Hva spiste du i går? Når, hvor og med hvem? Og hvem lagde maten?

Dette har forskere spurt nordmenn, svensker, dansker og finner om med 15 års mellomrom. Først i 1997, så i 2012.

Nå kommer boken som oppsummerer funnene, Everyday Eating in Denmark, Finland, Norway and Sweden. Denne uken ble den lansert ved Oslo Met.

De som forventet at vi nordboere har forkastet husmannskost til fordel for eksotisk mat fra andre verdensdeler som vi inntar stående eller ute på restaurant, tok feil.

Matvanene våre er påfallende stabile.

En av de få, klare endringene er at menn i større grad lager middagen. Det er også vanligere at vi lager mat sammen.

Nordiske kaker ut

Andre endringer kan oppsummeres slik:

• De ulike landene får likere matkulturer
• Vann har erstattet melk til lunsj og middag
• Kjøtt dominerer til middag
• Vi spiser mer grønnsaker
• I helgene spiser vi mindre regelmessig
• Flere går på restaurant
• Flere drikker alkohol til middagen i helgen
• Flere spiser ustrukturert og mer usunt
• Kaker er på vei ut, snacks inn

Kjøtt dominerer, grønnsaker på vei opp

Kjøtt dominerer fortsatt til middag, og grønnsaker er på vei opp. Å spise vegetarretter til lunsj er mye vanligere enn før

- Kjøttdeig i ulike varianter er fortsatt populært i alle landene, fordi den er så anvendelig. Den stekes og brukes i ulike gryteretter, sier forsker Unni Kjærnes ved Forbruksforskningsinstituttet Sifo ved OsloMet.

Nordmenn bruker kjøttdeig typisk til spagetti med kjøttsaus, taco og i pizza. I Finland er en ovnsrett av makaroni, kjøttdeig, melk og egg en populær rett.

Kylling er også veldig populært, både helstekt og i retter inspirert av andre kulturer enn den nordiske.

- Nordmenn spiser ikke mye utenlandsk mat. I spørreundersøkelser sier vi at vi spiser utenlandsk mat, men det er antakelig når vi er på ferie. Hjemme spiser vi thai-retter høyst annenhver lørdag. Det er ikke ofte, påpekte Runar Døving, professor ved Høyskolen Kristiania, som har forsket på temaet tidligere ved Sifo.

Fiskekaker, komle, ertesuppe og lever

I Norge spiser vi mer fisk enn i de andre landene. Fisk av ymse slag er fortsatt populært, spesielt i Norge og Danmark.

Fiskeboller og fiskekaker går igjen i disse landene. I Finland og Sverige bruker de oftere fisk i supper eller bakt i ovnen.

Selv om matvanene er ganske like i Norden, skiller noen tradisjonelle retter seg ut. I Norge er komle en slik rett som har overlevd, med pølse og salt kjøtt med kålrabistappe, gulrot, bacon og smør.

I Sverige er ertesuppe med sennep typisk på torsdager, etterfulgt av pannekaker med syltetøy til dessert.

I Danmark er forloren hare mye spist. Det er en slags kjøttpudding. I Finland er levergryte en populær rett.

Bekymret for måltidenes død

På nittitallet etablerte fastfood-kjeder seg i Norden. Mens hamburgersjapper og pizzarestauranter poppet opp, ble sosiologer bekymret:

Ville tradisjonen med at familier spiste hjemmelagd middag sammen, dø ut? Ville alle nå heller ta en rask matbit på vei til og fra jobb og skole?

- Mange var bekymret for at faste måltider var på vei ut, og for at familieliv og normer generelt dermed ville gå i oppløsning, forteller forsker Unni Kjærnes til forskning.no.

Dette ble kalt gressing-hypotesen. Gressing eller beiting er et uttrykk hentet fra kyr og sauer som beiter mens de går. I 1997 gikk forskere ved Sifo i gang med å undersøke om dette holdt stikk, sammen med nordiske kolleger.

I alt har 13 000 innbyggere i de fire landene svart, hvorav 8000 personer i 2012.

Åtte av ti spiser måltider

Men bekymringen for at såkalt beiting eller gressing var i ferd med å overta den viktige kulturelle rollen måltider har, var bortkastet. Måltidene levde i beste velgående, viste den første undersøkelsen i 1997. Men hva hadde skjedd 15 år senere?

Så å si ingenting. Også resultatene fra 2012 viser at matvanene våre fortsatt er stabile.

Åtte av ti oppgir at de spiser definerte måltider de fleste dagene i uken. Vi spiser frokost, lunsj og middag, riktignok til litt ulike tidspunkter landene imellom.

- Som oftest spiser vi hjemme sammen med de andre vi bor sammen med. De som spiser alene, gjør det fordi de bor alene, sier forsker Unni Kjærnes til forskning.no. Hun er ansvarlig for den norske delen av undersøkelsen.

Se videointervju med Unni Kjærnes her:

Flere spiser uregelmessig

Riktignok spiser en viss andel av befolkningen mer ustrukturert. De spiser til ulike tidspunkter fra dag til dag, og på forskjellige steder.

De dropper frokost, og spiser flere måltider ute til forskjellige tidspunkter.

Andelen har økt de siste årene, og utgjør nå om lag 20 prosent av de spurte.

- De som spiser færre faste måltider, har også en økt tendens til å spise litt mer usunt enn de som spiser regelmessige måltider, sier Kjærnes.

Disse mat-anarkistene er som regel unge uten barn, studenter, single, andre uten barn, arbeidsledige og pensjonister. De unge sluker maten oftere foran TV eller datamaskinen.

Men så snart de får barn, endrer dette seg. Da er det rett inn i konformiteten med faste måltider igjen.

Vi kombinerer i større grad spising med andre aktiviteter enn før. Vi kikker på datamaskinen eller TV, men hører mindre på radio.

Mer slinger i valsen i helgene

Men i helgene spiser de fleste av oss til litt andre tider, og mindre strukturert.

Det er også ganske vanlig å slakke av på måltider til faste tidspunkter på fridager.

- I helger spiser vi frokost og middag senere og hopper oftere over måltider, sier Kjærnes.

Dette gjelder uavhengig av sivil status og jobbtilknytning.

Og nordmenn drikker oftere alkohol til middagen i helgene enn før.

De færreste er restaurantløver

Vi spiser de fleste middager hjemme, i alle de fire nordiske landene. Og vi sitter fortsatt vanligvis på kjøkkenet eller i spisestuen og spiser middag. Selv om flere oppgir at de av og til spiser i sofaen foran TV-en.

Vi spiser likevel ute på restaurant oftere enn før. De fleste spiser ute en gang i måneden eller sjeldnere. Særlig i Finland og Norge er det en økning i restaurantbesøk. Nesten ingen oppgir at de aldri spiser ute.

I 1997 var det flere som oppga at de aldri spiste ute.

Det er en større andel av dem som bor i byer som spiser ute. Studien er for liten til å fange opp etniske forskjeller.

Lunsjen skiller

De fire nordiske landene er svært like hverandre, og matvanene nærmer seg hverandre. Men i Finland spiser mange tre varme måltider hver dag. I Sverige får som kjent skolebarna varm mat.

Danmark og Norge er likere, med like ofte kald som varm mat til lunsj.

- Mens svensker og finner stort sett spiser to varme måltider hver dag, lunsj og middag, spiser dansker og nordmenn ett varmt måltid, middag.

Matvanene i de fire landene er i ferd med å nærme seg noe, ved at det er flere nordmenn nå enn før som spiser varm lunsj, sa Lotte Holm ved Department of Food and Resource Economics ved Københavns Universitet. Hun er redaktør av boken, sammen med Jukka Gronow ved Department of Sociology ved University of Helsinki, Finland.

Kilde:

Everyday eating in Denmark, Finland, Norway and Sweden - a Comparative Study of Meal Patterns 1997-2012.