I mars i år ble Norges Bank sin styringsrente for første gang i historien satt til 0 prosent. Dette var for å stimulere norsk økonomi under pandemien.

Renten bankene gir deg for å spare penger er omtrent den samme: Så å si ingenting.

Hvorfor så attraktivt?

I teorien skal lave renter på sparing i bank gjøre banksparing lite attraktivt.

Etter at Norge stengte ned i mars 2020 har likevel norske husholdningers bankinnskudd økt kraftig.

I perioden mellom april 2020 og februar 2021 var den årlige veksten i bankinnskudd helt oppe i 10 prosent. Da vi gikk inn i år to av pandemien avtok denne veksten noe, men den var fortsatt høy.

SSB sine analytikere tror den økte sparingen først og fremst skyldes at folk under pandemien fant så lite annet å bruke penger på.

I usikre tider betyr det nok også en del for folk at innskudd i norske banker på inntil to millioner kroner per innskyter per bank, er sikret via Bankenes sikringsfond.

Plasserte også masse penger i aksjer

Mediene har det siste året skrevet hundrevis av artikler om nordmenn som kaster penger etter aksjer på Oslo Børs.

At det skulle skje under en pandemi, var på ingen måte opplagt.

I krisetider hvor samfunnet stenges ned, kunne man like gjerne ha tenkt seg at folk ble usikre og trakk pengene sine ut av aksjer og aksjefond. Hadde du spurt en ekspert på området halvannet år tilbake, var det mest sannsynlig det hen ville ha fortalt deg at kom til å skje.

Aksjesparing regnes som mer risikabelt enn å sette pengene i banken.

91.000 flere ble aksjeeiere

Ved inngangen til pandemien i 2020 eide vanlige nordmenn om lag 5 prosent av aksjene på Oslo Børs.

Så falt aksjeverdiene med innpå 25 prosent bare i løpet første kvartal 2020.

Bunnen ble nådd 23. mars. Pandemikrisen førte til at mange solgte aksjene sine.

Så snudde det brått.

Plutselig strømmet investorene til børsen igjen. Ved utgangen av 2020 var det over 476 000 privatpersoner som eide børsnoterte aksjer, 91 000 flere personer enn året før.

Hjemmekontor gå aksjehopp

SSB sine finansanalytikere mener en mulig forklaring på hvorfor Oslo Børs ble så fryktelig populær i fjor, ganske enkelt handler om at så mange av oss satt på hjemmekontor i et nedstengt pandemisamfunn.

Vi fikk veldig god tid til å følge med på aksjer og aksjekurser.

Mediene fulgte opp. Under pandemien har norske medier antakelig skrevet mer enn noen gang tidligere om å investere i aksjemarkedet.

SSB peker i tillegg på at sparing i verdipapirer generelt er blitt enklere og mer tilgjengelig for flere.

På toppen av dette eksploderte interessen for nye «grønne» aksjer på Oslo Børs.

Interessen for aksjer blant vanlige nordmenn til tross, så har vi fortsatt mye mindre av pengene våre plassert i aksjemarkedet enn det svensker og dansker har.

I Norge er vi mange som eier vår egen bolig. Det er framfor alt der pengene våre plasseres.

Har mannen i gata spart mer?

Tallene viser at nordmenn har spart mer totalt. Men gjelder det mannen i gata?

– Det er ikke helt opplagt. Det kommer litt an på hvilken posisjon folk flest er i gjeldsmessig. Jeg vil anta det, men det må man undersøke nærmere, sier Espen Sirnes til forskning.no. Han er er førsteamanuensis ved Handelshøgskolen ved UiT.

Varig endring i spareadferd?

Vil vi få se en varig endring i nordmenns spareadferd etter pandemien?

Kombinasjonen av renter nær null, stor økonomisk usikkerhet og svært reduserte forbruksmuligheter ga utslag som SSB aldri tidligere har registrert i statistikkene sine.

SSB-analytikerne tror veksten i bankinnskudd mest sannsynlig vil avta i takt med at samfunnet åpnes mer opp.

– Det blir spennende å se hva som skjer, sier Espen Sirnes.

– Det er helt opplagt at det her har veldig mye å si for økonomien til veldig mange, for eksempel alle som har boliglån, sier Sirnes.

Norges bank tar hensyn

Sirnes er imidlertid sikker på at Norges bank tar hensyn til dette når de skrur opp renta.

– Vi har lært av finanskrisen – i alle fall bør man ha lært at det ikke er lurt å sette opp renta for raskt. Man bør vente til man ser effekten av det.

I den vestlige verden satte man renta raskt opp etter finanskrisen, forteller Sirnes.

– Man så at inflasjonen tiltok. Resultatet ble at folk ikke kunne betale. Jeg vil anta at man ønsker å unngå det denne gangen.

Fortsetter interessen for aksjesparing?

Økningen i aksjesparing henger sammen med at nordmenn blir rikere og får mer overskudd til å investere, sier Sirnes.

– Da er det naturlig at man setter mer kapital inn i aksjer. Det er sikkert noe som kommer til å fortsette.

Aksjer har hatt en implisitt inflasjonsbeskyttelse, forklarer han. Det er fordi selskaper tar hensyn til inflasjonen når de setter prisen på varer og tjenester. Om renta går opp, øker også inntjeningen og verdien av aksjene.

Gamle rikinger tjener mest

Om nordmenn fortsatt vil beholde en økt andel av sparepengene sine i aksjer gjenstår å se.

Tidligere i år skrev forskning.no om hvem det er som tjener mest penger på børsen – og hvem som tjener minst.

Kort oppsummert er det de mange unge og optimistiske investorene som tjener aller minst. Er du ikke spesielt velstående fra før, peker det også i retning av at du kan komme til å tape penger på aksjer. Iallfall om du satser på plukke de riktige aksjene selv.

En ekspert ville nok ha gitt deg råd om heller å sette langsiktige penger i ett eller flere rimelige indeks-aksjefond.

Det er nemlig de rike og erfarne investorene som over tid tjener klart mest penger på aksjer. Dette har finansforskere flere ganger sett i studier.

Det ble også bekreftet i en ny studie fra Oslo Børs som du kan lese mer om her:

Unge tjener minst penger på aksjer

Kilde:

SSB-analyse: «Endret spareadferd under pandemien», publisert 7. oktober 2015.