Da koronakrisen rammet Skandinavia, stupte forbruket.

Folk brukte mindre penger, viser tall fra Danske Bank.

Danske forskere fikk innblikk i kontobevegelsene til 860 000 bankkunder i Danmark og Sverige.

Forskjellene i forbruk var små mellom Sverige og Danmark, tross svært ulike reaksjoner på krisen fra myndighetenes side.

Stengte samfunnet

Danmark forbød folk å samles offentlig og stengte en rekke tilbud – fra skoler til frisører, mens Sverige i stor grad holdt åpent.

Det koster å stenge ned samfunnet. Arbeidsplasser forsvinner og produksjonen stopper opp.

Noen får mindre å rutte med, andre har ikke lenger like mye å bruke pengene på når restauranter og treningssentre er stengte.

Men selv i Sverige satte koronakrisen tydelige spor i privatøkonomien.

I mars-april sank forbruket med rundt 25 prosent i Sverige og 29 prosent i Danmark sammenlignet med året før.

Det var altså bare 4 prosentpoeng forskjell mellom de to landene.

Vanskelig å skille ut effekten av politikk

– Jeg ble overrasket over at forskjellene i forbruk var såpass små, sier Gisle James Natvik, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.

Han har lest studien og kjenner til forskerne bak den.

– Men ved nærmere ettertanke er det ikke så veldig rart. Folk tilpasser seg jo omgivelsene, og jeg ville tro at smittefare motiverer folk til å endre atferd.

Svenskene passet trolig på smittevern selv uten pålegg, og det kan ha ført til at også de brukte mindre penger på tjenester som samler mennesker.

I begynnelsen var smittesituasjonen lignende i de to landene. Sverige fikk etter hvert likevel langt flere smittede og døde enn både Danmark og Norge, og befolkningen der oppfattet kanskje at det var en høyere smitterisiko og tilpasset seg den.

Natvik synes studien er interessant og godt gjennomført, men har en innvending:

– Den klarer ikke nødvendigvis å skille effekten av en streng politikk i Danmark og effekten av høy smitterisiko i Sverige. Men studien viser at hvis du har en liberal politikk og den politikken fører til mer smitte, ser det ut til at det er omtrent like økonomisk kostbart for forbruket som å ha en streng politikk som lykkes med å begrense smitten.

Dessuten kan noen bedrifter ha stengt på eget initiativ, noe som også kan ha påvirket forbruket.

Forbruket falt også i Norge

Her i Norge er det ikke gjort noen tilsvarende undersøkelser, men Natvik synes det virker sannsynlig at det er samme mønster som i Danmark.

– Det var ganske lik politikk og smitteforløp i de to landene, sier han.

Antallet kortkjøp i Norge i mars falt med 24 prosent sammenlignet med året før, viser tall avisa E24 har hentet fra Nets. Systemene samler kortkjøp fra alle norske banker.

Statistisk sentralbyrå spådde at forbruket ville være lavt lenge på grunn av koronakrisen. Det skjedde ikke.

– Varekonsumet tok seg opp igjen etter de første ukene. Og det er logisk. Vi kan ikke forbruke tjenester, så da blir det flere varer i stedet. Vi kjøper sykkel i stedet for å dra til Syden, sier Natvik.

Nordmenn brukte blant annet mer penger på hjem, hobby, leker og spill, viser kortbruken til en del av kundene hos banken DNB, ifølge E24.

Eldre brukte mer penger med koronatiltak enn uten

Forskjellen mellom landene blir tydeligere når forskerne ser nærmere på ulike aldersgrupper.

Nedstengningen i Danmark gikk særlig ut over forbruket til 18–29-åringer.

Det ble færre turer til kjøpesenteret, mindre offentlig transport, mat og drikke utenfor hjemmet enn blant jevnaldrende i Sverige.

Forbruket i denne aldersgruppa falt med ti prosentpoeng mer enn i nabolandet.

Derimot kunne de eldre våge seg ut i større grad i Danmark, etter aktiviteten på bankkontoen deres å dømme.

For dansker over 70 år var nedgangen i forbruket fem prosentpoeng mindre enn for svensker på samme alder.

– Mer opptatt av evnen vår til å skape verdier

Dermed kan det å skjerme sårbare grupper som eldre for smitte også styrke forbruket i denne gruppa, tror forskerne bak studien.

De mener myndigheter bør veie fordelene koronatiltak gir i form av lavere dødelighet og alvorlig sykdom opp mot den lille forskjellen i økonomisk aktivitet slike tiltak skaper.

Men Natvik minner om at forbruket til privatpersoner bare er en liten del av de økonomiske konsekvensene av koronatiltak.

– Jeg er mer opptatt av evnen vår til å skape verdier de neste ti årene. Nedstengning av produksjon og skole kan få langvarige, negative effekter. Vi skaper ikke verdier når vi drar på ferie eller spiser middag på restaurant. Det er det de som kjører flyet eller kokken som lager maten som gjør.

Referanse:

Adam Sheridan mfl: Social distancing laws cause only small losses of economic activity during the COVID-19 pandemic in Scandinavia. PNAS, 3. august 2020. Doi: 10.1073/pnas.2010068117.

Les også

Slik kan koronaviruset ramme privatøkonomien vår