Piraja bjeffer

Ny forskning avslører at pirajaer kommuniserer med bjeffing og tromming. Og at de ikke går av veien for å bite forskere i fingrene.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Rødbukpiraja. (Foto: Gregory Moine/Wikimedia Commons)

Hva sier fisken?

Spørsmålet er kanskje litt overraskende for de fleste, men nyere forskning viser faktisk at de vannlevende vesenene også kan kommunisere med lyd. Les for eksempel om hvordan silda snakker med promp

Og nå er det altså den skumle pirajaen som er blitt utsatt for vitenskapelig sniklytting, i regi av en forskertrio fra University of Liège i Belgia. De var i utgangspunktet ikke så overrasket over at fiskene lot seg høre.

- Du trenger bare å løfte dem opp og så lager de lyd, sier Eric Parmentier i en pressemelding.

Det var imidlertid slett ikke klart hva fiskene bruker lydene til i dagliglivet. Dette fikk forskerne til å installere både mikrofon og kamera i akvariet til en liten gruppe rødbukpirajaer (Pygocentrus nattereri).

Bjeff, bom, knirk

Resultatene viste at pirajaene stort sett holdt munn, men at de brukte tre ulike lyder i forskjellige situasjoner.

Dersom fiskene utfordret hverandre til kamp, satte de i å gneldre med de samme lydene som forskerne hadde hørt da de løftet dyra: en slags blanding mellom et bjeff og en promp.

Når pirajaene jaget hverandre brukte de i stedet raske trommelyder. Men hvis de virkelig satte tenna i en sidemann, hørtes en lav knirkelyd fra selve kjevene til den fryktede fisken.

Det var likevel ikke munnen som stod for all vokaliseringa. I stedet bruker pirajaene spesielle muskler til å lage vibrasjoner i svømmeblæra – ei luftfylt boble som gir fiskene oppdrift i vannet.

Ble bitt

Siden 1970-tallets legendariske Piraya-filmer har nok mange hatt inntrykk av at et bad med pirajaer vil redusere selv Arnold Schwarzenegger til et sørgelig skjelett på tre minutter.

I virkeligheten lever fiskene vanligvis som fryktsomme åtseldyr. Men helt trygg bør man kanskje ikke føle seg, skal vi tro erfaringene til Parmentier og kollegaen Sandie Millot.

- Vi var begge innom sykehuset fordi vi ble bitt, og Sandies finger ble nesten kuttet i to, innrømmer Parmentier.

Hvorvidt fingergnafsinga var et forsøk på å spe på kosten eller et svar på invasjonen av privatlivet i akvariet, sier såga ingenting om.

Referanse:

S. Millot, P. Vandewalle, E. Parmentier, Sound production in red-bellied piranhas (Pygocentrus nattereri, Kner): an acoustical, behavioural and morphofunctional study, Journal of Experimental Biology, 2011, vol 214, s 3613-3618.

Powered by Labrador CMS