En enorm innsats må legges inn for å bevare biosfæren og for å unngå utallige lidelser på grunn av klimakrisen, skriver forskerne bak oppropet. (Foto: Lumppini / Shutterstock / NTB scanpix)
En enorm innsats må legges inn for å bevare biosfæren og for å unngå utallige lidelser på grunn av klimakrisen, skriver forskerne bak oppropet. (Foto: Lumppini / Shutterstock / NTB scanpix)

11 000 forskere erklærer klimakrise i nytt opprop

- Forskere har en moralsk forpliktelse til å tydelig advare menneskeheten om enhver katastrofal trussel og til å «fortelle det som den er», begynner oppropet.

Publisert

Over 11 000 forskere fra 153 land har signert oppropet som advarer om klimakrise.

Teksten er publisert i tidsskriftet BioScience i forbindelse med at det er 40 år siden den første globale klimakonferansen i Genéve i 1979. Allerede da var det enighet om at noe måtte gjøres.

- Til tross for 40 år med globale klimaforhandlinger så har vi, med få unntak, drevet på som vanlig, står det i oppropet.

- Klimakrisen har kommet og akselererer raskere enn de fleste forskere forventet. Den er mer alvorlig enn antatt, den truer naturlige økosystemer og menneskehetens skjebne.

Forskerne erklærer «klart og utvetydig at planeten står overfor en klimakrise».

Teksten inneholder et sett med grafer som er ment til å gi et tydelig bilde på situasjonen. Det presenteres også 6 punkter for hva som må gjøres for å løse krisen.

Bruker mer og mer ressurser

Blant tegnene som beskrives som «dypt foruroligende» trekker forskerne frem befolkningsvekst og et økende antall drøvtyggere. Utslippene av klimagasser øker. Stadig flere reiser med fly, forbruket av olje og kull går oppover. Andelen av verden som er dekket av skog minker, det spises mer kjøtt per person. Nasjoners bruttonasjonalprodukt øker, noe som betyr fortsatt økt økonomisk vekst, og dermed mer bruk av ressurser. Dette er presentert i grafer som forfatterne kaller «vitale tegn».

Konsekvensene ses blant annet ved stigende andel klimagasser i atmosfæren. Det blir varmere. Is smelter raskt, havet blir varmere. Utgiftene som følge av ekstremvær og branner har gått opp.

- Klimaendringer er forventet å ramme livet i havet, i ferskvann og på landjorda, fra plankton og koraller til fisk og skog. Disse problemene markerer et pressende behov for handling, står det i oppropet.

Noen positive trekk

På den positive siden har antallet fødsler gått ned og ligger nå på 2,4 barn per kvinne. Men fremdeles blir det 80 millioner flere mennesker i året, det vil si 200 000 flere mennesker hver dag.

Andre positive trekk er at det brukes mer vind- og solkraft, og at avskogingen i Amazonas har gått ned. Videre er en større andel av verdens CO2-utslipp underlagt karbonprising. Investering i fossilindustri har gått noe ned.

Forskerne bak oppropet legger likevel til at avskogingen i Amazonas er på vei oppover igjen og at fornybare kilder fremdeles utgjør en ganske liten del av det totale energiforbruket.

Forskerne skriver at klimatiske tilbakekoblinger som kan lede mot såkalte vippepunkter er spesielt bekymringsfulle.

- Disse tilbakekoblingene kan skape betydelige forstyrrelser i økosystemer, samfunnet og økonomien, og potensielt gjøre store deler av jorden ubeboelig, skriver de.

Vant til å være forsiktige i måten å uttale seg

Flere forskere i Norge er blant dem som har underskrevet oppropet.

Vigdis Vandvik er professor ved Universitetet i Bergen og en av dem som har underskrevet oppropet. (Foto: UiB).
Vigdis Vandvik er professor ved Universitetet i Bergen og en av dem som har underskrevet oppropet. (Foto: UiB).

En av dem er Vigdis Vandvik. Hun er planteøkolog og professor ved Universitetet i Bergen. Hun forsker blant annet på hvordan klimaet og menneskers bruk av naturen påvirker økosystemer.

- Som forskere er vi vant til å være konservative og forsiktige i måten vi uttaler oss på. Vi sier hva vi vet og hva vi bør gjøre. Men samtidig så opplever vi at måten vi kommuniserer på ikke når frem, sier Vandvik til forskning.no.

Hun ble kjent med oppropet gjennom faglige plattformer og sosiale medier.

- Det er ingen som vil eller mener at enkelte forskningsresultater skal legges til grunn for store endringer i politikk og samfunn. Men når de store synteseorganisasjonene som Klimapanelet og Naturpanelet legger frem rapporter som viser at naturen og de økosystemene vi er avhengige av har kjempestore problemer, så er det frustrerende at det ikke blir tatt til følge.

Det står dårlig til, og vi som samfunn gjør mange dumme valg, sier Vandvik.

- Problemene har oppstått i løpet av veldig kort tid. Halvparten av verdens menneskeskapte CO2-utslipp har skjedd etter at jeg ble myndig, altså ikke bare i min levetid, men i løpet av mitt voksenliv, sier hun.

Vandvik kjente seg inspirert til å undertegne oppropet blant annet på grunn av pågående kampanjer som klimastreiker og demonstrasjoner.

- Massevis av mennesker har gått ut i gatene og sagt «lytt til forskningen!». Det tror jeg ikke har skjedd før, det er ganske spesielt.

Vandvik tror flere forskere har et behov for å støtte opp om engasjementet ved å si ifra om at «ja situasjonen er så alvorlig».

Seks punkter

Teksten presenterer seks punkter for hvordan veien videre bør se ut for å takle problemene, basert på oppsummert forskning. I kortfattet form er disse:

  • Energi: Bruke energi mer effektivt og bytte ut fossile kilder med fornybare kilder eller andre trygge kilder. Slutte å substituere fossile brensler, skru opp avgifter for karbonutslipp. Bruke teknologi og natur til å fange og lagre CO2.
  • Befolkning: Stabilisere og gradvis redusere verdens befolkning via tiltak som styrker likestilling og menneskerettigheter, slik som muligheter for familieplanlegging og skole for alle.
  • Økonomi: Begrense overflødig forbruk og styre økonomiske mål vekk fra økonomisk vekst.
  • Natur: Beskytte og restaurere økosystemer, disse spiller en viktig rolle i karbonkretsløpet. Bevare gjenværende skog. Plante mer skog i stor skala for å fange CO2 og stoppe tapet av biodiversitet.
  • Mat: Spise for det meste plantebasert og redusere mengden animalske produkter i kostholdet. Dette gir mer plass til å dyrke mat direkte for mennesker og mer plass til natur. Drastisk redusere matsvinn.
  • Kortlevd forurensning: Redusere kortlevd forurensning som metan og sot.

- Den gode nyheten er at en slik transformativ endring, med sosial og økonomisk rettferdighet for alle, lover langt større menneskelig velvære enn å holde fram som vanlig, skriver forskerne.

- Finnes ikke stadig nye områder å utnytte

Vigdis Vandvik er opptatt av å få frem at situasjonen på ingen måte er håpløs.

- Ting skjer utrolig fort nede innenfor mange samfunnssektorer, men hvis myndighetene tok det enda mer på alvor så ville det skjedd raskere.

- Vi klarer ikke å løse klimaproblemene ved å bare gjøre én ting. Vi kan ikke bare slutte å bruke plast for eksempel. Det må gjennomgripende forandringer til. Det handler om at vi må ta innover oss at jorda er en endelig størrelse. Det finnes ikke stadig nye områder vi kan utnytte.

Hun sier at det ikke betyr at vi må leve kjedeligere eller mindre tilfredsstillende liv.

- Tvert imot handler det om å kvitte oss med en del ting som vi ikke trenger, et overforbruk.

En annen norsk forsker som har skrevet under på oppropet er Geir Helge Systad ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Han forsker på nordlige økosystemer ved kysten.

- Hvorfor valgte du å undertegne?

- Jeg jobber mye med sjøfugl og ser ganske store endringer i klimaet i disse områdene. Vi ser at klimaet blir varmere, vi ser at bestander flytter seg lenger nord og får begrenset leveområdet sitt. Det sammenfaller med vårt forbruk av fossile brensler. Jeg synes også det er problematisk at vi i de samme områdene som fuglene har som leveområde, driver med utvinning av olje og gass.

Håper det gir et inntrykk

Hans K. Stenøien er professor ved Institutt for naturhistorie, NTNU Vitenskapsmuseet. (Foto: Trond Sverre Kristiansen/ NTNU Vitenskapsmuseet)
Hans K. Stenøien er professor ved Institutt for naturhistorie, NTNU Vitenskapsmuseet. (Foto: Trond Sverre Kristiansen/ NTNU Vitenskapsmuseet)

Hans K. Stenøien er også et av de norske navene på listen. Han er professor og instituttleder ved Institutt for naturhistorie, NTNU Vitenskapsmuseet. Han forsker blant annet på biologisk mangfold til forskjellige tider.

- Det er en god del trender som er knyttet opp til menneskets velvære og naturens tålegrenser som peker i fundamentalt gal retning, sier Stenøien.

Han synes oppropet er et bra tiltak for å prøve å kommunisere dette på en så effektiv måte som mulig.

- Håpet er at det gir et visst inntrykk at såpass mange fagpersoner gir en klar advarsel til verdenssamfunnet.

- Trendene er alvorlige, vi må gjøre noe med det og det haster. Det må kommuniseres i klartekst. Men så er det viktig å ikke bare ha fokus på en mulig katastrofe, men like mye klare å vinkle på hva vi kan og må gjøre for å gjøre for å bedre situasjonen.

Lignende opprop tidligere

Det er William Ripple, professor i økologi ved Oregon State University som tok initiativ til oppropet. Han er også hovedforfatter av teksten.

Han ledet et lignende opprop i 2017, som fikk støtte av 15 000 forskere. Dette advarte blant annet om masseutryddelse av dyr og planter og farene ved forurensing og klimagassutslipp.

Det originale «advarselen fra verdens forskere til menneskeheten» ble publisert i 1992, som blant annet proklamerte at «mennesker og naturen er på kollisjonskurs». Teksten finnes på nettstedet til Union of Concerned Scientists.

Referanse:

William J. Ripple, m.fl: «World Scientists’ Warning of a Climate Emergency», BioScience, 5. november 2019.