Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Varmere klima og mer nedbør endrer ferskvannet vårt. Endringen kan sees både med satellitter og med det blotte øye.
– Dette er en pågående endring som foregår relativt raskt. Endringene kan bli ganske dramatiske, sier Anders G. Finstad, forsker ved NINA i Trondheim.
Brunere ferskvann får konsekvenser både for drikkevann og fiskebestander.
Nedbørsfelter blir grønnere
Den direkte påvirkningen som klimaendringer har på ferskvann – med høyere gjennomsnittstemperatur og økt nedbør – er mer vann, varmere vann og mindre vinteris.
De mer indirekte effektene av klimaendringene kan bli mer alvorlige, mener forskeren.
– Landskaper i nedbørsfeltet rundt innsjøer og elver ”grønnes” stadig mer. Det gjør igjen at det kommer stadig mer næringsstoffer ut i ferskvannet, med de ulike konsekvenser det får for vannet, sier Finstad.
Atnsjøen i Hedmark
Han jobber med et prosjekt hvor forskerne ved NINA har fulgt Atnsjøen i Hedmark. Forskerne har satellittbilder av vegetasjon i nedbørsfeltet siden 1980-tallet, og NINA har selv målt biologien i sjøen siden 1999.
– Atnsjøen er i utgangspunktet en næringsfattig innsjø. Men vi registrerer at den blir stadig brunere med dårligere sikt ned i vannet. Dette sammenfaller med at nedbørsfeltet rundt Atnsjøen er blitt grønnere med mer biomasse. Og stadig mer organisk karbon finner veien ut i sjøen.
Forskerne mener at den samme utviklingen kan foregå over store deler av Norge, selv om det helt sikkert er regionale forskjeller.
I Norge er det aller meste av drikkevannet vårt overflatevann hentet fra innsjøer og elver. Brunere vann får konsekvenser for vannkvaliteten. Det betyr i neste omgang dyrere vannrensing for kommunene.
Endret økologi
– Også økologien i vannet kan bli sterkt påvirket. Mer næringsstoffer og mer brunfarge påvirker ikke minst fisken.
I veldig næringsfattige innsjøer, som stort sett ligger i høyden, kan effekten på fiskebestandene bli positiv.
Men i lavereliggende innsjøer blir effekten negativ, fordi mørkere vann bremser sollyset og dermed primærproduksjonen i vannet. Lysmangelen gjør sånn at det blir mindre fisk.
Forskerne ser at dybden på innsjøer også har stor betydning.
I grunne innsjøer fører en viss økning i karboninnholdet til at det blir mer fisk. I dype innsjøer fører mer organisk karbon umiddelbart til en reduksjon i fiskebestanden.
Annonse
Doktorgrad om brunt vann
Ved Biologisk Institutt på Universitetet i Oslo har Søren Larsen skrevet en doktorgradsavhandling på bruning av vann i Norge.
Hans konklusjon er også at klimaforandringer fører til en drastisk økning i mengden organisk karbon i innsjøer.
Derfor går vi mot en framtid med stadig brunere vann.
Larsen har kombinert en rekke fagfelter i forskningen sin – blant annet biogeokjemi, limnologi og statistikk – og han fant klare sammenhenger mellom endringer i innsjøer og forutgående endringer i nedbørsfeltene rundt innsjøen.
Avhandlingen hans viser også at mer vegetasjon i nedbørsfeltet rundt en innsjø, er den klart viktigste årsaken til endringer i mengden av organisk karbon i innsjøen.