Krepsen blir sett på som ferskvannets sorte gull, i hvert fall av krepsefiskere og krepsnytere.

Den har en særegen og mild smak og går for mange hundre kroner kiloen.

Men nå er krepsen vår truet. Den står faktisk oppført på Artsdatabankens Rødliste som «sterkt truet».

Problemet er den såkalte krepsepesten.

Da signalkrepsen kom til Europa

Krepsepest er en sykdom som skyldes eggsporesoppen Aphanomyces astaci.

Sykdommen kom opprinnelig fra Nord-Amerika, men ble overført til Europa på midten av 1800-tallet ved at man satte ut amerikanske krepsetyper som ikke hørte hjemme her.

Pesten tok livet av mye av den originale krepsen som fantes i Europa og Skandinavia, nemlig edelkrepsen.

Sykdommen ble også utbredt i Sverige, og for å bøte på skaden, satte de ut en annen amerikansk art, signalkreps i 1959. Den skulle være immun mot krepsepest.

Dessverre gjorde den bare vondt verre.

Selv om signalkrepsen er immun mot pesten, er den likevel bærer av den. I tillegg er den mer aggressiv og reproduserer seg raskere enn edelkrepsen.

I dag er signalkreps den dominerende arten av ferskvannskreps i Sverige hvor den finnes i nesten 10.000 vann, elver og innsjøer.

Edelkrepsen dør

Slik er det ennå ikke i Norge. Her dominerer edelkrepsen fremdeles. Den har nordmenn hatt gleden av å fiske, fange, spise og selge i over hundre år.

Problemet er at mens den amerikanske signalkrepsen tåler krepsepest godt, dør vår egen edelkreps av den.

Det betyr at dersom det finnes signalkreps i en elv eller innsjø, vil edelkrepsen sannsynligvis dø av pesten.

Til tross for at signalkrepsen også kan spises, er den ikke like attraktiv for oss nordmenn. Skallet er hardere, og i Sverige, hvor begge arter blir spist, selges edelkreps til en langt høyere pris enn signalkreps.

Den endrer også økosystemet i norske fjorder og vann og påvirker blant annet hvilke bunndyr som får leve i elver.

Edelkreps versus signalkreps

Edelkreps og signalkreps kan lett forveksles, men det er et par viktige forskjeller:

Signalkrepsen har fått navn etter en lys fargetegning ved leddet på hver av klørne. Dette lyset kan ofte ha en turkis farge.

I tillegg har den et helt glatt skall på klørne, der edelkrepsen har små pigger.

Signalkrepsen ble oppdaget for første gang i Norge i 2006. Siden da har den blitt funnet flere steder i landet, og den har også etablert seg i store vassdrag som Haldenvassdraget og i nedre deler av Glommavassdraget.

– Alle funn av signalkreps i Norge har bakgrunn i at folk har satt dem ut ulovlig, sier forsker Stein Ivar Johnsen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Strengt forbudt

– Vi bør absolutt ta krepsepesten på alvor, sier Johnsen.

– Krepsepest resulterer i opptil 100 prosent dødelighet hos de europeiske artene. Å hindre ytterligere spredning av krepsepestsmitte, særlig via fremmede arter som signalkreps, er derfor det viktigste tiltaket for å beskytte de opprinnelige artene av ferskvannskreps.

– Kommer edelkrepsen til å bli utryddet til fordel for signalkrepsen, tror du?

– De siste årene har det dessverre blitt oppdaget signalkreps flere steder i Norge, sier Johnsen.

– Forhåpentligvis klarer vi å stoppe spredning til nye steder, men dette forutsetter at mennesker ikke sprer signalkreps videre. Utsetting av, og fiske på signalkreps er strengt forbudt i Norge, sier Johnsen.

Bør det egentlig være ulovlig å fiske kreps?

Til tross for at edelkrepsen er en sterkt truet art, er det likevel lov til å fange den. Hvorfor det?

– Begrunnelsen er basert på to ting. For det første er krepseretten i Norge, med noen unntak, en grunneierrett, sier Johnsen.

Det betyr at de som eier områder rundt elver og innsjøer, bestemmer om det skal fiskes eller ikke. Dette gir eierne stor makt, men også mye ansvar.

– Edelkreps er en verdifull ressurs, både økonomisk og rekreasjonsmessig. Når grunneiere fortsatt får utnytte denne ressursen, vil de ha et ønske om å drive bærekraftig og være påpasselig med at det ikke kommer inn for eksempel krepsepest i lokaliteten, mener Johnsen.

Ingen kreps mindre enn ni og en halv centimeter

Forskeren kaller dette beskatning av bestanden.

Det kan for eksempel bety å kaste ut igjen de minste krepsene for å gi dem mulighet til å vokse seg store til neste sesong, og for at de skal reprodusere seg.

Krepsen blir kjønnsmoden når de er seks til åtte centimeter lange. Da kan det være et beskatningstiltak å slippe ut igjen de som er under ni og en halv centimeter.

Beskatning kan også bety begrensninger på antall kilo kreps som er tillat å fiske per år.

– Fangst blir i utgangspunktet ikke sett på som en trussel mot bestanden. Hardt fiske kan i aller høyeste grad påvirke tetthet og bestandsstruktur, men er ikke ansett å kunne utrydde en bestand, sier Johansen.

– Dette er til en viss grad selvregulerende, da en tynnere bestand er av mindre interesse å fiske på.

Slik får krepsen det bedre

Siden den dyrebare edelkrepsen er såpass truet i dag, jobber forskere fra Sverige og Norge med å gjøre det lettere for dem å overleve.

– Forholdene til edelkreps kan bedres på ulike måter. Som nevnt tidligere er det viktig at vi ikke mister flere bestander som følge av ulovlig utsetting av signalkreps og spredning av krepsepesten, forteller Johnsen.

Andre tiltak kan være å forbedre kvaliteten på vannet, for eksempel ved å tilføre kalk til sure og kalkfattige elver og innsjøer. Det kan også være å gjøre det lettere for krepsen å skjule seg, for eksempel ved å legge ut steingrupper, ifølge Johnsen.

– Har du noen råd eller tips til folk som skal krepse i år?

– Les nøye gjennom hvilke regler som gjelder for lokaliteten du krepser i og vær nøye med og ikke flytte utstyr mellom lokaliteter før det er desinfisert, sier Johnsen.

– Hvis du skal bruke fisk som åte, skal fisken være fanget i lokaliteten du krepser i, sier han.

– Og husk at minstemålet er ni og en halv centimeter.

------------

Artikkelen er oppdatert med riktig minstemål på kreps som kan fanges, nemlig ni og en halv centimeter.

Referanser:

Stein Ivar Johnsen mfl.: Nasjonal overvåking av edelkreps og spredning av signalkreps - presentasjon av overvåkingsdata og bestandsstatus – oppdatert 2020. NINA Rapport

Stein Ivar Johnsen mfl.: Signalkreps (Pacifastacus leniusculus) i Norge. NINA Rapport, 2021