Mange innsjøer som dette i Norge, Sverige, Finland og flere andre steder i verden er blitt brunere de siste årene. (Foto fra forskningsartikkelen)
Mange innsjøer som dette i Norge, Sverige, Finland og flere andre steder i verden er blitt brunere de siste årene. (Foto fra forskningsartikkelen)

Innsjøer blir stadig brunere, men fisken bryr seg lite

Gode nyheter for bekymrede fiskere: Det som kalles «bruning» av innsjøer påvirker fisken mindre enn forskere tidligere har trodd.

Published

Det er forskere ved Umeå universitet i Sverige som i en studie har sett på hvordan fisk påvirkes når vannet de svømmer i blir mørkere.

Også tidligere har forskere studert det samme, og funnet at fisk påvirkes overraskende lite av brunere og mørkere vann. Det nye i Umeå-forskernes studie er at de nå har funnet en interessant sammenheng.

Over hele verden

Fyller du et glass med vann fra en innsjø, vil du i de fleste tilfeller se at vannet er en anelse gult eller brunfarget.

Både i Norge, Sverige, Finland og i en rekke andre land er vann i innsjøer blitt stadig brunere.

Det er humus – organisk materiale fra jord – som gjør vannet blir brunt.

Mindre sur nedbør

Årsaken til den økte «bruningen» av innsjøer er blant annet renere luft.

Dette ble noen år tilbake påvist av forsker Helen de Wit og kolleger ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og samarbeidene institusjoner i Sverige og Finland.

Svovelutslipp fra industrien i form av sur nedbør påvirker nemlig oppløsningen av organisk materiale i jord – og hvor lett humus finner veien til innsjøer. Når vann nå blir brunere, er det en tilbakevending til en tilstand som var før vi begynte å slippe ut så mye forurensning i naturen.

Mindre svovelutslipp og renere natur fører altså til at vann blir brunere.

Vann fra innsjøer med lav, middels og høy konsentrasjon av humus. I mange innsjøer blir vannet stadig mørkere. Vannet blir ikke farlig å drikke, men kan få en svak smak. (Foto fra forskningsartikkelen)
Vann fra innsjøer med lav, middels og høy konsentrasjon av humus. I mange innsjøer blir vannet stadig mørkere. Vannet blir ikke farlig å drikke, men kan få en svak smak. (Foto fra forskningsartikkelen)

Mer nedbør

Men også mer nedbør har bidratt til å gjøre vanner brunere, advarer forskerne. Og det har igjen sammenheng med mer CO2 i lufta og global oppvarming.

Også dette har nordiske forskere sett nærmere på:

– Vi har vist at det er en påfallende positiv sammenheng mellom konsentrasjoner av humus og nedbør, sier Helen de Wit i en artikkel på NIVA sin nettsider.

– Mer nedbør betyr rett og slett mer humus i vann, og dette er spesielt tydelig i områder med høye humuskonsentrasjoner.

Matproduksjon

– Det finnes mange gode grunner til at miljøforskere forventet at bruningen skulle minske fiskepopulasjonene, sier forsker David Seekell ved Umeå universitet.

Når vannet blir mørkere, er det mindre lys som trenger ned til bunnen – og fotosyntesen og matproduksjonen i innsjøer reduseres. Dessuten blir det mindre oksygen i vannet og vanskeligere for fisken å puste.

Likevel har altså verken forskere i Umeå eller andre steder registrert noen vesentlig variasjon i fiskebestandene, enten vannet blir klarere eller brunere.

Vet nå sammenhengen

Etter å ha studert fisk og fargen på vannet i 16 innsjøer i Nord-Sverige har Umeå-forskerne funnet ut sammenhengen.

Det er bare om innsjøer er grunne, det vil si at de har gjennomsnittsdybde på 2-3,5 meter, at bruning kan ha noen innflytelse på fiskebestanden.

De fleste innsjøer har en større gjennomsnittsdybde enn dette. Da påvirkes ikke fisken av at vannet blir brunere.

Kilder:

David Seekell m. fl: «Lake morphometry moderates the relationship between water color and fish biomass in small boreal lakes», Limnology and Oceanography, juli 2018. Artikkelen.

Helen de Wit m. fl: «Current Browning of Surface Waters Will Be Further Promoted by Wetter Climate», Enviromental Science & Technology, 2016