Dag Olav Hessen tror at menneskeheten uansett vil klare seg gjennom klimaendringer. Men han synes vi skal ha større ambisjoner enn å «hanke oss videre», og at vi bør overlate planeten i like god stand som vi fikk den.
Dag Olav Hessen tror at menneskeheten uansett vil klare seg gjennom klimaendringer. Men han synes vi skal ha større ambisjoner enn å «hanke oss videre», og at vi bør overlate planeten i like god stand som vi fikk den.

– Vi var få i en endeløs villmark, nå er vi mange i en krympende natur

Nylig lanserte Dag O. Hessen boken sin om klimaendringer og tap av natur. Hvis problemene bare hadde handlet om CO2, ville han vært mer optimistisk, men mye handler også om overforbruk av jordens ressurser, påpeker han.

Publisert

I Dag O. Hessen sin nye bok Verden på vippepunktet er det kun en figur.

Den viser to grafer med deres tilhørende matematiske uttrykk.

Den ene viser en eksponentiell vekstkurve. Den begynner mykt før den fyker til værs. Den andre viser en logistisk vekstkurve som bøyer for bæreevnen.

– Dette er noe av det det første vi lærer studenter i økologien: Vekstrater for populasjoner med og uten begrensing, sier Hessen til forskning.no.

I boka kommer Hessen med et eksempel på den første kurven. Bakterien Proteus Vulgaris kan dele seg fire ganger i timen. Om du tilsetter en slik bakterie i et næringsmedium og kikker etter to timer, ser det ikke ut som noe har skjedd. Etter 36 timer, dersom bakteriens tilgang på næringsstoffer var ubegrenset, ville den dekke hele planeten. Etter to døgn ville de tilsvare jordens masse.

Pilene har de siste tiårene pekt bratt oppover for mye av det vi mennesker foretar oss. Fra år 1960 til 2000 har det blitt dobbelt så mange mennesker.

Kurvene for varehandel, gruvedrift, matvareproduksjon, reisevirksomhet og mye annet peker i samme retning.

– Eksponentiell vekst skjer ved at flere og flere bruker mer og mer. Det ser ut som det går bra lenge, men så når man et punkt hvor en usynlig bæreevne overskrides. Da går det ikke så bra lenger, sier Hessen.

Han er biolog og professor ved Universitetet i Oslo og leder Senter for biogeokjemi i Antropocen.

Han sier at bæreevenen kan justeres med ny teknologi, det viser ikke minst den globale matvareproduksjonen, men at jordkloden allikevel har noen fysiske begrensninger.

– Ideen om evig vekst kan egentlig ikke fortsette. Det er et regnestykke som ikke går opp.

Boklansering på Facebook

Hessens nylig utgitte bok handler om to av de store problemene i vår tid: tapet av natur og klimaendringer.

Boklanseringen skulle egentlig foregå på Klimahuset i Botanisk hage i Oslo. Men som mye annet i disse dager, ble det endringer. Foredraget gikk isteden for tom sal og ble sendt på Facebook for å hindre smittespredning.

Situasjonen med koronaviruset er noe Hessen kom tilbake til i slutten av foredraget.

Boklanseringen ble sendt på facebook.
Boklanseringen ble sendt på facebook.

Mennesker og husdyr tar mye plass

Samtidig som verden har blitt et bedre sted de siste tiårene, så har det fulgt med noen bivirkninger. Hessen vier en god del plass i boka til å diskutere utviklingen for biologisk mangfold og naturlige økosystemer.

Verden har stort sett ikke blitt blitt bedre for de andre skapningene på jorda. De har fått mindre plass. Den samlede vekta av mennesker utgjør nå 36 prosent av landjordas pattedyr. Husdyrene våre står for 60 prosent.

– Resten av pattedyrene, fra mus til elefant utgjør 4 prosent, sa Hessen.

I WWF sin rapport om naturens tilstand fra 2018 står det at verdens dyrebestander er redusert med 60 prosent på 40 år. Det betyr ikke at artene har dødd ut, men at antallet individer har gått ned.

– Det er en ubehagelig trend, sa Hessen.

I boka Verden på vippepunktet skriver Dag O. Hessen om klimaendringer og tap av biologisk mangfold.
I boka Verden på vippepunktet skriver Dag O. Hessen om klimaendringer og tap av biologisk mangfold.

– Ingen er mot natur. Likevel så ser vi ofte at naturen trekker det korteste strået. Jeg tror det skyldes en holdning om at det er alltid er nok å ta av. Også i Norge holder vi oss med forestillingen som at det er en uendelig villmark der ute.

Balansen mellom bygging og brenning

Men det er ikke lenger noen uendelig villmark. 77 prosent av alle landområder, utenom Antarktis, er i dag påvirket og endret av mennesker.

– Det vil si det meste av lavereliggende og produktive områder der vi tidligere fant den største biologiske rikdommen, skriver Hessen.

Mange av de store og karismatiske dyrene vi lærte om som barn, har stupt i antall. Av den mest tallrike tigerarten, bengaltigeren er det nå omtrent 2500 individer igjen. Det er mellom 100 - 200 igjen av malaysiatigeren, den indonesiske tigeren og sibirtigeren. Også bestander av gorillaer, løver, neshorn, bison og så videre, har blitt kraftig redusert.

På ett døgn øker den menneskelige befolkningen i Afrika nesten like mye som den totale bestanden av sjiraffer.

Hessen beskriver at naturen i tillegg til å ha en egenverdi, spiller mange andre viktige roller, såkalte økosystemtjenester, som kan være alt fra pollinering og matforsyning til vannrensning og flomdemping, samt rekreasjon og turisme. Naturen spiller også en viktig rolle for klimaet.

– Ikke bare er det livet selv som har skapt den atmosfæren vi har, som er ideell for liv, det er også det som gir den optimale temperaturen, sa Hessen i sitt foredrag.

Balansen mellom bygging og brenning, fotosyntese og respirasjon, opprettholder vår atmosfære.

Farlige tilbakekoblinger

Økosystemene tar også hånd om mye av våre utslipp, omtrent halvparten.

– Så lenge vi har sunne intakte skoger som binder CO2, så gjør de denne formidable økosystemtjenesten, sa Hessen.

Mye av begrunnelsen for 2-gradersgrensen i Parisavtalen, er risikoen for «farlige tilbakekoblinger» som gjør at naturen tar opp mindre CO2, og heller begynner å avgi det.

– Hugges skogene, eller det brenner, så forsvinner CO2-en opp i atmosfæren. Tilsvarende hvis permafrosten tiner, som også kan avgi metan. Eller hvis jorda blir tørrere. Da vil alt dette begynne å gasse av mer CO2 . I verste fall snur vi nettobalansen sånn at mer CO2 kommer ut, sa Hessen.

En annen fare er at havet blir varmere og surere. Da tar også havet opp mindre CO2.

– Hvis ingenting endres så vil vi ende på kanskje 3 graders oppvarming i år 2100, sier Hessen til forskning.no.

Han synes det er viktig å få fram at uansett hvor vi ender så tror han at menneskeheten vil klare seg.

– Men vi må ha litt større ambisjoner enn å hanke oss videre. Vi skal helst overlate planeten litt etter odelsprinsippet, i like god stand som vi selv overtok den.

Det verste scenarioet er en badstuklode som er 5 til 7 grader varmere enn den vi har nå.

– Det aller verste scenarioet er heldigvis veldig lite sannsynlig, vi kan nesten se bort fra det. Men det er heller ingen som helt vet hva som vil avstedkomme i en verden som er 2,5 til 3 grader varmere. Vi beveger oss inn i et veldig farlig og ukjent territorium der også, sier professoren.

Trollmenn og profeter

I boka trekker Hessen frem to perspektiver på løsninger som er representert av de som har blitt kalt for «trollmenn» og «profeter».

Trollmennene tror på fremskrittet og den menneskelige evnen til å løse nye problemer. Profetene er opptatt av at fremskrittet må underordnes naturens bæreevne og legger større vekt på naturens egenverdi.

– Trollmennene har brakt verden fremover. Det er udiskutabelt. Samtidig har multiplikatorfaktorene - altså det økende antallet mennesker ganget økt forbruk ført oss ut i dagens uføre, skriver Hessen.

Vil nye oppfinnelser bli løsningen? Og kan vi bruke de samme økonomiske mekanismene som har skapt det forbruket vi har i dag til å løse klimaproblemene?

Hvis det bare var CO2 som var problemet, så ville Hessen vært mer optimistisk. Han tror vi har løst problemet med energi innen få tiår og har CO2-fri strøm.

– Men poenget er at det hjelper ikke så lenge vi overutnytter de andre ressursene på jorda. Det er ikke noe gratis lunsj der heller. Selv den grønne teknologien krever ressurser. Derfor mener jeg at vekst ikke kan være løsningen.

Grønn vekst?

Knut Einar Rosendahl er professor ved Handelshøyskolen ved NMBU og forsker på miljø- og ressursøkonomi.

Han har ikke lest Hessens bok, men deler hans bekymring, både for klimaproblemet og overforbruk av jordas ressurser.

– Det trengs et klart taktskifte internasjonalt, inkludert i Norge, skriver Rosendahl på e-post til forskning.no.

Han tror det er mulig å få til grønn økonomisk vekst, men synes ikke det bør være så mye fokus på vekst eller ikke.

– Økonomisk vekst er ikke et mål i seg selv, heller ikke for oss økonomer. Vi må heller sørge for å gi økonomien vår nødvendige rammer, slik som begrensninger i CO2-utslipp og uttak av naturressurser, og så får den økonomiske veksten bli som den blir.

Da vil den økonomiske aktiviteten snu seg fra aktiviteter med for stor miljøskade til aktiviteter med liten eller ingen miljøskade, sier Rosendahl.

– Jeg tror hovedproblemet er at det er for få land og individer som tar inn over seg omfanget av natur- og miljøproblemene, slik at dette prioriteres for lavt. Problemet forsterkes av miljøproblemene ofte er langt borte, enten i tid eller rom.

Derfor er det ikke lett å få på plass den nødvendige politikken.

– Men jeg tror det er enda vanskeligere å få til dette gjennom å forsøke å redusere den økonomiske veksten. Det er også lite treffsikkert – økonomisk vekst kan være alt fra flere flyreiser til flere og bedre respiratorer, sier Rosendahl.

Summen av enkeltmenneskets forbruk

Som biolog tror ikke Dag O. Hessen vi er utviklet for langsiktighet. I hele vår forhistorie så har det vært få mennesker i en uendelig natur. Det har vært rasjonelt å ta for seg av godene.

– I dag er ikke den strategien så smart. Vi er i ferd med å bli endeløst mange mennesker i en krympende natur, sa Hessen.

En karbonnøytral og mer miljøvennlig hverdag vil innebære å si nei til ting som for mye forbruk og mange flyreiser. Men Hessen mener det er viktig å tenke på «hva vi da implisitt sier ja til».

– Jeg tror at de fleste vil føle at litt lavere turtall i livet og mer fokus på det kvalitative enn det kvantitative ikke er dårlig livskvalitet. Tvert imot. Man må se for seg at det er et vinn-vinn-prosjekt både for livskvalitet og miljø.

Han understreker at ny teknologi vil være en viktig del av løsningen, men at det ikke vil være nok med den tidsnøden vi nå har. Han mener også at vi ikke bare kan tenke at det er politikerne eller næringslivet som skal ordne opp.

– Hvem er det pumpes olje for, flys for, dyrkes for og produseres varer for? Miljøpresset er summen av enkeltmennesker sitt forbruk.

Hva skjer etter korona-epidemien?

Nå sitter mange hjemme og hverdagen er snudd om.

På slutten av foredraget kom Hessen tilbake til korona-situasjonen og om den kan lede til et vendepunkt for klimasatsingen.

– Finanskrisen i 2008 til 2009 ble en tapt mulighet. Mange snakket også den gangen om at dette var sjansen til å stake ut en ny kurs, sa Hessen.

Men alt gikk tilbake til det vante.

– Den gangen hadde man egentlig ikke noen annen mulighet. Vi var hverken mentalt innstilt på noe annet eller det fantes ikke noe annet verktøy i verktøykassa til finansnæringen, annet enn å gjøre det man hadde gjort før.

Hessen tror det er annerledes i dag. Mentaliteten er en annen og teknologien er mer på plass.

Usikkert

– Vi ser at koronaviruset har ført til nedgang i økonomien og at arbeidsplasser trues. Er det mulig bremse vekst uten slike konsekvenser?

– Det er klart det er det store spørsmålet. Den nedstengningen vi har sett nå er katastrofal for mange. Det at mange kastes ut i arbeidsledighet og usikkerhet er definitivt ikke bra, selv om det kan være bra for miljøet på kort sikt.

– Spørsmålet er om man kan lære noe i andre enden. Nedgangen vi ser i dag er ikke nødvendigvis bare koronastyrt, det har med dramatisk fall i oljepris å gjøre også. Hvis det kan få en del investorer til å tenke nytt og kanskje heller fokusere mer på fornybar energi så har noe bra kommet ut. Men det veit vi ikke.

Han sier det er fullt mulig at det økonomien fyres opp med kull og olje for å komme rask i gang igjen.

– Jeg mener det er 50/50 hva som vil skje, men vi kan bidra til å dytte utviklingen i riktig retning.

Økonom Knut Einar Rosendahl er også usikker.

- I land som allerede er genuint opptatt av klimaproblemet, tror jeg situasjonen kan utnyttes til å gi målrettet stimulans til klimavennlige løsninger. EU-kommisjonen har gjort det klart at deres økte klimaambisjoner, European Green Deal, står ved lag.

Samtidig er det noen EU-land som har foreslått å lempe på klimapolitikken for å hjelpe industrien, sier Rosendahl.

– Og i de landene som ikke er særlig bekymret for klimaproblemet, tror jeg klima kan komme enda lenger bak i køen av prioriteringer framover. Jeg er redd det kan gjelde de fleste store land utenfor Europa, med mindre vi får en ny president i USA.

Hessen tror iallefall vi nå lærer et og annet om hvordan teknologien gjør det mulig å ha møter uten lange reiser.

– Vi kan spare oss selv fra å stå opp klokka fem om morgen for å rekke flyet til et møte, og komme utslitt hjem på kvelden. Samtidig sparer vi miljøet for CO2. Det er en lavthengende frukt.