bruttolønn inkludert arbeidsgiveravgift og skatter/trygdepremier knyttet direkte opp til lønn, men som betales av arbeidsgiver, og 3) nettolønn.

- Fordelen med å se på nettolønn er at dette ligger nærmere den forståelsen vi har i dagligtalen av lønnsnivå og kjøpekraft, sier Svennebye.

Problemet er at en nettolønn må dekke ulike utgifter i ulike land.

- Omfanget og sammensetningen av offentlige tjenester er forskjellig fra land til land. I denne sammenhengen vil det si at vi ikke sammenligner likt med likt.

[gallery:1]

- Ta for eksempel tannlegetjenester. I Norge betaler vi som regel dette av egen lomme, det vil si av nettolønnen, mens forbrukerne i mange andre land får dette helt eller delvis dekket av trygdesystemet, sier Svennebye.

- Dessuten er det vanskelig å beregne nettolønn, siden vi må ta hensyn til at landenes skattesystemer er forskjellige, sier han.

Bruttolønn

Den første utregningen SSB har gjort, tar for seg bruttolønn justert for ulikheter i prisnivå.

Her betraktes altså skatt som en form for betaling for offentlige tjenester.

Rangeringen viser da at kjøpekraften for gjennomsnittslønna i Tyskland, Nederland og Storbritannia er rundt 10 prosent høyere enn den norske.

Den norske lønnstageren ligger omtrent på nivå med kollegaene i Luxembourg, Sveits, Østerrike og Belgia. Tett opp til Norges nivå ligger også Danmark, USA og Japan.

Kjøpekraften i Finland og Sverige ligger noe lavere i denne statistikken.

Bruttolønn inkludert arbeidsgiveravgift

Dette bildet endrer seg en del når lønnsmålet er bruttolønn inkludert arbeidsgiveravgift og skatter/trygdepremier knyttet direkte opp mot lønn, men som betales av arbeidsgiver.

Argumentet for å bruke dette lønnsmålet er at ethvert land står fritt til å fordele disse betalingsforpliktelsene mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

I denne rangeringen er det flere land som får klart høyere kjøpekraft enn Norge. Det gjelder Tyskland, Belgia, Østerrike, Nederland og Storbritannia.

Frankrike ligger også litt over Norge, mens Luxembourg, Sverige, Sveits, Finland og Japan ligger omtrent på vårt nivå, eller litt lavere.

Nettolønn

Når det gjelder utregningen med nettolønn bruker SSB igjen OECDs tall, som tar utgangspunkt i bruttolønn minus inntektsskatt og trygdepremie betalt av arbeidstaker.

- Det er store vanskeligheter knyttet til sammenligning av skattesystemer, og dermed nettolønn, på tvers av landegrenser, sier Svennebye.

- Når vi har med mange land blir det veldig komplisert å sammenligne skattesatser og skattesystemer. Her har vi også basert oss på OECD-beregninger, men jeg vil nok si at utregningen med nettolønn er mer usikker, sier han.

OECDs tall for nettoinntekt tar for eksempel ikke hensyn til formueskatt eller at folk har skattemessige fradrag i inntekten.

- Det er i praksis urealistisk, sier Svennebye.

Annet bilde

Tallene for nettolønn viser igjen at Norge ligger i toppen av lønnsstatistikken, men når skatten er betalt sitter sveitserne likevel igjen med litt mer enn oss.

Lars Svennebye. (Foto: Privat)
Lars Svennebye. (Foto: Privat)

I de andre nordiske landene er nettolønnsnivået langt lavere.

Når nettolønna justeres for prisnivå, viser denne rangeringen at både Sveits, Storbritannia og Luxembourg kommer ut klart foran Norge.

Vi ligger på nivå med Nederland, Sør-Korea, USA og Irland.

Sverige, Finland og Danmark havner litt lavere igjen, mens i Tyskland ligger kjøpekraften for en gjennomsnittlig nettolønn tydelig under Norges nivå.

Dette gir altså et ganske annet bilde enn sammenligningene basert på bruttolønn.

Statistikk fra flere kilder

OECDs tall for lønnsnivå er hentet fra medlemslandenes statistikkbyråer. Data fra andre kilder vil kunne gi andre resultater.

- Vi har brukt statistikk som egentlig er beregnet til andre formål. Det vil si at feilkildene er betydelige, og at vi ikke kan gi noe konkret tall for feilmargin her, sier Svennebye.

- Det skal tolkes ganske vidt, dette her, sier han.

Han forteller at SSB ofte får spørsmål om denne typen internasjonal sammenligning av lønnsnivå og kjøpekraft.

- Det er mange som lurer på dette, ikke minst medier og forskningsmiljøer. Men fordi ting er litt for flytende gir vi ikke ut noe regelmessig om dette, sier Svennebye.

Lenker:

SSB: Vanskelig å sammenlikne kjøpekraft (2011)

SSB: En internasjonal sammenlikning av
lønnstakeres kjøpekraft
(pdf, 2005)

 

Powered by Labrador CMS