Har koronakrisen påvirket nordmenns matvaner og holdninger til mat? En meningsmåling tyder på at svaret er ja.

Flere setter mer pris på de som produserer maten og sørger for å gjøre den tilgjengelig i butikker.

Mange er også blitt flinkere til å eksperimentere på kjøkkenet. Det viser en analyse blant 1061 nordmenn som Norstat har gjort for selskapet Too Good to Go.

Restaurantbesøk etterlengtet

Å spise ute med familie og venner kom høyt oppe på listen, da de ble spurt om hva de gledet seg mest til når samfunnet åpner igjen.

Over halvparten av de spurte svarer at de gleder seg til å spise på restaurant.

Likevel ser det ut til at mange nå har fått smaken på å tilberede mat. Bare tre prosent gleder seg til å lage færre måltider selv.

- De vil på en måte ha både i pose og sekk, ser det ut til, sier kommunikasjonsrådgiver Lene Kallum i selskapet Too Good To Go.

Bedre kokkeferdigheter

Hele en av fire oppgir at de har fått nye matvaner og kokkeferdigheter som følge av koronakrisen.

De er først og fremst blitt flinkere til å bruke opp rester og lage flere av måltidene selv.

Noen har også begynt å eksperimentere mer på kjøkkenet.

Det er første gang undersøkelsen er gjort, og endringene gjenspeiler derfor deltakernes egenrapporterte vaner før og etter koronakrisen.

Slik sett bør vi kanskje ta noen av opplysningene med en klype salt.

Bruker omtrent like mye penger på mat

Men det ser ikke ut til at vi bruker mer penger på mat enn før, til tross for at matvareprodusenter som Orkla har hatt rekordresultat, ifølge Aftenposten.

Bare 15 prosent bruker mer penger på mat, mens 18 prosent mener de bruker mindre penger på mat.

- Dette gjenspeiler kanskje at mange er permittert eller har mistet jobben, og derfor må bruke mindre penger generelt sett, også når det gjelder mat. Dårligere økonomi og mer tid hjemme kan også ha skapt en økt interesse for det å bruke opp rester, kommenterer Lene Kallum i Too Good To Go til forskning.no.

Andre som har beholdt jobb og samme lønn, og kanskje brukt mer penger på mat fordi det har vært lite annet å bruke penger på.

Setter mer pris på maten

Som en følge av koronakrisen ser det ut til at færre tar maten som en selvfølge nå enn før.

Fire av ti oppgir at de verdsetter mat i større grad enn før.

Nesten syv av ti har fått økt respekt for dem som jobber med å skaffe oss mat. Det omfatter både bønder og ansatte i butikken.

En av fire oppgir også at de har fått ny kunnskap om norsk matproduksjon.

En annen undersøkelse av Nofima har vist at koronakrisen har ført til mer usunne matvaner for mange. Unge voksne, barnløse og lavinntektsfamilier har spist mer ferdigmat, pizza og pølser enn før.

Men samtidig er det andre i befolkningen som har blitt flinkere til å lage mat fra bunnen av.

Dette gjelder i størst grad kvinner, som har kastet seg over bolledeig, baking av surdeigsbrød og gitt seg i kast med nye matoppskrifter.

En av fem kaster mindre

Hver femte spurte, eller 20 prosent, oppgir at de kaster mindre mat enn før. De oppgir at de planlegger innkjøp i større grad enn før, som hovedgrunn til dette. I tillegg har de bedre tid til å utnytte råvarene.

Hele ni av ti nordmenn har et bevisst forhold til det å kaste mat. Bare ti prosent oppgir at de ikke tenker over dette.

De yngste blant de spurte, som er mellom 18 og 25 år, er minst bevisste på matkasting. Men de er blitt flinkere til å lage mat enn andre aldersgrupper oppgir.

Syv at ti mener at handlinger de gjør som enkeltperson er viktige for å løse store kriser på samfunnsnivå.

Referanse:

Rapport om nordmenns matvaner i koronakrisen. Norstat på vegne av Too Good To Go.