Vilde Hernes er forsker ved NIBR og har vært prosjektleder for den nye rapporten
(Foto: Regine Lund Kristensen)
Over 70 prosent av ukrainske flyktninger slet med å finne riktig informasjon, viser rapport
– Dette tror jeg er første gang myndighetene har vært interessert i hvordan flyktningene selv opplever sitt første møte med Norge, sier forsker.
Mandag lanserte NIBR en rapport om ukrainske flyktningers første møte med Norge. Forskerne har laget rapporten på oppdrag fra utlendingsmyndighetene UDI og IMDi.
I rapporten skriver forskerne at det er stor integreringsvilje blant ukrainske flyktninger og at de generelt er fornøyd med mottakelsen.
Men mer enn 70 prosent av flyktningene oppgir at det var vanskelig å finne riktig og sammenhengende informasjon om hvordan de skulle integrere seg. Hovedbekymringen deres var hvor de skulle bo og når de kunne flytte inn.
Mange flyktninger sa at de synes det var vanskelig å navigere mellom nettsidene til de forskjellige statlige aktørene. De sier at de ønsker seg én samlet nettside med all informasjonen de trenger.
Første gang flyktningens perspektiv kommer så tidlig
– Dette er vi ganske sikre på at er første gangen man har innhentet flyktningens perspektiv så tidlig i prosessen, sier Vilde Hernes, forsker ved NIBR og prosjektleder for rapporten, til forskning.no.
Forskerne har benyttet seg av det de litt forenklet kaller en tre-trinns-metode. Først intervjuet de frontlinjearbeidere og frivillige som hadde vært i nær kontakt med ukrainere etter ankomsten til Norge.
Så gjorde de gruppeintervjuer og individuelle intervjuer med 40 ukrainske flyktninger. Flyktninger ble også observert ved Nasjonalt ankomstsenter i Råde.
Forskerne lagde så en spørreundersøkelse som de sendte de ut til voksne ukrainere som hadde flyktet til Norge. De fikk svar fra 680 stykker.
Det har kommet over 31.000 flyktninger fra Ukraina til Norge etter Russlands invasjon, melder NRK, og ifølge FNs flyktningorgan er det totale tallet på flyktninger fra Ukraina på rundt 7,8 millioner.
Mer opptatt av innstramminger før
Rapporten bygger på informasjon som ble samlet inn i mai og juni i år, altså helt i begynnelsen av krigen.
– Vi tror at det faktum at vi kom så fort i gang gir et unikt bilde, sier Hernes.
Hun har selv erfart at folk vanligvis ikke husker like godt i ettertid, da hun selv gjorde undersøkelser om koronapandemien halvannet år etter.
– Folk husker det jo ikke i ettertid, sier hun.
Hun forteller at det finnes noe forskning og undersøkelser om hvordan integreringsprosessen oppleves for deltakerne, men at denne rapporten skiller seg fra det som er skrevet før.
– I tidligere situasjoner med høy tilstrømning av flyktninger har det vært mer fokus på innstramninger, så dette tror jeg er første gang myndighetene har vært interessert i hvordan flyktningene selv opplever sitt første møte med Norge.
Vanskelig kommunikasjon
Ifølge rapporten er ukrainske flyktninger stort sett høyt utdannet og 90 prosent snakker både ukrainsk og russisk flytende.
Men bare 11 prosent oppgir at de kan engelsk flytende.
30 prosent snakker grunnleggende engelsk, og 60 prosent sier de enten snakker dårlig, eller ikke snakker engelsk i det hele tatt.
Omtrent en tredel av flyktningene som svarte på undersøkelse, oppgir at tilgangen på tolk var utilstrekkelig. 30 prosent fikk bare tolk i noen tilfeller og 5 prosent fikk ikke tolk i det hele tatt.
Men de flyktningene som fikk tilstrekkelig hjelp fra tolk – nesten 80 prosent – svarte at tjenesten var god eller utmerket.
Uklar informasjon
En annen utfordring var at flyktningene syntes mye av informasjonen var uklar og ikke god nok. På grunn av hyppige hastetiltak ble det vanskelig å gi god og oppdatert informasjon, innrømmer IMDi i rapporten.
For å finne informasjon, benyttet de ukrainske flyktningene seg mest av offisielle norske nettsider, men dette fikk betydelig konkurranse fra sosiale medier. Mange oppsøkte og delte informasjon i sosiale medier, noe som kunne gi grobunn for ryktespredning og spredning av feilinformasjon, skriver forskerne.
De som ikke bor på offentlig mottak, er dårligst informert
Litt under halvparten av de ukrainske flyktningene bodde privat eller med familie og venner.
Flyktningene selv var veldig fornøyde med det, men ifølge de som har jobbet med flyktningene, var de som bodde privat ofte dårligere informert.
Mange var også direkte feilinformert om sentrale prosedyrer og rettigheter, ifølge rapporten.
Fikk ikke like mye penger
Beliggenhet hadde mye å si for hvilke tilbud flyktningene fikk. Den generelle tendensen var at flyktninger i Oslo hadde bedre tilbud enn flyktninger andre steder i Norge. Ulike kommuner hadde også ulik praksis for økonomisk støtte. Resultatet ble at noen flyktninger fikk bedre råd enn andre, basert på hvor i Norge de var.
Dette spredte seg i sosiale medier og førte til frustrasjon, ifølge rapporten. Noen av de som ble intervjuet, sa de var overasket over å finne slik ulikhet i et land som Norge.
Rapporten viser også at det har vært tilfeller der ukrainske flyktninger ikke fikk de pengene de hadde krav på de første månedene. I August meldte UDI at de det gjelder skal bli refundert.
—————
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
Kilde:
Vilde Hernes m.fl: Ukrainian refugees – experiences from the first phase in Norway, Rapport fra NIBR, 31/10-22
