Koronavirusutbruddet har ført til stengte restauranter og kafeer, samtidig som folk har oppholdt seg mye hjemme, med både hjemmekontor og hjemmeskole. Det har påvirket nordmenns matvaner, ifølge undersøkelsen fra forskningsinstituttet Nofima.

SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge sier til NTB at de strenge koronatiltakene 12. mars førte til en ny virkelighet for alle, og også for nordmenns spisevaner. Først med hamstring av mel og gjær, og deretter satte smittevernhensyn en stopper for kantiner og buffeter.

– Stengte grenser og kantiner gjorde at dagligvaremarkedet økte salget sitt enormt, sier hun.

Mer grandis

Mer tid hjemme har for mange betydd tid til å lage mat fra bunnen, til bollebaking og setting av surdeig.

Men samtidig som kvinner og personer i aldersgruppen 25 til 36 år sier at de har spist mindre prosessert mat, som pizza, pølser og ferdigretter, har 20 prosent i aldersgruppen 15 til 24 år spist mer av det.

Mer grandis har også blitt servert i lavinntektshusstander og husstander uten barn, hvor 13 og 14 prosent oppgir at det har vært en økning.

Mat foran skjermen

Koronatiltakene har ført til mindre farting til og fra skole og jobb. Men mens hver fjerde familie med hjemmeboende barn tilbringer mer tid rundt matbordet sammen med familiemedlemmer, svarer én av fem uten barn at de oftere enn før spiser måltider foran skjermen.

Dette gjelder særlig unge voksne, hvor hver fjerde respondent svarer at de spiser mer foran skjermen.

– Enslige har alltid spist flere måltider foran skjermen. Men i koronatiden har familier som allerede er flinke til å kose seg med måltidene, kanskje blitt enda bedre. Vanene er forsterket, sier SIFO-forskeren.

Størst endringer hos kvinnene

Kvinnenes matvaner har endret seg mest under virusutbruddet. 42 prosent av kvinnene i undersøkelsen sier at de har bakt mer enn før, 36 prosent sier de oftere prøver ut nye oppskrifter, og 38 prosent sier at de koser seg mer med snacks og godteri.

Også menn har endret matvanene sine, men ikke i like stor grad som kvinnene, ifølge undersøkelsen.

– Når det gjelder mat, er det sånn at kvinner bruker mye mer tid på alle aktiviteter som har med mat å gjøre. Kvinner har også bedre selvtillit på kjøkkenet, unntaket er filetering av kjøtt og fisk, sier hun.

Frykter tomme hyller

I dagene før regjeringen innførte strenge koronatiltak i mars dro mange nordmenn i butikken og hamstret hermetikk og dopapir. I Nofima-undersøkelsen svarer over halvparten at de frykter knapphet på varer på grunn av hamstring mer enn før, og at norsk matproduksjon ikke er tilpasset pandemisituasjoner.

Samtidig svarer sju av ti at de mener det er viktigere nå enn før å støtte norsk landbruk, norsk matproduksjon og selvforsyning.

– Det har vært økende interesse for norsk mat i årevis. På den ene siden handler dette om å støtte bonden og arbeidsplasser, men også om høy tillit til norsk mat. Dette har fått enda mer oppsving under koronaen, sier Bahr Bugge.

Kvinner og personer som bor på bygda, mener i større grad enn andre at dette er viktigere enn før.

Les også

Nordiske matvaner:
De fleste av oss spiser fortsatt middag hjemme