Forskere nærmer seg flere svar om dette merkelige dyret.

Hvor har den sex etter å ha levd i mellom 100 og 150 år?

Skjer det på et helt spesielt sted i Lofoten? Eller skjer det et sted langt ute i Atlanterhavet sør for Island?

Hvor føder den barna sine?

Det er blitt fanget to millioner håkjerringer. Men bare en eneste gang har noen kommet over denne haien med barn i magen.

Masse vi fortsatt ikke vet

– Det er fortsatt veldig mye vi ikke vet om denne dyphavshaien, bekrefter Jørgen Schou Christiansen til forskning.no.

Han er en av flere danske forskere med tilhold på norske, grønlandske og danske forskningsinstitusjoner som forsøker å finne ut mer om et av havets mest mystiske dyr.

Christiansen kommer opprinnelig fra Grønland. Han har akkurat pensjonert seg fra jobben som professor i arktisk og marin biologi ved UiT – Norges arktiske universitet i Tromsø.

– Vi vet ikke hvor mange unger en håkjerring kan få. Vi vet fortsatt veldig lite om bestandsstørrelsen. Vandringsmønsteret dens er også nesten helt ukjent for oss.

Men at håkjerring kanskje kan bli så gammel som 400 år, er ikke så rent lite å ha funnet ut, påpeker Christiansen.

– Det er jo en solid rekord blant virveldyrene.

Bak dette oppsiktsvekkende funnet lå det svært original forskning. Den var basert på atombombene Sovjetunionen og USA sprengte på 1950-tallet. Mer om det lenger ned.

LES OGSÅ

Nye funn: Forskere har avslørt eldgamle maya-byer i jungelen

Beveger seg veldig sakte

Haiene ble til for rundt 450 millioner år siden.

De oppsto lenge før dinosaurene begynte å rusle rundt. Eller trær begynte å vokse.

Håkjerring (Somniosus microcephalus) tilhører en familie av haier som dukket opp for over 100 millioner år siden og som på engelsk kalles sleeper sharks.

Den inntil 5,5 meter lange og noen ganger mer enn ett tonn tunge fisken, svømmer vanligvis rundt i en hastighet på litt over en kilometer i timen. Det er en tredel av et menneskes gangfart.

Håkjerring har fryktelig god tid.

Likevel mener forskerne nå at fisken i løpet av noen måneder kan bevege seg over hundrevis og tusenvis av kilometer.

Kanskje drar noen av disse dyrene jorda rundt.

Sluker sel levende

Julius Nielsen er en av dem som overtar stafettpinnen etter Christiansen.

Han er også dansk, har vært forsker i Tromsø og deretter arbeidet ved Grønlands Naturinstitut i Nuuk. Nå har han tatt med seg håkjerring-forskningen videre til Naturhistorisk museum i København.

– Håkjerringens alder en ting. Men vi er også opptatt av hva den spiser, forteller Nielsen til forskning.no.

For hvordan kan en håkjerring i det hele tatt skaffe seg mat – når den er så treig?

En hypotese har vært at denne haien utelukkende er en stor «søppelkasse». At den kun har døde dyr og åtselrester på menyen.

Men hvordan kan vi da forklare at fiskere finner hele seler, som tilsynelatende nylig har vært levende, inne i magen på dyret?

Det gjør kanskje ikke saken bedre for haien at den neppe har et særlig velutviklet syn. Veldig ofte henger det en hvit parasitt ut av haiens øyne. Noen forskere mener at dette hindrer haien i å kunne se. Men Nielsen påpeker at noe slikt gjenstår å bevise vitenskapelig. Han legger til at det ofte er helt mørkt på de dypene haien lever. Så synet har den uansett ikke så veldig mye bruk for.

En hypotese er at haien er i stand til å svømme så stille framover, uten en eneste lyd, at den under vann kan komme seg helt innpå torsk og sel.

– Da åpner den bare munnen raskt og lager et undertrykk inne i munnen, forklarer Nielsen.

– Sånn kan hele seler forsvinne ned i magen på haien.

Et veldig spesielt dyr

– Husk at håkjerring er et veldig spesielt dyr.

Skal vi nå lære noe mer om dette dyret, så må vi kunne følge det fra sted til sted i havet, sier Nielsen.

– I dag er det for eksempel helt ukjent for oss hvor håkjerring føder ungene sine.

Nielsen forteller om en hypotese som sier at dette skjer i et område i Atlanterhavet, sør for Island.

Så langt er forskerne rimelig sikre på at haien kan bevege seg over hundrevis og tusenvis av kilometer i Atlanterhavet, i løpet av noen måneder.

– Men hvor de kjønnsmodne hunnene og hannene møter hverandre etter å ha ventet i over hundre år, det er fortsatt et åpent spørsmål.

Var mellom 272 og 512 år gammel

Det var Julius Nielsen som i doktorgraden sin i 2017 kunne slå fast at håkjerring – greenland shark på engelsk – må være verdens eldste virveldyr. Forskningen ble til artikkel i det kjente forskningstidsskriftet Science.

Bak den svært originale forskningen lå det et samarbeid mellom forskere ved Universitetet i Tromsø, Grønlands Naturinstitut, Københavns Universitet, Aarhus Universitet, Indiana University South Bend og University of Oxford.

Ved hjelp av spor fra atomprøvesprengninger på 1950-tallet, funnet inne i øyet på til sammen 28 håkjerringer, kunne Nielsen og kolleger slå fast at det aller eldste av disse dyrene måtte være et sted mellom 272 og 512 år gammelt.

Derfor er det ikke usannsynlig at en håkjerring kan bli iallfall inntil 400 år gammel.

Uansett hvilken alder forskerne fant som er riktig, så er dette en solid rekord blant større dyr.

Tidligere har man regnet skilpadder og grønlandshvaler som verdens eldste virveldyr.

– Det var et estimat

Nielsen er i dag nøye med å understreke at han ikke har slått fast som helt sikkert at en håkjerring kan bli 400 eller kanskje 500 år gammel.

Det var nemlig dette medier verden rundt fortalte for fem år siden, etter at Science-artikkelen ble utgitt.

– Det var et estimat vi gjorde.

– Det vi vet, er at denne haien kan bli hundrevis av år gammel. Men om den blir 200, 300 eller 400 år gammel vet vi fortsatt ikke sikkert.

– Med de metodene vi har tilgjengelige i dag, er det vanskelig å lage aldersestimater som er mye mer presise enn dette. Men det kan godt være at håkjerringens aldersestimater blir forbedret i fremtiden, sier dansken til forskning.no.

To millioner dyr fanget

Nok et håkjerring-mysterium handler om hvorfor det tilsynelatende er så mange av disse haiene. Spesielt mange er det rundt Grønland.

Forskerne har beregnet at det i løpet av de siste 50 årene er blitt fanget flere enn to millioner håkjerringer bare rundt Grønland.

Mange er blitt fanget som bifangst i forbindelse med annet fiske. Eller som råstoff til danskenes «Trekroner tran», en lampeolje som ble brukt til å lyse opp danske og grønlandske hjem

Men hvordan kan et dyr som venter i 100 år med å få unger, motstå et så stort fangsttrykk fra mennesker?

Hvorfor er ikke håkjerring blitt nesten utryddet?

LES OGSÅ

Slik blir romåret 2023

Bare ett eneste dyr er funnet med unger

Her er hypotesen at når håkjerringa først får barn, så føder hun en masse unger.

Men selv om det er blitt fanget mye håkjerring opp gjennom årene, så er det sjelden at noen har dratt opp en gravid håkjerring. Ungene må altså bli født helt andre steder enn ved Grønland og Norge.

Størrelsen på de gravide hunnene som er funnet– nesten 4 meter – og kunnskapen om hvor sakte håkjerringa vokser, er det som gjør at forskerne kan konkludere med at dette dyret ikke har sex før det er minst 100 år gammelt og trolig helst 150 år.

Bare en eneste gang har noen sett en håkjerring med barn i magen. Den hadde ti fostre.

– I mange år trodde man derfor at fisken fikk rundt ti barn om gangen, forteller Julius Nielsen.

– Men nå spekulerer vi på om disse ungene bare var en liten del av en mye større graviditet.

Vil radiomerke 40 haier

Arbeid gjort av forskere på Grønland peker nå i retning av at håkjerringa, når den først får fart på kjønnslivet sitt, får hundrevis av unger hver gang den blir gravid.

Det er i så fall en rekord i haiverdenen det også.

Slik kan det bli mulig å forklare hvordan et dyr kan vente i over 100 år med å ha sex. Og at den kan overleve å bli fanget i stort antall.

Nå samarbeider forskere på Grønland, i Tromsø og i København om å radiomerke 40 håkjerringer som skal følges med satellitter.

Finner de ut hvor denne mystiske dyphavshaien parrer seg?

Og hvor den føder de levende ungene sine?

Jakter på håkjerringas DNA

Ved Norges fiskerihøgskole på universitetet i Tromsø sitter forskeren Kim Præbel. Også han er dansk.

Præbel jakter på håkjerringas hemmeligheter fra en litt spesiell vinkel, nemlig gjennom dens DNA.

Fra haiens arvestoff kan det komme flere spennende forskningsresultater framover, varsler han. Mye av dette kan Præbel ennå ikke fortelle om, siden forskningen ikke er publisert.

– Men det handler om at denne fisken lever så lenge. Da er det også ganske interessant å studere dens DNA, sier han til forskning.no og kommer med en liten avsløring:

– DNA fra håkjerring langs kysten av Norge viser en helt annen genetisk struktur enn det vi hadde forventet oss.

Kan svømme fryktelig langt

– Vi har blant annet funnet en håkjerring i Norge som genetisk har mer til felles med håkjerringer i Vestgrønland og Canada enn den har med andre håkjerringer i Norge.

– Hvorfor er det slik? spør forskeren.

Og antyder selv et svar.

– En håkjerring kan i prinsippet svømme flere ganger rundt jorda i løpet av livet sitt, selv om den svømmer veldig sakte.

Har hele jorda som hjem

– Dette dyret kan ha hele jorda som hjem, tror Præbel.

Det mener DNA-forskeren at muligens setter avtrykk i dyrets gener.

– Dyr som lever i hundrevis av år, kan antakelig ha en helt annen rommelig oppfatning av livet enn andre dyr.

Det har vært vanlig å tenke på somniosus-haiene, sleeper sharks på engelsk, som fem-seks ulike arter av haier. Disse artene lever på ulike steder som i Middelhavet, nede ved Antarktis, i Stillehavet, i dyphavet utenfor Japan og oppe hos oss i Nord-Atlanteren.

– Nå som vi begynner å undersøke disse haiene sitt DNA, så finner vi at «arter» hjemmehørende i for eksempel Stillehavet, også streifer rundt ved Svalbard og resten av Nord-Atlanteren.

Hva innebærer det?

Er det virkelig ulike arter hai?

Præbel forteller at forskerne nå også har kommet over et unikt sted hvor det er observert kjønnsmodne hunner og hanner på samme tid.

Det er i en fjord i Lofoten.

Kim Præbel lover oss mye spennende forskning på håkjerring framover.

Her er en video fra da forskerne møtte håkjerringa:

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Kilder og referanser:

Julius Nielsen: «Grønlandshajen – Arktis’ oversete, men betydningsfulde rovdyr», Tidsskriftet Grønland, nr. 2/2021:

Julius Nielsen: «The Greenland shark (Somniosus microcephalus) Diet, tracking and radiocarbon age estimates reveal the world’s oldest Vertebrate», PhD thesis, Universitetet i København, november 2017

Julius Nielsen m.fl: «Eye lens radiocarbon reveals centuries of longevity in the Greenland shark», Science, 2016

Science: «Greenland shark may live 400 years, smashing longevity record», august 2016

LES OGSÅ

Verdens eldste runer er funnet ved Tyrifjorden