Ifølge rapporten , som ble lagt fram på åpningen av klimatoppmøtet i Sharm el-Sheik søndag, er verden 1,15 gradere varmere nå enn i 1850–1900.

FN-sjef António Guterres sier at rapporten viser at planeten sender et nødsignal. Han mener WMO beskriver et klimakaos.

– Vi må svare på planetens nødsignal med handling, ambisiøs og troverdig klimahandling, sa Guterres på klimatoppmøtet.

Les også:

Klimagass­utslippene gikk ned 0,7 prosent i fjor

2023 et av de varmeste i historien

Ifølge rapporten ligger dette året an til å bli det femte eller sjette varmeste som noensinne registrert. Den viser også at havnivåstigningen det siste tiåret var det dobbelte av hva den var på 1990-tallet. Siden januar 2020 har den økt med enda høyere hastighet.

Rapporten viser også at isbreene i de europeiske alpene har smeltet rekordmye. Det har vært et tap på tre til fire meter istykkelse i hele fjellkjeden, noe som er vesentlig mer enn det forrige rekordåret 2003.

200 nasjoner møtes

I Sveits har 6 prosent av isvolumet på breene gått tapt mellom 2021 og 2022, og for første gang i historien var det ingen snø som varte gjennom hele sommeren.

Nesten 200 nasjoner er representert på klimatoppmøtet som åpnet i Egypt søndag. Et av målene for møtet er å sikre at temperaturøkningen i verden ikke stiger med mer enn 1,5 grader. Flere forskere mener dette målet er utenfor rekkevidde.

– Naturen endrer seg raskere enn politikken, fastslår WWF-ekspert som har fulgt de internasjonale klimaforhandlingene i 15 år.

Håper på dugnadsånd

Mandag ankommer politiske ledere fra store deler av verden FNs klimakonferanse i Sharm el-Sheik.

En av dem er statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Til sammen ventes over 120 stats- og regjeringssjefer å være til stede.

Tanken er at de skal gi drahjelp til forhandlingene som skal pågå de neste to ukene.

– Vi trenger sterke politiske signaler fra dette møtet, sier seniorrådgiver Inga Fritzen Buan i miljøorganisasjonen WWF Verdens naturfond.

I Egypt er hun tett på forhandlingene som pågår mellom nesten alle verdens land.

De internasjonale klimaforhandlingene har hun fulgt siden FN-møtet COP13 på Bali i 2007. Nå er vi kommet til COP27 – uten at klimaproblemet i mellomtiden er blitt løst.

– Naturen endrer seg mye raskere enn politikken sånn som det er nå, sier Buan til NTB i Sharm el-Sheik.

Siden tempoet må trappes opp hvis klimamålene skal nås, ønsker hun seg dugnadsånd på klimamøtet. En erkjennelse av at vi alle er i samme båt.

– Det jeg er redd for, er at det ikke vil komme den typen signaler herfra.

– Siden verden er så opptatt av andre problemer, legger hun til.

Kina og USA

I likhet med andre observatører peker Buan på ringvirkningene av Ukraina-krigen, energikrise og matvaresituasjonen.

I tillegg er hun bekymret for det dårlige forholdet mellom Kina og USA, verdens to største utslippsnasjoner.

Forholdet mellom dem gikk inn i en krise etter at den amerikanske toppolitikeren Nancy Pelosi besøkte Taiwan tidligere i år. Kina reagerte blant annet med å stanse sine klimasamtaler med USA.

Situasjonen er nå svært forskjellig fra fjorårets klimatoppmøte i Glasgow, der en rekke nye ambisjoner om utslippskutt ble erklært.

– I fjor dro vi hjem med følelsen av å ha en felles dugnad, sier Buan.

Sårbare samfunn

På klimamøtet skal Jonas Gahr Støre blant annet være med og lede en diskusjon om bærekraft og sårbare lokalsamfunn. Det gjør han sammen med statsministeren i Pakistan, som tidligere i år ble rammet av massiv flom som følge av ekstremregn.

Mandag skal han etter planen delta på et arrangement der temaet er oppfølging av fjorårets løfter om bevaring av regnskog.

Samtidig vil Buan følge de til dels svært tekniske klimaforhandlingene på detaljnivå.

Noe av det WWF er opptatt av, er at det må bli resultater av de vanskelige diskusjonene om betaling for klimaskader i fattige land.

Dette er et svært betent tema. Både Norge og andre rike land er svært skeptiske til alle forslag som kan åpnet opp for søksmål mot land som i mange år har sluppet ut store mengder klimagasser.