Hva tenker du om de som setter seg nøye inn i hvor varene de kjøper kommer fra og hvordan de ble produsert? Tenker du på det selv? (Illustrasjonsfoto: Plainpicture/ NTB Scanpix.)
Hva tenker du om de som setter seg nøye inn i hvor varene de kjøper kommer fra og hvordan de ble produsert? Tenker du på det selv? (Illustrasjonsfoto: Plainpicture/ NTB Scanpix.)

Ser ned på etiske shoppere

Det er ikke alle som vil vite om klær produseres av barn. Noen er også nedlatende mot de som bryr seg om hvordan varer blir laget, ifølge en liten studie. 

Publisert

Det går ikke langt mellom hver gang det dukker opp en ny rystende nyhetsartikkel som avslører forferdelige forhold for arbeiderne som syr klærne mange av oss bruker.

Og selv om flere klesgiganter har vist seg å ha alt fra dårlige forhold, barnearbeid og forurensning på samvittigheten - er det tilsynelatende liten mangel på kunder inne i butikkene deres.

Det er vanskelig å svare på hvorfor noen ikke endrer kjøpevanene sine, men en ny amerikansk studie gir et lite innblikk i hvordan vi velger bort opplysninger om uetisk produksjon og hva vi tenker om de som ikke gjør det.

Velger å ikke vite

De amerikanske forskerne bak studien så at de som velger å se bort ifra uetisk produksjon, er tilbøyelige til å se ned på de som gjør en innsats for å finne ut av hvordan varen blir produsert.

Studien tar utgangspunkt i et forholdsvis lite eksperiment. 147 studenter fikk i oppgave å bedømme et par bukser ut ifra fire kriterier: stil, farge, pris og et fjerde kriterium som kunne være én av to ting: Enten om selskapet brukte barnearbeid eller hvor lang tid det tok å levere buksene.

Men studentene fikk enda en beskjed: De kunne bare få oppgitt opplysninger fra to av kriteriene. Forskerne skriver i studien at flesteparten valgte bort opplysningen om barnearbeid, men opplyser ikke nøyaktig hvor mange av de 147 deltakerene dette gjaldt. 

Ble bedt om å dømme hverandre

Nå delte forskerne studentene inn etter de som ville, og ikke ville vite om buksa kom fra barnearbeid, eventuelt hvor lang leveringstid buksene hadde. Deretter fikk de beskjed om å vurdere hverandre.

Resultatet viste at de som valgte bort opplysningen om barnearbeid, anså de etiske forbrukerne som litt merkelige, kjedelige eller mindre moteriktige. Det samme skjedde derimot ikke mellom de som hadde valgt å vite, eller ikke vite hvor lang leveringstid buksene hadde.

Rebecca Walker Reczek, en av forskerne bak studien tillater seg i å spekulere i hvorfor det er slik:

– De som velger bort slike opplysninger er nedlatende mot etiske forbrukere fordi de frykter at de selv har gjort et dårlig valg, sier hun i en pressemelding.

– De sliter med dårlig samvittighet og lar det gå utover de etiske forbrukerne for å føle seg bedre, mener Reczek.

Om det forskeren sier faktisk stemmer, kan ikke sies å være sikkert. Studien sier dessuten lite om hvordan de etiske forbrukerne vurderte de uetiske forbrukerne.

Legger ansvaret på andre

Reczek og kollegene foreslår i studien at selskap burde gjøre informasjon om produksjonen lett tilgjengelig for forbrukeren, slik at han eller hun ikke trenger å gjøre egne undersøkelser. Men om det vil være til hjelp, er usikkert.  

Tidligere forskning har vist at vi bruker ulike psykologiske strategier for å fraskrive oss ansvaret når vi kjøper et uetisk produkt. Det kan blant annet være forskyving av ansvar, rettferdiggjøring eller forvrenging av konsekvenser.

I et prosjekt fra Statens institutt for forbruksforskning kom det også fram at norske forbrukere ikke hadde tro på at de kunne påvirke miljøproblemer ved å endre forbruket sitt. Mange mente at ansvaret lå hos produsentene og myndighetene. I denne sammenhengen gjaldt det økt forbruk av både kjøtt og klær.

Selv om mange begynner å bli opptatt av hvordan varene produseres, påpeker Unni Kjærnes, én av forskerne fra prosjektet at det er vanskelig å vite om større etterspørsel etter etiske varer vil påvirke produksjonen og omsetningen av kjøtt eller tekstiler.

– Hvis økt etterspørsel bidrar til økt oppmerksomhet og politisk mobilisering, så kan det ha viktige effekter. Protester mot barnearbeid er et eksempel på at dette kan virke, sa hun i en artikkel publisert på SIFOs nettsider.

– Men i den grad produsentene følger opp, så gjør de det på måter som sjelden er særlig effektive til å håndtere problemene. Eksempler på dette er blant annet mindre strikte standarder enn ønskelig og lite gjennomsiktighet i kjeden, med stort rom for juks.

Referanse:

Zane, D.M. (et al.) Do less ethical consumers denigrate more ethical consumers? The effect of willful ignorance on judgments of others. Journal of Consumer Psychology (2015) [Sammendrag.]