– Der står kvernen på havsens bunn og maler den dag i dag, og derfor er det sjøen er salt.

Slik åpnet Nils Gunnar Kvamstø, administrerende direktør for Havforskningsinstituttet havtalen 2023 om havets tilstand. Han viste til eventyret Kverna som står og maler på havsens bunn. 

– Det er ikke vanskelig å forstå at folk opp igjennom tidene har undret seg hvorfor sjøvannet er salt og over andre naturfenomener. Menneskene har alltid lett etter forklaringer. 

Vi trenger ikke ty til eventyr lenger, sa Kvamstø. I dag samler vi kunnskap, forsker og finner svar. Spørsmålet er heller hva vi gjør med kunnskapen, fortsatte han. 

– Jeg mener at vi forskere ikke er gode nok i å la kunnskapen få praktisk nytte. Vi bør i langt større grad agere med politikken i de store spørsmålene. 

Spøkelsesfiske 

På havets bunn ligger det tegner som fisker og fisker, fortsatte Kvamstø. 

– Noe av det som har gjort sterkt inntrykk på meg det siste året er resultatene av vårt omfattende prosjekt på spøkelsesfiske. 

Spøkelsesfiske er når tapte fiskeredskaper blir liggende på bunnen og fanger og dreper dyr. Tegner og garn som tapes blir liggende og fange hummer, krabber og fisk i år etter år. 

Nordmenn mister rundt 15.000 hummerteiner i året, har Havforskningsinstituttet anslått. 

– Spøkelsesfiske påfører marint liv store lidelser, sa Kvamstø. 

Nærmest umulig å rydde opp

Forskere ved Havforskningsinstituttet (HI) har ryddet og undersøkt spøkelsesfiske i sør og i øst. 

I løpet av prosjektet har de funnet ut at det nærmest er umulig å rydde områder der mange fortsatt fisker. Påfyllet kommer raskere enn det en klarer å ta opp. 

Det populære redskapet skotteteinen er verst, og det vanligste offeret er taskekrabbe. Sårbare bestander av hummer og torsk havner også ofte i fellene. 

De tapte redskapene tar opp mye plass på havbunnen. Det skrev HI i to tidligere saker, her og her. 

– Kan en like godt da bare gi opp? Nei. Vi har alle muligheter til å redusere problemet med spøkelsesfiske: Vi kan ta bedre vare på utstyret vårt, mye handler om bevisstgjøring. Mister vi mindre, blir problemet mindre, sa Kvamstø.

Se råd fra HI om hvordan unngå å tape teiner her. 

Forskningsprosjektet på spøkelsesfiske utvides nå til vest og forlenges med tre år, fortalte Kvamstø.

Kysttorsken sliter fortsatt 

Havtalen ble holdt torsdag på FNs internasjonale dag for verdens hav, den 8. juni. Årets tale er en femte i rekken hos Havforskningsinstituttet og handler om havets helse og produktivitet.

Kvamstø nevnte vurderinger som er gjort av HI, om sårbare områder, risikovurdering for fiskeoppdrett og risikokart for kysten. 

Han trakk frem fire problemer langs kysten. 

• Kysttorsken har slitt lenge og gjør det fortsatt. Tiltak i Oslofjorden har ikke hatt effekt. 
• Hummerbestanden har gått ned med 92 prosent på 90 år.  
• Fremmedarter som stillehavsøsters, havnespy og pukkellaks har fått fotfeste på grunn av menneskelig aktivitet. 
• Vann i de dype fjordbassengene skiftes sjeldnere ut enn før, noe som gir dårligere miljøforhold. 

Det finnes også gode nyheter. 

Kvamstø nevnte at det ble funnet godt med tobis i sjøfuglenes matfat ved Runde på et testtokt. Det går bedre med pigghåen, en hai som tidligere var overfisket. Samt at forskning viser at kystfiskeriet kan sikre behovet for viktige næringsstoffer ved en matforsyningskrise. 

Klimaendringer og gruvedrift 

Lenger ut i havet er det andre utfordringer.

– I arktiske strøk skjer klimaendringene raskest og de er merkbare her og nå, sa Kvamstø. 

I nord er fiskerisamarbeidet med Russland blitt mer anspent. Samtidig er det viktig som aldri før med en felles økosystemforvalting av havområdene i nord, sa Kvamstø.

Videre flytter fiskebestander på seg på grunn av klimaendringene. Det skjer endringer i både nord og i sør.  

– Da forskere trålte i Polhavet helt opp til 87,5 grader nord, fant vi et flertall av mer sørlige organismer. Selv ikke Polhavet er et økosystem med bare arktiske arter – i alle fall ikke nå lenger. 

Gruvedrift under vann tegner seg som en ny mulighet for å hente ut viktige metaller.

– Her er kunnskapshullene store. Og det er ingen klar strategi for hvordan de skal fylles, sa Kvamstø.

For opptatt av å være nøkterne?

Kvamstø oppsummerte med at vi i dag vet mye om det som skjer i havet. Men at det at vi har kunnskapen, ikke er en garanti for at noe blir gjort. 

– Klimaendringene i havet. Naturkrisa. Pressede marine økosystemer og rødlista arter. Mikroplast og fiskeredskaper på avveie. Lista er lang over felt vi har gode data på, god forståelse av og tydelige trender for. 

Kvamstø mener at forskningen ikke agerer nok med politikken i de store spørsmålene.

– La oss gå i oss selv. Vitenskapelig baserte råd er den egentlige grunnen til at HI er til. Da må vi havforskere spørre oss: Bidrar vi til at kunnskap får praktisk nytte? Er vi altfor opptatte av å være frie og uavhengige, saklige og nøkterne? 

Kvamstø sa at han tillater seg å stille spørsmål ved det strenge skillet mellom vitenskap og politikk. Er mulig å gjøre mer og samtidig ha integriteten i behold? 

– Jeg sitter ikke med fasiten her. Men vi må i alle fall ikke ha berøringsangst for disse spørsmålene. 

les også

Hva er disse hullene på bunnen av Atlanterhavet?

les også

Forskere kritiserer mikroplast-studie

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.