Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Lymfocyttene, en type hvit blodcelle, til denne fisken er farget blå på dette bilde. Rundt dem ser vi "Saturns ringer": Et protein som motvirker virus i kroppen. (Foto: Jacob Torgersen/Nofima Marin)
– Dette er et håndverk, ikke bare forskning, sier Jacob Torgersen.
Han er forsker ved Nofima Marin på Ås, og arbeider til daglig med å ta bilder av de ørsmå delene av laksen og annen fisk. Det kan være celler, proteiner, fettvev og alle andre mulige deler, og målet er at forskerne skal forstå hva som skjer inne i fisken.
Da kan de vite hva som for eksempel får fisken til å vokse raskere, eller smake bedre.
En verktøykasse
Torgersen og kollegene er problemløserne for å finne ut hvordan man skal se de forskjellige endringene i fisken.
– Med mikroskoper kan vi gå inn i fisken og se hva slags celler som er der inne, hva de gjør, og ikke minst hvordan de forandrer seg hvis vi endrer betingelsene for fisken, forklarer Torgersen.
Torgersen, som egentlig er molekylærbiolog, sier han også iblant føler seg som en håndverker.
– Vi har masse forskjellige problemstillinger, og da må jeg vite hvilke verktøy jeg har i kassen min som jeg kan bruke til å se på nettopp det problemet, forklarer Torgersen.
Jacob Torgersen arbeider til daglig med å ta bilder av de bitte, bitte små delene av forskjellige typer fisk. (Foto: Preben Forberg)
Titter du nærme på en laks, er det nemlig ikke lett å skille den ene cellebiten fra den andre. En løsning da er å farge de ulike delene med forskjellige farger.
– Et vev er ikke homogent men består av masse forskjellige celler og vevstyper, påpeker Torgersen.
– Hvordan farger jeg nettopp denne typen celler så bare den blir rosa og ingenting annet, hva er den beste teknikken for å oppdage sammenhengen mellom dette proteinet og blodcellene rundt? Det er slike spørsmål vi arbeider med.
Fra tarm til hjernecelle til feite fisker
– Her har du for eksempel en fisketarm, forteller Torgersen:
Går du tett nok inn, og bruker flotte farger, blir det vanskelig å gjette at dette er en i utgangspunktet slimete tarmtott fra en laks. (Foto: Jacob Torgersen/Nofima Marin)
– Maten går forbi, så går den inn i ”vika”, så tas den opp og transporteres inn.
Et annet av Torgersens bilder viser en syk mitokondrie, altså en syk versjon av cellenes kraftverk, der energien cellen trenger for å leve lages av det laksen spiser. En laksemitokondrie skal egentlig være rundt og kompakt, men disse har fått en mer langstrakt, spaghettiaktig form.
Annonse
De rødoransje lange trådene er syke mitokondrier, som har filtrert seg sammen på grunn av for mye plantefett i laksematen. (Foto: Jacob Torgersen/Nofima Marin)
– Laksen i Norge i dag er nesten vegetarianer, for maten de får består for det meste av plantefettsyrer. Her har vi farget mitokondrier i cellene, og så gitt den en plantefettsyre og sett hvordan det påvirker både kvaliteten på fisken, og også helsa dens, sier Torgersen.
– Når de strekker seg på denne måten, er det et tegn på at cella ikke er helt lykkelig.
– Det er morsomt, det er både biologi og håndverk, og så blir det også litt kunst, avslutter forskeren.
De røde feltene i bildet viser nye nerveforbindelser i hjernen til en fisk. Koblingene binder sammen cellene, som er farget i blått. (Foto: Jacob Torgersen/Nofima Marin)
Fettvev består av store celler, som blir større hvis fisken spiser feit mat. Det er det som skjer når vi blir tykke - vi får flere og større fettceller i vevet. Det røde viser nerveganger i fettvevet. (Foto: Jacob Torgersen/Nofima Marin)
