Rotete hus kan gi dårlig selvbilde

Mange setter sin ære i å ha det ryddig, men de som er mest pirkete er også mest utsatt for stress, viser ny studie. 

Publisert
Elise har en kjøkkenskuff for oljer, og en annen for tørrvarer. Men den tredje skuffen plager henne. Her flyter åpnede kjekspakker, godteri og annet i et salig rot. (Foto: Delphine Dion)
Elise har en kjøkkenskuff for oljer, og en annen for tørrvarer. Men den tredje skuffen plager henne. Her flyter åpnede kjekspakker, godteri og annet i et salig rot. (Foto: Delphine Dion)

Eier du fler enn syv ting, er det tingene som eier deg, ikke omvendt, sier et kinesisk ordtak.

Ting har en lei tendens til å havne på feil plass. Dessuten kommer det stadig nye ting inn døra. Det er åpenbart praktiske å ha det ryddig - du finner nøkler og bankkort uten for mye leting.

Derfor er vi vel så avhengig å ha et meningsfylt system for tingene, som av tingene i seg selv, ifølge en ny studie.

Idealhjem gir press

Men i tillegg kan vår identitet trues å ha det rotete, viser den fransk studien. Særlig gifte kvinner kan få skamfølelse hvis de ikke lever opp til ideal-hjemmet som blir presentert i media og møbelannonser.

- Ifølge IKEAs møbelkatalog er det viktig å leve i et ryddig og velorganisert hus for å føle seg vel og avslappet, skriver forskeren Delphine Deon.

Hun mener forbrukere flest ukritisk har svelget idealet om at vi bør ha det ryddig for å være lykkelige.

Mange sliter med å holde orden

Ryddighet blir assosiert med bedre livskvalitet. Men føler du noe svekket livskvalitet av den evige kampen mot rotet, er du ikke alene om det.

Mange av informantene oppga at de daglig sliter med å holde det ryddig rundt seg.

Signe Lill Maas kjenner seg igjen i studien om rydding: - Hos meg blir det mye ryddig, med to barn og en hund. Jeg burde kanskje vært flinkere til å lære barna å rydde etter seg selv, sier hun. (Foto: Privat)
Signe Lill Maas kjenner seg igjen i studien om rydding: - Hos meg blir det mye ryddig, med to barn og en hund. Jeg burde kanskje vært flinkere til å lære barna å rydde etter seg selv, sier hun. (Foto: Privat)

Noen oppgir at de føler seg som en slave av eiendelene sine. Studien blir publisert i oktoberutgaven av Journal of Consumers Research.

Norske Signe Lill Maas kjenner seg igjen. Hun føler at hun kjemper en evig kamp mot tingene:

- Jeg bor i et ganske stort hus med en sønn på 23 år, en datter på 11 år og en hund. Dessverre har jeg ikke vært flink nok til å lære barna og rydde etterhvert eller legge ting på plass, så det meste faller på meg. I en veldig travel hverdag er det en evig kamp, sier hun til forskning.no.

Overraskende rotete

Forskerne ba de 25 privatpersonene som deltok i studien om å knipse bilder av fem rotete og fem ryddige steder i huset.

- Deltagerne sendte oss bilder av steder som var ekstremt rotete. Noen av disse stedene var normalt ikke tilgjengelige for besøkende, slik som inni nattbord eller undertøyskuffer.

Deretter ble personene intervjuet om hvilke systemer de har for rydding, og hvordan de takler nytt, innkommende rot.

Alle informantene hadde kategorier for tingene sine, og fysiske eller usynlige grenser.

Rot = symbolsk forurensning

Informantene definerer rot som det motsatte av klassifiseringssystemene deres. Som når kategoriene er uklare, eller tingene er i feil kategori.

Det var store forskjeller i ryddesystemer, og hvordan de takler brudd med sine egne normer.

Forskere har tidligere definert uryddighet i hjemmet som en slags symbolsk forurensning.

- Personenes ryddepraksis uttrykker deres symbolske systemer, sier Deon.

Begeret flyter over av kaos

- Alle informantene beskriver rot som grenseoverskidelse av kategorier av ting. Mens noen har generelle kategorier, har andre spesifikke underkategorier, forklarer Deon.

Fordi nye ting stadig kommer inn i huset eller blir flyttet på, skaper dette kontinuerlig forstyrrelse av systemet.

Flertallet av informantene tolererer slike brudd på egne sorteringsregler. Og de aller fleste er komfortable med det, uten å føle ubehag. Dette hjelper dem med å takle at det flyter litt innimellom.

De kan ikke oppfylle sine egne standardkrav hele tiden. Det vil kreve for mye tid og innsats.

Andre har en lavere grense for når overtredelser blir truende.

For noen flyter begeret over av og til. De får en plutselig følelse av kaos når ting hoper seg opp eller ramler ned på gulvet. Toleransegrensen er nådd.

Pirkete mer utsatt for stress

Ulike systemer gir ulik følsomhet for når terskelen for rot er overtrådt.

- Personer som har for strenge regler, ser ut til å bli mer plaget av rot enn andre. Det skal mindre til før ting kommer i uorden. Og det blir desto vanskeligere å plassere det som ikke passer inn noen steder, sier Deon.

- De med mange spesifikke kategorier, blir mer utsatt for det forskerne kaller symbolsk forurensing, konkluderer forskeren.

Som eksempel blir en mor satt ut hvis sønnen har puttet dinosaurer og Playmobil i samme lekeskuff.

- Er det mulig, kan han ha gjort det? Jeg blir helt satt ut, forteller hun.

Til sammenligning er en annen mor med færre kategorier, helt komfortabel så lenge klær ikke ligger blandet med lekene.

Kompromisser for sjelefreden

Mange skifter eller mikser kategoriseringsregler, for å unngå å føle ubehag av rot. Eller de kan leve med at reglene blir overtrådt for en viss tidsperiode, og tar skippertak.

De fleste kan leve med mer rot på hverdager enn i helger eller når de har gjester.

Likevel kan ryddighet for noen, fremstå som rot for andre, fordi personer har ulike sorteringsregler.

Gap mellom egne og sosiale normer

Andre informanter oppgir at de føler at uryddighet gir en viss sosial risiko. De forteller at de gir seg selv et negativ image når huset er rotete.

De fleste som er med i studien, oppgir et gap mellom rot de kan leve med til daglig og sosiale normer.

- Mange dropper å rydde hele tiden på grunn av tidsbruken, men er redd at det kan gi sosiale kostnader, sier Delphine Deon.

For lar man ting flyte rundt i et forferdelig rot, kan det være fare på ferde. Omgivelsene kan få assosiasjoner til usunn samlemani og dårlig hygiene.

Poenget med å rydde for de som kan tåle å leve med litt rot, er å holde seg noenlunde sosialt attraktive.

Selv fanatiske har unntak

Informantene vektla å ha det ryddig på ulike områder i huset. Flere forbrukere oppgir at de er nærmest fanatisk ryddige, men selv disse har visse frisoner i huset hvor de gir seg selv unntak.

Skrivebord er for mange en ryddefri sone.

- Jeg må se papirene for å huske hva jeg skal gjøre, sier Claudine. På hennes skrivebord ligger papirer, notatbøker og kamera.

Digitalt rot

Andre er mer opptatt av orden i det digitale innholdet sitt. De oppga at de er mer bekymret for digitalt rot enn å ha det fysisk ryddig.

De begrunnet det med at de effektivt kunne finne fram til filer og bilder hvis de holdt det ryddig digitalt, mens andre var bekymret for datasikkerhet.

Tidligere forskning har også vist at ryddighet og rot kan kobles til personlighet og identitet.

Forskere ville finne en dypere forståelse av den kulturelle meningen med rot og ryddighet, ved å analysere hvilken plass ting har og hvordan forbrukere definerer rot og kaos.

Bombet horehus

Som en utilsiktet bonus av studien, fant forskerne at franskmenn har et vell av ord og uttrykk for ulike grader av uorden.

Bordell, chantier (byggeplass), bazar, souk (arabiske salgsboder), omveltning og kaos er bare noen av de 18 ordene eller uttrykkene som franskmennene brukte for å beskrive sitt eget rot. Alle kan oversettes til to engelske uttrykk for rot, nemlig mess eller awfull mess.

På norsk har vi beslektete uttrykk som bombet horehus og lynnedslag.

Mens franskmenn beskriver rot bak en dør eller forheng som å gjemme elendighet, var den engelske versjonen mer positiv, nemlig å gjøre det presentabelt.

Referanse:

Delphine Deon m.fl.: How Do Consumers Cope With Disorder at Home, Journal of Consumer Research, online juni 2014

Ba 25 personer ta bilder av hverdagsrot

For å studere rot og rydderutiner i en kulturell sammenheng, ba franske forskerne 25 testpersoner om å ta ti bilder av hjemmet sitt, fem bilder av ryddige steder og fem av rotete steder.

Forskerne valgte personer med ulik alder, yrke, kjønn, og sivil status, både barnløse og foreldre.

Forskerne valgte ut både ekstremt rotete og ekstremt ryddige personer. De antok at det ville variere hvilke steder personene prioriterte å holdt ryddige, avhengig av deres ulike oppfatninger og erfaringer.

Forsøkspersonene bodde i boliger med svært forskjellig størrelse, fra en liten leilighet på 20 kvadratmeter til 300 kvadratmeter store hus.

Alle bodde i eller utenfor Paris for at det kulturelle miljøet skulle være likt.

Forskerne lot informantene selv velge hvor de skulle fotografere. De knipset bilder både i hverdagssituasjoner og ved spesielle anledninger.

Noen tok oversiktsbilder av kjøkken, soverom, stue eller bad, andre knipset innsiden av kjøleskap, innholdet av en skuff, eller bak kjøkkendøren. Andre tok bilder av garasjen eller hagen. 

Noen fotograferte samme rom både ryddig og rotete, slik at forskerne kunne studere dynamikken.

Så dybdeintervjuet forskerne informantene med bakgrunn i bildene for å forstå informantenes rydde-praksis.

De foretok et oppfølgingsintervju senere.