Hvordan unngår man som liten fisk å bli spist der det ikke finnes gjemmesteder? Jo - denne dragefisken klarer seg godt fordi den går i ett med omgivelsene på havets bunn.
Hvordan unngår man som liten fisk å bli spist der det ikke finnes gjemmesteder? Jo - denne dragefisken klarer seg godt fordi den går i ett med omgivelsene på havets bunn.

Denne fisken går i ett med skyggene på havets dyp

Fisken er så sort at den forsvinner i mørket. Det er en fordel når den skal gjemme seg fra andre rovfisk.

Publisert

Den lille, sorte dragefisken bor på så dypt vann at den er utenfor sollysets rekkevidde. Noen rovfisk løser utfordringen ved å være selvlysende. Det er nyttig i jakten etter mat på havets bunn.

Desto farligere er det å være en liten dragefisk og et potensielt bytte. Men dragefisken har funnet sitt motsvar til de selvlysende egenskapene noen organismer har: Den er såkalt ultra-sort. Dragefisken sluker lyset.

Vanskelig å fotografere

Et forskerteam fra USA har undersøkt denne egenskapen nærmere i en ny studie publisert i Current Biology.

Forskerne brukte nett til å hente opp 39 ulike sorte fisk som svømte på opptil 1,5 kilometers dyp.

Til sammen fant de 16 fiskearter med den samme egenskapen som dragefisken. Fellestrekket er den ultra-sorte huden som absorberer minst 99,5 prosent av lyset som treffer dem. Den gjør at de går nærmest i ett med mørket og skyggene.

Hvor mye lys huden til fiskene reflekterte ble testet med et spektrometer. Et spektrometer er kort fortalt et instrument som er laget for å analysere lys.

Har du sort mobiltelefon, sort genser eller sort hår? Sortfargene vi omgir oss med til daglig er ingenting sammenlignet med de ultra-sorte fiskene. Sortfargen deres er omtrent 20 ganger sortere og mindre reflektiv.

Det var også forskjell på sorte fisk og fisk med ultra-sort hud.

Hemmeligheten ligger i hudcellene

Hemmeligheten bak den merkelige egenskapen ligger i noen små pigmentsekker i fiskens hudceller.

Disse pigmentsekkene kalles melanosomer, og forskerne bak studien undersøkte disse på mikroskopisk nivå. Hos fisk med ultra-sort hud har melanosomene en annen oppbygning og utforming enn hos andre sorte fisker, ifølge en pressemelding fra Duke University.

Hos normalt sorte fisker var de små og perleformede, mens hos ultra-sorte var de både større og mer avlange.

Melanosomer består av stoffet melanin, som både ultra-sorte fisk og fisk med normal sortfarge har i huden. Det er det samme stoffet som farger huden til oss mennesker.

Melanosomene satt også mye tettere hos de ultra-sorte fiskene, slik at disse hadde et mer heldekkende lag av sort farge. Hos normalt sorte fisk sitter melanosomene mindre tett, slik at de har pigmentløse «hull».

Hud som en tyggisball-maskin

Forskerne brukte datamaskiner for å teste hva slags form på melanosomene som var aller mest effektivt for å reflektere minst mulig lys. De fant ut at formen melanosomene hadde hos fiskene med ultra-sort hud var optimal.

Hovedforfatter av studien, Alexander Davis, beskriver i pressemeldingen hvordan huden til en ultra-sort dragefisk er bygget opp:

– Som en knøttliten tyggisball-maskin, der alle ballene er av akkurat riktig størrelse og form for å fange lys inne i maskinen, forklarer han.

Forskerne hadde problemer med å fotografere de ultra-sorte fiskene. Detaljene forsvant.

– Det spilte ingen rolle hvordan man satt opp kamera eller belysning. De bare slukte alt lyset, sier forsker og zoolog Karen Osborn i pressemeldingen.

Forskerne tror studien på den ultra-sorte huden kan lære oss mer om hvordan vi kan utvikle lys-fangende materiale som kan brukes i alt fra solcellepaneler til teleskoper i fremtiden.

Men funker den spesielle kamuflasjedrakten til dragefisken i praksis? Joda - det er nok forskjellen på å spise og å bli spist, mener forskerne bak studien.

Referanse:

Davis, A.L. m.fl: Ultra-Black Camouflage in Deep-Sea Fishes. Current Biology. (2020) DOI: 10.1016/j.cub.2020.06.044